Hva er egentlig vær og klima?

Vær og klima spiller en viktig rolle i vårt daglige liv. Men hva er egentlig vær og klima?

Meteorologi er læren om de fysiske prosessene som foregår i de nederste lagene av atmosfæren. Disse prosessene utgjør det som kalles "vær", og meteorologi er derfor læren om været.

Meteorologi tar for seg atmosfæren slik den er akkurat nå, som den måles og observeres, og hvordan atmosfærens tilstand vil være i fremtiden. Det siste er det som kalles "værvarsling". Studiet av tidligere tiders vær og klima gjennom bruk av statistikk er også et arbeidsfelt for meteorologene.

"Klima" er en beskrivelse av gjennomsnittsværet på et sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer. Klimaet forteller altså noe om værforholdene på et sted over tid.

Nedbør

Skyer består av partikler (vanndråper og/eller iskrystaller) som er så små at oppdrift og tyngdekraft nesten oppveier hverandre. Dermed holder de seg svevende i atmosfæren. Skydråpene har en diameter på ca. 0,01 mm. Forskjellige prosesser inne i skyene kan få noen av partiklene til å vokse. Blir de store nok faller de ut av skyene og når bakken. Vi kaller dette for nedbør. Nedbøren registreres i en nedbørmåler. Nedbørformen avhenger av temperaturen i lufta nær bakken, der nedbørmåleren er plassert og av de fysiske prosessene som foregår inne i skyene.

Nedbørtyper

Yr. Diameter < 0,5 mm. Fallhastighet ca 2 m/s eller mindre.

Regn. Diameter minst 0,5 mm. Fallhastighet ca 3 m/s eller mer. Fallhastigheten øker med økende diameter. Når dråpene har fått en diameter på ca. 5 mm vil hastigheten være 8-9 m/s. Luftmotstanden vil da bli så stor at dråpen "revner" og splittes opp i mindre regndråper. Regndråper har altså en maksimalstørrelse med diameter på ca. 5 mm.

Sludd. Blanding av regn og snø, temperatur omkring 0°C.

Snø. Mange forskjellige typer/former avhengig av temperaturforhold.

Hagl. Iskuler som dannes i bygeskyer.

Underkjølt yr/regn. Vanndråper med en temperatur under 0°C. Slike dråper fryser til is når de treffer bakken.

Normal

Uttrykk for gjennomsnittsverdi over en bestemt 30-års periode. Normalperiodene har vært 1901-1930, 1931-1960 og 1961-1990. I dag er referansen 30-årsperioden 1961-1990. Sjekk nedbørnormalen for ulike områder i Norge på klimastatistikksidene til Meteorologisk institutt. Velg fylke fra listen og deretter kommune under Normaler i menyen til venstre på den neste siden som kommer opp. Dette gir en tabell med nedbørnormaler for ulike steder i kommunen for hver måned. En omtrentlig nedbørnormal for en uke i en måned kan beregnes ved å gange verdien i tabellen med 7 og dele på antall dager i måneden.

Geografi/topografi

De topografiske forholdene på ett sted, eller hvordan terrenget ser ut, kan ha betydning både for det lokale vindklimaet og det lokale nedbørklimaet. Uansett hvordan terrenget ser ut kan det bli store lokale variasjoner i mengden når nedbøren kommer i form av byger. Jo brattere terrenget er, desto mer vil det påvirke lokale variasjoner. Vindretningen lokalt vil i stor grad følge terrenget for det luftlaget som ligger nærmest bakken. I dette luftlaget vil fallende nedbør "skyves" av vindfeltet.

Fjorder som går i nord-sør retning på vestlandet kunne få mer nedbør på vestsiden dersom fjellene der er høye nok. Når nedbørområder beveger seg inn mot kysten vil det langs noen fjorder ofte blåse utover fjorden. Denne effekten kan gi mer nedbør ved fjordmunningen i forhold til området rundt.