Strandeng

Strandenger har stor biologisk verdi

Strandenger er slake løsmassestrender med engvegetasjon av salttolerante grasarter og urter, med regelmessige oversvømminger av sjøvann. Er også ofte påvirket av ferskvanns-sig fra landsiden. Strandenger forekommer mer eller mindre over hele kysten, og mange strandenger ble tidligere beitet eller slått. Naturtypen har stor betydning som hekke- og rasteplass for flere fuglearter, og flere plante- og dyrearter som tidligere var vanlige i kulturlandskapet har nå sine største gjenværende populasjoner på eller i tilknytning til denne naturtypen. Vegetasjonen karakteriseres dessuten av mange salttålende arter som ikke finnes i innlandet (hentet fra DN-faktaark). Strandengene er gjerne greie å identifisere ved hjelp av kart. Beiting og slått på strandeng opprettholder et lavvokst og åpent vegetasjonsteppe. I flere europeiske land brukes frekvensen av ulike arter av hekkende vadefugler (eks. myrsnipe, svarthalespove, temmincksnipe og vipe) som indikatorer på kulturpåvirket strandeng.

[De domineres gjerne av småvokste arter som fjærekoll, fjæresivaks, fjærestarr, fjæresøte, grusstarr, krypkvein, pølstarr, rustsivaks, rødsvingel, saltsiv, saltstarr og østerbottenstarr.]

Foto: Ann Norderhaug

Valg av studieområde

Undersøk med kommunen (miljøvernleder) om de kan hjelpe skolen å plukke ut interessante områder for registrering. Kontakt grunneiere og be om tillatelse til å gjøre botaniske undersøkelser på strandengene.

Gjennomføring

Forberedelse til feltarbeid
Planteartene i tabellen under er vanlige i strandenger langs store deler av kysten. Bli kjent med disse planteartene før dere starter feltarbeidet. Slå opp i floraen, finn ut når plantene blomstrer, legg merke til hvilken farge de har og lag tegninger av dem. Dere kan finne mer informasjon om de ulike artene på de svenske sidene "Den virtuella floran" (databasen er søkbar med norske navn). Plantenavnene under følger Lid & Lid 1994. Norsk Flora (Det norske samlaget).

Avtal intervju med grunneier (se spørsmål på registreringsskjemaet) for å finne ut hvordan strandenga har blitt brukt tidligere og hvordan den brukes i dag.

Feltarbeid

• Lag en skisse over området dere har valgt ut. Velg ut noen storruter på 10 x 10 meter som dere studerer nærmere.
• Bruk flora og bestem hvilke planter som finnes i området. Tabellen under kan kanskje være grei å konsultere under dette arbeidet.
• Vurder hvor vanlige de ulike planteartene er: er de vanlige, middels vanlige eller er det bare ett eller få eksemplarer av arten på lokaliteten?
• Lag et herbarium; ta med noen eksemplarer av hver art tilbake til skolen og press dem.
• Mange strandenger er beiteområder for husdyr. Snakk med grunneier og spør om dere kan få lov til å sette opp beitebur som kan beskytte små områder mot beiting. Se foto av beitebur og beskrivelse av hvordan det lages under. Hvis dere får tillatelse, setter dere opp beitebur (størrelse 1 x 1 meter eller 0,5 x 0,5 meter), for eksempel 1 eller 2 beitebur per storrute på 10 x 10 meter. La buret/bura stå over tid, og sammenlign artssammensetningen inni og utenfor beiteburet hver gang dere gjør undersøkelser på stedet. Registrér hvilke planter som finnes inne i buret og hvilke som finnes utenfor. Mål høyde på vegetasjon til nærmeste 5 cm. Sammenlign resultatene og diskutér forskjellene.
• Ta bilder av studieområdet og planter dere finner der og legg inn fotoene i databasen. Lag gjerne billedserier som viser endring over tid innenfor og utenfor beiteburet.
• Plantemateriale kan sendes sendes inn etter nærmere avtale.

Beitebur ferdig til å slå ned i bakken Beiteburet hindrer dyr å beite på et lite område, og man vil da etter hvert kunne undersøke hvilken effekt beiting har på sammensetningen av plantearter ved å sammenligne hvilke arter som vokser inni beiteburet med arter som vokser utenfor. Kapp opp trematerialer (5 cm x 3 cm): - 4 lengder 50 cm/100 cm lange til tak-rammen. - 4 lengder 100 cm lange, tilspissa til å slå i bakken (til dette kan det i stedet for tre brukes stål-vinkeljern som vist på figuren til høyre). Skru i hop en ramme til "tak". Skru fast de lengdene som skal slås ned i jorda Kle rammen med finmasket netting (kanin-netting), slik at beiteburet blir 70-80 cm høyt. Det er viktig at nettingen kommer helt ned til bakkenivå.

Foto: L. Rosef

Registreringsskjema.