Undersøkelser av jord og berggrunn

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Bli kjent med ikke-levende økologiske faktorer som jord- og berggrunnsforhold i et område
• Lære om jord og jordkvalitet
• Forstå betydningen av naturgrunnlaget for naturlig vegetasjon og for naturbruk
• Rette fokus mot vern av den mest produktive dyrkingsjorda

Aktuelle samarbeidspartnere

Lokale amatørgeologer, Kommunens planavdeling, Kommunens landbruksetat, Fylkesmannens landbruksavdeling, Norges landbrukshøgskole, Institutt for jord- og vannfag, Lokallag av Norges Naturvernforbund

Utstyr

• Skrive- og tegnesaker
• Spade
• Tommestokk
• Tre sikt, med maskevidde 16, 2 og 0,25 mm. (16 mm sikt kan unnværes)
• Målebeger til å måle opp 250 ml jord
• Målesylindre på 250 ml eller tilsvarende store reagensglass eller andre smale, rettveggete glass.
• Kamera

Bakgrunn

For å ta vare på mangfoldet av planter og dyr, må vi også ta vare på mangfoldet i omgivelsesbetingelser for planter og dyr. Jorda er en viktig del av dette naturgrunnlaget. Det er viktig å vite hvordan jordartene varierer og hvordan dette påvirker mangfoldet av planter og dyr.

Gjennomføring

Det er to hovedmåter å skaffe seg kunnskap om naturgrunnlaget på:

1. Noen opplysninger kan vi finne ved hjelp av kart, statistikk og andre registreringer som er gjort av andre. Det er viktig å vite hva som finnes i trykt form eller på internett av slike opplysninger og å kunne bruke dem.
2. Den andre måten er å undersøke sjøl: Grave og beskrive jorda, finne ut hva slags berggrunn det er, og beskrive terrenget.

Hva slags berggrunn er det på stedet?

Ta utgangspunkt i en eller et fåtall bergarter i skolens område og prøv å bli kjent med dem. Prøv å finne fram til navn på bergarter, mineralsammensetning, dannelsesmåte og egenskaper. Les mer om jordegenskaper og berggrunn og plantevekst. Både for berggrunn og løsmasser henger viktige egenskaper sammen med dannelsesmåte. Derfor deler vi ofte inn stein og jord etter dannelsesmåte. Et "profesjonelt" berggrunnskart kan være vanskelig å tolke for en som ikke har kompetanse i geologi. Det er derfor nyttig å søke kontakt med personer i området som kan veilede når det gjelder bergarter og mineraler.

Hvor tykt jorddekke er det over berggrunnen?

Mange steder i landet er det lite eller ikke noe jord over berggrunnen. Da betyr den jorda som er der, og egenskapene til denne jorda og til berggrunnen på stedet, ekstra mye for plante- og dyreliv, for landbruk og for annen bruk av naturen. Grav ned til 30-50 cm dybde (eller ned til berggrunnen hvis jorddekket er tynnere enn dette).

Plassér stedet som undersøkes i en av disse to klassene:

1. Jordtykkelsen ofte under 30 cm. Oppstikkende berggrunn mange steder
2. Jordtykkelse for det meste over 30 cm. Berggrunnen som regel ikke synlig

Hva slags jord er der på stedet?

Prøv å finne fram til kart og bakgrunnsinformasjon som viser utbredelse av ulike jordarter (= avsetninger av løsmasse) i området. Slike kart kalles ofte kvartærgeologiske kart, fordi løsmassene er dannet i den geologiske perioden som kalles kvartærtida. Vi er ennå i kvartærtida, som er karakterisert av istider.

Er jorda inndelt i sjikt med forskjellig farge?

Jordprofilet
Studér jordprofilet i det veggen på det hullet dere har gravd ut. Hvilken farge er det på den jorda som er øverst? Gråsvart eller mørkebrun farge skyldes som regel innblanding av organisk stoff, det vil si stoff som er dannet av rester etter planter og dyr. Avtar den mørke fargen, altså innholdet av organisk stoff, jevnt nedover i jorda, eller kan vi se forskjellige sjikt? Er overgangen mellom sjiktene skarp eller gradvis? Mål tykkelsen på sjiktene og tegn opp. Beskriv fargen på sjiktene og hvor planterøtter finnes. Er det meste av planterøttene begrenset til et lag øverst, eller går de langt nedover i jorda? Finnes røtter spredt i jorda, eller bare der det er sprekker?

Hvordan kjennes jorda ut?
Hvordan kjennes jorda i de ulike sjiktene ut? Når de enkelte kornene som jorda består av ikke henger sammen kaller vi jorda for løs. Hvis jorda gir etter når vi klemmer på den kaller vi den myk. Hvis jorda henger sammen så sterkt at den ikke lar seg forme, kaller vi den hard. Noen ganger kan det være så mye røtter i jorda at det øverste laget likner på en sammenfiltret matte. Finner dere meitemark, meitemarkganger eller andre smådyr å jorda?

Fotografér undersøkelsesområdet og jordprofilet dere har gravd ut. Legg inn fotografi og tegninger sammen med de andre registreringene på aktiviteten. Legg også inn kommentarer til bildene/tegningene som beskriver lagdeling i jorda og om jorda er løs, myk, hard, sterkt preget av planterøtter og/eller om dere fant spor etter meitemarkganger. Dere finner mer informasjon om lagdeling til slutt i bakgrunnsartikkelen om jord og jordegenskaper.

Undersøk kornstørrelsen i jorda - hvordan er jorda dannet?

Kornstørrelsene i jorda forteller mye om jordas egenskaper. Kornstørrelsene gir også en pekepinn om hvordan løsmassene har blitt dannet. Hvis jorda på stedet er dannet ved oppsmuldring av berggrunn, har dere da kommet under det overflatejordlaget som har noe særlig innblanding av organisk stoff som kalles mineraljord. Det gjelder nå å studere mineraljorda grundig: Hvor store korn består jorda av? Er de fleste kornene av noenlunde samme størrelse, eller er det stor spredning i kornstørrelse? Er det stein i jorda - og hvordan er formen på disse steinene?

Undersøk jord som ligger 30 cm eller mer under overflata, der det er lite røtter og organisk stoff. Kan dere se de enkelte kornene som jorda består av? Partikler som man kan se, kalles sand, grus og stein alt etter hvor store partiklene er. Store steiner kalles blokker. Noen korn i jorda er så små at vi ikke kan se hvert enkelt korn. Slike partikler kalles leir og silt.

Sikting
Hvis det er lite leir og silt i jorda, kan vi finne ut hvor mye det er av ulike kornstørrelser ved å sikte jorda gjennom sikter med forskjellig maskestørrelse. For å få kornene i jorda til å falle fra hverandre, må jorda tørkes før sikting. Bruk tre sikter, med maskevidde 16, 2 og 0,25 mm. Bruk først sikten med maskevidde på 16 mm til å fjerne steiner og grov grus som er over 16 mm i diameter. Hvis dere ikke har 16 mm sikt, fjerner dere disse for hånd. Mål så opp to og en halv desiliter (250 ml) jord, sett siktene oppå hverandre med avtakende maskevidde nedover, og sikt jorda gjennom siktene. Dere sitter da igjen med tre kornstørrelser:

16 mm - 2 mm
2 mm - 0,25 mm
under 0,25 mm korndiameter

Hell de ulike kornstørrelsene opp i hver sin målesylinder. Finn mengdeforholdet mellom de tre kornstørrelsene i jorda ved å anslå volumet. Når dette er gjort kan man finne svar på følgende spørsmål: Hvor store korn består jorda av? Er de fleste kornene av noenlunde samme størrelse, eller er det stor spredning i kornstørrelse? Er det stein i jorda – og hvordan er formen på disse steinene? Ut fra en slik undersøkelse av jorda kan vi ofte si hvordan den er dannet. Sammenlign resultatene av deres undersøkelse med beskrivelser av kornstørrelse og norske jordarter (løsmasser) som dere finner i bakgrunnsartikkelen om jordegenskaper.

Oppslemming i vann
Denne metoden er bra til å studere mengdeforholdet av de små kornstørrelsene (leirjord eller leirholdig jord) siden disse ikke lar seg skille ved sikting. Plukk bort små steiner og store gruskorn. Sikt tørr jord gjennom sikt med 2 mm åpninger. Ta ut 1dl (100 ml) jord. Hell jorda på en klar flaske eller et klart, høyt glass som merkes med navnet på stedet jorda er fra. Fyll opp med vann, og rist godt. Deretter settes glasset ned på et sted der det kan stå i ro ett døgn.

De største kornstørrelsene faller raskest til bunns. All sand vil være bunnfelt når det har gått ti minutter fra dere satte ned glasset. Sett et strek utenpå glasset for å markere hvor høyt sanden rekker, og mål høyda. I løpet av to timer vil omtrent all silten være bunnfelt (silt er korn i størrelse mellom sand og leir), sett av et merke her og mål tykkelsen også på siltlaget. Det som fortsatt svever i vannet er leirpartikler. Jo mer grumset og ugjennomsiktig vannet er etter to timer, dess høyere leirinnhold er det i jorda. Mange leirpartikler vil holde seg svevende i vannet mer enn ett døgn etter at bunnfellinga startet. La blandingen stå i et døgn og mål så tykkelsen på leirlaget.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema