|
|
|
Slåttenger
Slåttenger har stor biologisk verdi
På slåttenger finner man ingen eller kun spredte trær. Arealet slås minst en gang hvert år, og det kan også være beitet om våren og/eller om høsten. Gras og urter dominerer i vegetasjonen. Slåttenger med mange norske plantearter er sjeldne i dag. Sterkere gjødsling enn før gjør at bare få norske plantearter kan klare seg. Dessuten gror mange tidligere slåttemarker igjen til skog fordi de ikke lenger blir slått. Mange plantearter trives best eller bare i slåttenger, og disse vil forsvinne der slåttengene blir gjødslet eller der de blir til skog. Vi vet ikke nok om hvor disse plantene finnes og hvordan utbredelsen forandrer seg. Det er nødvendig å samle inn data om funnsteder for slike planter, og å samle inn planter for pressing og innlevering til Universitetenes herbarier. Der blir de brukt i forskning og undervisning. Litt sjeldne arter kan følges fra år til år, for å se om de minker i antall. Dersom en lager et skoleherbarium og/eller tar bilder av plantene, kan dette lette arbeidet med plantebestemmelser senere.
|
Foto: L.D. Sterten |
Valg av studieområde
Velg en ugjødslet eller lett gjødslet slåttemark. Området bør helst være slått, gjerne også beitet vår og/eller høst. Dersom det ikke er slått, bør det ikke være mer enn ca 20 år siden det ble slått sist. Kontakt grunneier for å få tillatelse til å undersøke slåttemarken.
Gjennomføring
- Lag et intervju med eier eller forvaltningsansvarlig av edellauvskogen (se spørsmål på registreringsskjemaet).
- Lag en skisse over området dere har valgt ut, tegn inn faste punkter som store steiner, stier, store trær osv, så blir det lettere å orientere seg på skissen.
- Bruk flora og bestem hvilke planter som finnes i området. Vær spesielt oppmerksom på de artene som er listet i tabellen under siden disse kan indikere hvilken type slåttemark det er. Dere kan finne mer informasjon om ulike plantearter på de svenske sidene "Den virtuella floran" (databasen er søkbar med norske navn).
- Vurder hvor vanlige de ulike planteartene er: er de vanlige, middels vanlige eller er det bare ett eller få eksemplarer av arten på lokaliteten?
- Finn en sjelden art, tell opp antallet individer og tegn forekomsten inn på områdeskissen. Registrer endringer ved å sammenligne med resultater fra foregående år.
- Lag et herbarium; ta med noen eksemplarer av hver art tilbake til skolen og press dem.
- Ta bilder av studieområdet og planter dere finner der og legg inn fotoene i databasen.
- Plantemateriale kan sendes inn etter nærmere avtale.
Grupper av arter i slåttenger
|
Vanlige arter |
Løvetann |
Engsoleie |
Engsyre |
Rødkløver |
Hvitkløver |
Arter som viser at slåttemarka kan være ugjødslet og artsrik (gammel eng) |
Ryllik |
Blåklokke |
Tepperot |
Følblom |
Firkantperikum |
Andre arter med vid utbredelse som viser at det kan være en gammel eng |
Fuglevikke |
Gjerdevikke |
Tveskjeggveronika |
Legeveronika |
Skogstorkenebb |
Andre arter som går langt mot nord som viser at det kan være en gammel eng |
Blåkoll |
Prestekrage |
Jonsokkoll |
Karve |
Andre arter som går til Vesterålen som viser at det kan være en gammel eng |
Småengkall |
Øyentrøst |
Andre arter som går til Nordland som viser at det kan være en gammel eng |
Hårsveve |
Hjertegras |
Sørlige arter som viser at det kan være en gammel eng |
Villin |
Grov nattfiol |
Vanlig blåfjør |
Østlige arter som viser at det kan være en gammel eng |
Gulmaure |
Tjæreblom |
Vanlig knoppurt |
Ballblom |
Kystarter (mest i sør-Norge) som viser at det kan være en gammel eng |
Jordnøtt |
Smalkjempe |
Svartknoppurt |
Engkarse |
Kystgriseøre |
Registreringsskjema.
|
|
|
|