
		om nettverket \| kontakt \| A til Å \| english

Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Kjennetegn på norske meitemarkarter

Ikke innlogget.

Logg inn / registrer deg

Kjennetegn på norske meitemarkarter

Det er funnet 19 forskjellige arter meitemark i Norge. Noen er svært vanlige og finnes over hele landet, mens andre bare er funnet noen få steder. Vi har valgt de ti artene det vil være rimelig å finne. På denne siden finner du kjennetegn og bilder av disse artene. Har du lupe og vil gå mer grundig til verks kan du prøve deg på vår bestemmelsesnøkkel.

Gruppering

Ulike meitemarkarter fordeler seg ulikt i jordsøylen

Meitemarkene kan deles opp i tre grupper ut i fra hvordan de utnytter jorda:

Gruppe 1: Disse meitemarkartene lever øverst i jordlaget og spiser råtnende planterester. De er tynne, med et tverrsnitt på noen millimeter. Vanligvis er de korte, bare 2-6 cm lange, men en av artene kan som voksen bli opp til 15 cm. Fargen på ryggen er ofte rødlig, rødbrun eller brunlig.

Gruppe 2: Disse artene lever litt lenger nede i jorda (10-30 cm). De lever på organisk materiale som finfordelte, døde planterester, sopp og bakterier, som de får med seg når de graver sine ganger gjennom jorda.

Gruppe 3: 15-30 cm lange meitemark og tykke som en lillefinger. De bor i dype ganger (opp til 3 meter dype), men henter råtnende løv og planterester på jordoverflata, drar alt ned i gangene og spiser maten der.

Kjennetegn på ulike meitemarkarter

Prøv å bestemme meitemarkene til art ut i fra beskrivelsene gitt i tabellen under. Tabellen gjelder kun for voksne meitemarker som har belte (clitellum). Vi har delt de inn i to hovedtyper, mørke og lyse.

Art	Størrelse voksne	Farge	Kroppsform	Spesielle kjennetegn	Levevis
Gråmeitemark (Aporrectodea caliginosa)	6-12 (18) cm	Lys: Hovedfarge grå, nyanser av lyst rød forekommer	Rundt kroppstverrsnitt		Vanlig i dyrka jord, gruppe 2
Rosameitemark (Aporrectodea rosea)	3-8 cm	Lys: Lyserød foran, mer grå bak bakover, tydelig blodåre på undersiden	Rundt kroppstverrsnitt	Form som en fiskekrok når den drepes med sprit	Dyrka jord, gruppe 2
Blåmeitemark (Octolasion cyaneum)	6-18 cm	Lys: Blågrå til blålilla	Rundt kroppstverrsnitt	Gul haletipp	Næringsrik jord, gruppe 2
Skogmeitemark (Lumbricus rubellus)	6-15 cm	Mørk: Rødfiolett ryggside, lysere underside	Tydelig flattrykt hale		Liker all slags jord, gruppe 1
Stormeitemark (Lumbricus terrestris)	20-30 cm	Mørk: Rødbrun ryggside, lysere underside	Tydelig flattrykt hale	Større og tykkere enn skogsmeitemark	Løvskog, beite, grasmark, gruppe 3
Kompostmeitemark (Eisenia andrei/fetida)	6-12 cm	Mørk: Purpurrød/rødbrun, lyse partier mellom leddene (stripete)	Rundt kroppstverrsnitt	Gul kroppsvæske med sterk lukt, raske bevegelser	Kompost, gjødselhauger, gruppe 1
Grønnmeitemark (Allolobophora chlorotica)	4-7 cm	Mørk: Hovedfarge grønn, med grå eller gule partier	Rundt kroppstverrsnitt	Ruller seg sammen når den berøres	Dyrka jord, gruppe 2
Langmeitemark (Aporrectodea longa)	12-25 cm	Mørk: Brun til gråbrun foran, lysere bakover	Rundt kroppstverrsnitt, hale avflatet	Tydelig lengre enn grå meitemark og tynnere enn stor meitemark	Dyrka jord, gruppe 3
Mosemeitemark (Dendrobaena octaedra)	2-4 cm	Mørk: Rødbrun eller brunfiolett, med kobber/bronseglans	Åttekantet kroppstverrsnitt		Humuslaget i skog, gruppe 1
Stubbemeitemark (Dendrodrilus rubidus)	2-8 cm	Mørk: Rødlig, noe mørkere på rygg enn på undersiden. Kan ha gul eller oransjefarget bakpart	Rundt kroppstverrsnitt		Humuslaget i skog, råtnende stubber, kompost, gruppe 1

Har du tilgang til stereolupe kan du også prøve å bruke en noe mer detaljert steg-for-steg bestemmelsesnøkkel. Ved å klikke på artsnavnene kommer dere til kart som viser artenes norske utbredelse og deres plassering i organismetreet.