Rik edellauvskog

Rik edellauvskog har stor biologisk verdi

Rik edelauvskog er skog med varmekjære lauvtrær som hassel, ask, alm og/eller lind og gras og urter med brede blad. Den finnes ikke i Troms og Finmark. Dagens rike edellauvskoger er rester fra et tidligere varmere klima. Typen er nasjonalt sjelden og dessuten nordlige utposter av mellom-europeiske skogstyper. Naturtypen hører til de mest artsrike biotopene i Norge. Vi vet ikke nok om den lokale utbredelsen av rik edellauvskog. Det er derfor nødvendig å samle inn data om funnsteder, og å samle inn planter på lokalitetene for pressing og innlevering til Universitetenes herbarier. Der blir de brukt i forskning og undervisning.

Valg av studieområde

Gjennomføring

• Lag et intervju med eier eller forvaltningsansvarlig av edellauvskogen (se spørsmål på registreringsskjemaet).
• Ta i bruk floraen før dere begynner på feltarbeidet (gjerne om høsten eller vinteren). Studér og bli kjent med de utvalgte typiske artene for edellauvskog (se Tabellen under). Gjennomfør feltarbeidet i mai eller tidlig i juni.
• Bestem ut hvilke treslag som finnes i undersøkelsesområdet.
• Gjennomsøk edellauvskogen for å finne hvilke av deøvrige typiske planteartene som vokser der. Noter hvor de vokser og om de er vanlige i hele undersøkelses-området, middels vanlige eller om det er lite av dem.
• Ta med et par eksemplarer av hver planteart i plastpose til skolen. Press plantene og lag et herbarium.
• Lag liste over plantearter, se skjema (LENKE).
• Beskriv grensene for den delen av skogen som skal undersøkes.
• Tegn en skisse over undersøkelsesområdet med Økonomisk kartverk som grunnlag, og tegn inn faste punkter som store steinblokker, stier, veger, elver/bekker, små steinrøyser og ekstra store trær. Da blir det lettere å orientere seg på kartskissen.
• Finn alderen på trærne ved å felle et ungtre og telle årringene på det (NB! Dette kan dere bare gjøre hvis dere har tillatelse fra grunneier), og beregn omtrentlig alder av de andre trærne ut fra omkretsen. Se etter spor på trærne etter tidligere lauving.
• Litt sjeldne arter kan følges fra år til år, for å se om de minker eller øker i antall. Dersom en presser (LENKE) planter og lager et skoleherbarium, og/eller tar bilder av planter, kan det etter hvert lette arbeidet med plantebestemmelser.
• Ta bilder av studieområdet og planter dere finner der og legg inn fotoene i databasen.
• Plantemateriale kan sendes inn etter nærmere avtale.
• Ta vare på listen til senere år for eventuelt å kunne å sammenligne undersøkelsesområdet fra år til år.

Registreringsskjema.