Fotoherbarium

Bakgrunnsstoff

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data Vis resultater

 Bakgrunnsstoff

 Læreplanmål

Fagstoff på Miljolare.no

Byens planteliv
Byer og tettsteder har ofte bare rester av naturlig vegetasjon. I bysentrum er mesteparten av trær og busker plantet. Noen planter greier å tilpasse seg byens betingelser og etablerer seg i sprekker i asfalten og ubebygde, åpne områder. Planter med god spredningsevne og evne til å tilpasse seg ferdsel og andre forstyrrelser vil greie seg best. Et annet karakteristisk trekk ved bymessige områder er det store innslaget av innførte arter.

Planteplankton i ferskvatn
Planteplankton er mikroskopiske eincella algar som svevar fritt i vatnet. Som hos andre planter fangar planteplanktonet det sollyset som trengst til fotosyntesen, ved hjelp av det grøne pigmentet klorofyll a.

Planteplankton i sjøen
Planktonalgar (=planteplankton) i sjøen er for det meste mikroskopisk små eincella organismar som svever rundt i vatnet. Dei har fotosyntese og kan med hjelp av energi frå sollyset lage nytt organisk materiale av karbondioksyd, næringssalt og vatn.

Planter i fjøra
Nesten alle algar veks i akvatisk miljø. I sjøen er dette den dominerande planteveksten. Det viktigaste skilnaden mellom alger og høgareståande planter er at algane ikkje er oppbygde i rot, stengel og blad.

Planter i og ved ferskvatn
Sump- og vassvegetasjonen er ein viktig del av det biologiske mangfaldet i innsjøar og elvar og tener som tilhaldsstad og skjul for smådyr og fiskeyngel. Vassplantene er også mat for fleire vassfuglartar, og fleire fuglar byggjer reir inne i sumpvegetasjonen.

Litteratur

Lid: Norsk Flora
Det norske samlaget, 2005.