Gråstein og gull

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Bli kjent med hva mineralressurser kan brukes til og hvordan uttak av mineralressurser kan endre landskapet.
• Bli kjent med hvordan mineraluttak og -forbruk påvirker miljøet.
• Veie ulike miljø- og samfunnsinteresser mot hverandre
• Forstå betydningen av naturgrunnlaget for industri og samfunnsutvikling på ulike skala.
• Få kunnskap om masseuttak i nærområdet og utvikle lokalhistorisk interesse og kunnskap knyttet til uttak av mineralressurser.

Aktuelle samarbeidspartnere

Lokale amatørgeologer og amatørgeologiske foreninger, miljø- og planavdelinger i kommune og fylke, region-/fylkesgeolog, Norges geologiske undersøkelse (NGU), undervisningsinstitusjoner og museer (UiO, Geologisk museum på Tøyen, Bergverksmuseet på Kongsberg, NTNU, UiB, UMB og UiT).

Utstyr

• Skrivesaker
• Målebånd, gjerne et som er veldig langt
• Kart og kompass og/eller GPS (satelittnavigasjonsmottaker; et apparat som ved hjelp av satelitter kan fortelle deg hvor du er med ca 10 m nøyaktighet. Stedets plassering kan beskrives med koordinater som gjøre det mulig å finne tilbake til det samme stedet senere.)
• Gjerne et fotoapparat/digitalt kamera
• Kart som viser høydekoter (for eksempel orienteringskart eller utsnitt av økonomisk kart)
• Evt. spade og hammer.
• Evt. prøveposer og sprittusj til å markere prøver

Bakgrunn

Alle mineralressurser er ikke-fornybare. For å kunne forvalte dem på en god måte er det derfor viktig å vite hva de brukes til, hvor de finnes og ikke minst samfunnsmessige utfordringer knyttet til uttak og bruk.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ansvaret for å samle data om eksisterende, tidligere og potensielle mineralske ressurser i Norge. Dataene samles i store databaser som alt har mange tusen registreringer, men de har på langt nær fått inn alt ennå og det finnes fortsatt både eksisterende og historiske massetak (dvs steder hvor man tar ut mineralske ressurser) som ikke er registrerte.

De nasjonale mineralressursdatabasene er langt fra komplette. Resultatene av datainnsamlingen legges inn i miljølæres databaser og sendes til NGU. De innsamlede dataene vil bidra til å komplettere innholdet i disse databasene. Databasene brukes til å finne ut hvilke ressurser vi har i Norge og hvordan de best kan utnyttes. Slik får myndighetene et bedre beslutningsgrunnlag for framtida. Samtidig lærer deltakerne om råstoffer som er nødvendige for å drive samfunnet vårt, og om konflikter knyttet til uttak og bruk av disse råstoffene.

Gamle masseuttak, bygninger og andre installasjoner knyttet til disse kan være lokale kulturminner.

Bergvesenet, som NGU også samarbeider med, er en etat som blant annet er ansvarlig for å redusere miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning, og har også som oppgave å sikre gamle mineraluttak og sørge for at regelverk blir fulgt.

Du finner mer informasjon om mineralressurser i fagartikkelen Mineralressurser som er skrevet av NGU

Gjennomføring

Denne aktiviteten kan gjøres som en dagstur eller være en prosjektoppgave som omfatter flere fag/tema. Eksempelvis har gruvedrift i Norge ikke bare vært viktig for landets historie gjennom flere hundre år, men den har også hatt en enormt stor betydning for mange lokalsamfunn. For naturfag kan man se på hvilke ressurser tas ut, hva de består av, hvilke egenskaper de har og hva de brukes og er brukt til. Matematiske metoder kan brukes til å beregne areal og volum. Geografi kan trekkes inn for å belyse potensielle arealkonflikter og samfunnskunnskap kan fokusere på de globale problemstillingene knyttet til uttak av mineralske råvarer.

Aktiviteten er todelt og omfatter datainnsamling i felt og diskusjonsoppgaver. Gjennomføringen er delt inn slik at deltakerne selv kan velge hva og hvor mye de ønsker å gjøre. Gruppen kan f.eks. gjøre oppgavene i del 1 felles, mens oppgavene i del 2 fordeles etter interesse. Oppgavene kan tilpasses ulike alderstrinn.

Det er to måter å skaffe seg kunnskap om uttak av mineralske ressurser på:

1. En god del opplysninger kan man finne ved hjelp av kart, statistikk og registreringer gjort av andre som er lagt i mineralressursdatabaser, historiske data og bygdebøker med mer.
2. Man kan også selv gå ut i naturen og med relativt enkle midler registrere og klassifisere uttak. Til dette trengs skrivesaker, målebånd, kart og kompass og/eller GPS. Beregnet tidsbruk i felt med etterfølgende diskusjon i grupper er 1-2 timer. Det er mulig å bruke lengre tid om man gjør det til et større prosjekt og det er mulig å utføre delene på ulike dager.

Når man selv er ute i felt må deltakerene være oppmerksomme på at de ikke går for nære kanter med løse masser som kan skli ut, eller beveger seg i gruveganger uten sikkerhetsutstyr (minimum hjelm og kraftig lommelykt) og kjentfolk. Du kan lese mer om sikkerhet i bakgrunnsdokumentene.

Del 1 Feltoppgave — Hvor finnes det mineraluttak i mitt nærområde?

Forarbeid

Om man i utgangspunktet ikke kjenner til mineralske uttak i sitt nærområde kan det hende kommunene eller lokale amatørgeologiske og historiske foreninger kan hjelpe. Man kan også søke seg fram til allerede registrerte mineraluttak hos NGU (se under «kart og data» og videre på enten «kart» og/eller «databaser»). Finn også ut hva slags bergarter som finnes på stedet (se f.eks. på berggrunnskartet hos NGU) og i nærheten og finn mer informasjon om bergarten ved hjelp av ulike oppslagsverk.

Når du er i felt:

1. Hva heter det på stedet? Har masseuttaket et eget navn?
2. Les av kartet eller ta en GPS-koordinat når du er på stedet og skriv ned (Husk å notere hvilket datum GPSen er i med mindre dette er innstilt på forhånd. Vanligvis bruker vi WGS84 eller EUREF89 i Norge.) Beskriv hvordan dere kom dere inn til uttaksområdet. Går det vei, sti eller lignende?
3. Hvor stort er uttaket?
   • Hvilken form har det?
   • Lengde og bredde (eventuelt omkrets). Du kan eventuelt sette GPS?en på sporing og gå rundt åpningen for å beregne arealet og omkretsen.
   • Gjennomsnittlig høyde/dybde på uttak (hvis det er lett tilgjengelig å måle eller det er mulig å beregne for eksempel ved hjelp av geometri)
4. Beskriv uttaket.
   • Status. Er det i drift eller nedlagt?
     1. Hvis det er nedlagt, hvorfor ble det nedlagt?
     2. Hvis det er i drift, hvem driver det?
   • Befinner uttaket seg i fast fjell eller løsmasser og hvilke bergarter og løsmasser finnes på stedet??
   • Hva slags mineraluttak er det?
     1. Dagbrudd
     2. Gruve
     3. Skjerp
   • Hva blir/har blitt tatt ut?
     1. Grus eller pukk?
     2. Industrimineraler?
     3. Metaller?
     4. Naturstein?
   • Er det mulig å finne ut hvor mye som til nå er tatt ut? Hvor stort areal er berørt? Hvilket volum er det som er tatt ut? (Bruk de fysiske målene du har tatt til å beregne dette.)
   • Ligger det avfallshauger («tipper») knyttet til uttaket i umiddelbar nærhet? Beskriv disse.
   • Er uttaket sikret? Trengs det mer sikring?
5. Finnes informasjon om uttaket i NGUs databaser?

Del 2 — Hvilke konsekvenser har mineraluttaket hatt på sitt nærområde?

6. Hvordan brukes ressursen/har ressursen vært brukt? Hva kan lokaliteten brukes til når driften er avsluttet?
7. Ut fra hva slags mineralressurs man har og hva den brukes/er brukt til:
   1. Har uttaket hatt følger for lokalmiljøet?
   2. Er uttaket av ressursen i nærområdet til sine brukere eller krever den lengre transport?
   3. Hvilke problemer har man knyttet til uttaket og hva består disse av? Støv? Støy? Avfall?
   4. Hvilke fordeler er/har vært knyttet til uttaket?
8. Finn ulike faktorer det er viktig å ta hensyn til når en skal starte opp og drive et mineraluttak.
9. Gi en totalvurdering på hvordan de ulike faktorene er brukt i dette tilfellet, og gi til slutt terningkast til uttaket.
10. Bidrar uttaket positivt eller negativt til ditt lokalsamfunn?
11. Er uttaksstedet optimalt plassert? Hvorfor?
12. Finnes det andre steder i nærheten som kunne egne seg bedre?
13. Hva vil konsekvensen være dersom det ikke er noen uttak i nærheten?
14. Anbefalinger til kommunen

Del 3 — Mineralressurser i et globalt perspektiv

Tenk deg nå en situasjon der natur, miljø, og samfunnsøkonomi er forskjellig fra der du bor. Ta for eksempel Kenya eller et annet tilfeldig valgt land i Afrika.

15. Hvilke forhold vil spille inn på om forekomsten vil være økonomisk verdifull i dette landet i forhold til i Norge? Er det de samme forholdene, eller vil noe være annerledes?
16. Ville uttak av en tilsvarende forekomst fått samme terningkast og hvorfor?

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Del 1

Registrering av et mineraluttak i nærområde.

Del 2

Bruk av mineralressurs og lokalmiljø

Vis bare skjema