Naturbeitemark

Naturbeitemarkene har stor biologisk verdi

Naturbeitemarkene er en av de kulturmarkstypene som kommunene skal kartlegge for å få oversikt over naturtyper som har særlig stor betydning for det biologiske mangfoldet. Disse områdene har vært i langvarig bruk til beite, kanskje i mange hundre år. Siden naturbeitemarker ble lite eller ikke gjødsla, pløyd eller isådd av fremmede plantearter, har de ofte store biologiske verdier i form av en rekke sjeldne og truede planter, sopp og insekter. I dag blir naturbeitemarkene sjeldnere fordi de pløyes opp, gjødsles, bygges ned eller går ut av bruk og gror igjen.

Foto: L.D. Sterten

Valg av studieområde

Undersøk med kommunen (miljøvernleder) om de kan hjelpe skolen å plukke ut interessante områder for registrering. Naturbeitemarkene finner vi gjerne i åpne områder der det fortsatt drives beiting med sau eller ungdyr i utmarka, og i ytterkanten av innmarka. Et stort innslag av røde og blå blomster vil kunne antyde at enga er verdifull.

Gjennomføring

Forberedelse til feltarbeid
Planteartene i tabellen under er vanlige i beitemark stort sett over hele landet. Bli kjent med disse planteartene før dere starter feltarbeidet. Slå opp i floraen, finn ut når plantene blomstrer, legg merke til hvilken farge de har og lag tegninger av dem. Disse plantene er det dere skal være på utkikk etter når dere kommer ut i felt, ettersom de er typiske for naturbeitemark. Dere kan finne mer informasjon om de ulike artene på de svenske sidene "Den virtuella floran" (databasen er søkbar med norske navn).

Avtal intervju med bonden (se spørsmål på registreringsskjemaet) for å finne ut hvordan beitemarka har blitt brukt tidligere og hvordan den brukes i dag. Hvis området ikke er gjødsla, pløyd eller isådd, kan dere gå videre med å gjøre registreringer av plantene i området.

Feltarbeid

• Lag en skisse over området dere har valgt ut, tegn inn faste punkter som store steiner, stier, store trær osv, så blir det lettere å orientere seg på skissen. Velg ut noen storruter på 10 x 10 meter som dere studerer nærmere.
• Bruk flora og bestem hvilke planter som finnes i området. Tabellen under kan kanskje være grei å konsultere under dette arbeidet.
• Vurder hvor vanlige de ulike planteartene er: er de vanlige, middels vanlige eller er det bare ett eller få eksemplarer av arten på lokaliteten?
• Finn en sjelden art, tell opp antallet individer og tegn forekomsten inn på områdeskissen. Registrer endringer ved å sammenligne med resultater fra foregående år.
• Lag et herbarium; ta med noen eksemplarer av hver art tilbake til skolen og press dem.
• Snakk med grunneier og spør om dere kan få lov til å sette opp beitebur som kan beskytte små områder mot beiting. Se foto av beitebur og beskrivelse av hvordan det lages under. Hvis dere får tillatelse, setter dere opp beitebur (størrelse 1 x 1 meter eller 0,5 x 0,5 meter), for eksempel 1 eller 2 beitebur per storrute på 10 x 10 meter. La buret/bura stå over tid, og sammenlign artssammensetningen inni og utenfor beiteburet hver gang dere gjør undersøkelser på stedet. Registrér hvilke planter som finnes inne i buret og hvilke som finnes utenfor. Mål høyde på vegetasjon til nærmeste 5 cm. Sammenlign resultatene og diskutér forskjellene.
• Ta bilder av studieområdet og planter dere finner der og legg inn fotoene i databasen.
• Plantemateriale kan sendes sendes inn etter nærmere avtale.

Beitebur ferdig til å slå ned i bakken Beiteburet hindrer dyr å beite på et lite område, og man vil da etter hvert kunne undersøke hvilken effekt beiting har på sammensetningen av plantearter ved å sammenligne hvilke arter som vokser inni beiteburet med arter som vokser utenfor. Kapp opp trematerialer (5 cm x 3 cm): - 4 lengder 50 cm/100 cm lange til tak-rammen. - 4 lengder 100 cm lange, tilspissa til å slå i bakken (til dette kan det i stedet for tre brukes stål-vinkeljern som vist på figuren til høyre). Skru i hop en ramme til "tak". Skru fast de lengdene som skal slås ned i jorda Kle rammen med finmasket netting (kanin-netting), slik at beiteburet blir 70-80 cm høyt. Det er viktig at nettingen kommer helt ned til bakkenivå.

Foto: L. Rosef

Registreringsskjema.