Din bit av jorden
Veiledning
Valg for denne aktiviteten: Hovedside
Les veiledning
Legg inn data
Vis resultater
Bakgrunnsstoff
Læreplanmål
Formål
- Bli bevisst sitt eget forbruk ved å beregne sin kvote av jordas ressurser.
- Foreslå tiltak for å oppnå et bærekraftig forbruk.
- Refleksjon over det komplekse forholdet mellom miljø, livsstil og ressursbruk.
Bakgrunn
«Majoriteten av verdens befolkning lever i permanent fattigdom mens en minoritet har et luksuspreget overforbruk. Disse to faktorene legger grunnlaget for en negativ utvikling i verdens miljøtilstand. Den nåværende utviklingen er ikke bærekraftig, og å utsette nødvendige tiltak er ikke lenger noe alternativ.»
Fra rapporten GEO-2000, FNs miljøprogram (UNEP).
|
Grønn Hverdag er nettsted for deg som vil ta miljøhensyn i hverdagen. Her finner du nyheter om miljø og forbruk, du kan du teste dine miljøvaner eller finne knep mot kjøpepress. Ta turen til www.gronnhverdag.no
|
Gjennomføring
I denne aktiviteten kan elevene regne ut sitt eget forbruk og sammenligne dette med den økologiske kvoten for noen sentrale forbruksområder som f.eks. mat (kjøtt), klær (bomull og ull) og reiser (fossilt brensel). Med andre ord, analysere forbruket i forhold til det som hadde vært bærekraftig dersom alle mennesker skulle forbruke like mye.
Aktiviteten har tre deler som kan gjøres uavhengig av hverandre. For hver del skal det beregnes et gjennomsnittlig forbruk for de elevene som deltar.
Del 1: Sjekk årlig mengde kjøtt som spises
I et ressursperspektiv, er det viktigste problemet knyttet til kjøttproduksjon at det går med så store mengder korn til å produsere dette kjøttet. Dette kornet kunne vært brukt direkte som menneskeføde, og ville da kunne mettet mange flere munner. Det er mange andre relevante aspekter ved husdyrhold, også fra et miljøperspektiv, men her fokuserer vi kun på mengden korn vi forbruker gjennom kjøttet vi spiser.
Steg 1: Finn elevgruppens forbruk
Elevgruppen fyller ut skjemaet samlet eller hver for seg. Summer til slutt det totale forbruket for hele elevgruppen, og registrer det i skjemaet på nettet.
*Dette er gjennomsnittstall for kjøtt produsert i Norge. Tallene vil variere sterkt fra gårdsbruk til gårdsbruk. For eksempel står dyr som spiser gress etc. på beite for et betydelig mindre årlig kornforbruk. Slike forhold kan vurderes i forslag til tiltak.
Steg 2: Sammenlign forbruket med økologisk kvote
Når elevgruppens snittforbruk er regnet ut skal dette sammenlignes med den økologiske kvoten gitt nedenfor. Gi en vurdering av hvorvidt elevene har et bærekraftig kjøttforbruk eller ikke. Hvis forbruket er for høyt, kan en vurdere tiltak og påpeke fordeler og ulemper med tiltakene.
Din økologiske kvote for kjøtt
Husdyras kraftfor består hovedsakelig av korn. I dyras eget stoffskifte går det meste av energien i kornet tapt. Bare en mindre del når mennesket i form av kjøtt. Noen husdyrslag utnytter kornet bedre enn andre. Fjørfe trenger mindre korn enn svin for å vokse. Og svin trenger mindre enn storfe. Men det å spise kjøtt er uansett mer ressurskrevende enn å spise vegetabilske produkter. Vi lar anslag over verdens kornproduksjon bestemme din økologiske kvote for kjøtt.
Vi bygger denne øvelsen på at nordmenns individuelle økologiske kvote i året er på 220 kg korn. Denne mengden korn gir en lavere mengde kjøtt avhengig av hvor stort energitapet er i dyra. På grunn av mange usikkerhetsmomenter knyttet til utregningen av økologiske kvoter må dere ikke se på dette tallet som en fasit, men som et mulig anslag av et bærekraftig forbruksnivå av korn.
Mer om utregningen av økologiske kvoter finnes i heftet Din bit av jorden utgitt av Idebanken, Forum for utvikling og miljø og ProSus 1996.
|
Del 2: Sjekk årlig innkjøp av bomulls- og ullklær
I et ressursperspektiv er utfordringene knyttet til stort forbruk av bomulls- og ullklær at jordas jordbruksarealer og vannressurser er begrensede, og at produksjonen av disse tekstilene nettopp krever mye areal og mye vann. Det er mange andre miljøaspekter og sosiale aspekter ved produksjon av klær enn bare forbruk av bomull og ull. Produksjonen av kunstige tekstiler kan f.eks. forurense mye og forholdene for arbeiderne ved klesfabrikker mange steder i verden er dårlige både med hensyn til arbeidsmiljø og lønnsbetingelser. Her tar vi imidlertid kun et globalt blikk på vårt individuelle forbruk av bomull og ull.
Steg 1: Finn elevgruppens forbruk
Elevgruppen fyller ut skjemaet samlet eller hver for seg. Summer til slutt det totale forbruket for hele elevgruppen, og registrer det i skjemaet på nettet.
* Dette er tall som er representative for klær som selges i Norge. Mengden råstoff vil variere sterkt fra produsent til produsent, for eksempel kan en t-skjorte være tykk eller tynn, eller den kan være blandet med andre stoffer enn bomull. Slike forhold kan vurderes i forslag til tiltak.
Steg 2: Sammenlign forbruket med økologisk kvote
Når elevgruppens snittforbruk er regnet ut skal dette sammenlignes med den økologiske kvoten gitt i tekstboksen nedenfor. Gi en vurdering av hvorvidt elevene har et bærekraftig forbruk av bomull/ull (per år) eller ikke. Hvis forbruket er for høyt, kan det vurderes tiltak og påpekes fordeler og ulemper med tiltakene.
Din økologiske kvote for klær
Det er ikke rom for å produsere vesentlig mer bomull. Enda mer dyrket mark ville i så fall forsvunnet ut av matproduksjonen og allerede knappe vannressurser ville blitt ytterligere overbelastet. Å øke produksjonen av ull noe større er heller ikke mulig. Jordas beitemarker har ikke plass til flere sauer. Til sammen bruker hver nordmann ca. 6.5 kg av disse naturfibrene til klær i året. Vi lar begrensningene på produksjon av bomull og ull bestemme din økologiske kvote for klær. Det vil føre for langt å redegjøre for kvotens forutsetninger her.
Vi bygger denne øvelsen på at 3 kg bomull og 2 kg ull i året vil være nordmenns individuelle økologiske kvote. På grunn av mange usikkerhetsmomenter knyttet til utregningen av økologiske kvoter må dere ikke se på dette tallet som en fasit, men som et mulig anslag av et bærekraftig forbruksnivå av bomull og ull.
Mer om utregningen av økologiske kvoter finnes i heftet Din bit av jorden utgitt av Idebanken, Forum for utvikling og miljø og ProSus 1996.
|
Del 3: Sjekk årlig utslipp av CO2 fra reiser
Forbruk av fossile brennstoff kan føre til klimaendringer, som igjen kan få dramatiske konsekvenser for verdens befolkning (også for oss i Norge). Hvilke transportmidler vi velger og hvor mye vi reiser, er med på å bestemme hvor mye vi som individer bidrar til utslipp av klimagasser. Transportmidler er totalt sett de kildene som bidrar mest til klimagassutslipp i Norge. I et miljøperspektiv er det også relevant å undersøke hvor mye nordmenn bidrar til klimagassutslipp i andre land, for eksempel gjennom produkter vi kjøper som er produsert der og deretter fraktet hit. Denne oppgaven er imidlertid avgrenset til å dreie seg våre individuelle bidrag til klimagassutslipp i Norge.
Steg 1: Finn elevgruppens forbruk
Elevgruppen fyller ut skjemaet samlet eller hver for seg. Summer til slutt det totale forbruket for hele elevgruppen, og registrer det i skjemaet på nettet.
Husk
Ta med alle typer reiser:
- Til /fra skole
- Fritidsaktiviteter
- Ferie
*Disse utslippstallene er representative for transport i Norge. Utslippene vil kunne variere f.eks. fra biltype til biltype. Slike forhold kan også vurderes i forslag til tiltak.
Steg 2: Sammenlign forbruket med økologisk kvote
Sammenlign elevgruppens gjennomsnittforbruk med den økologiske kvoten gitt nedenfor. Gi en vurdering av hvorvidt elevgruppen har et for stort CO2-forbruk basert på reiser eller ikke. Hvis forbruket er for høyt, kan det vurderes tiltak samt peke på fordeler og ulemper med tiltakene.
Din økologiske kvote for reiser
De fleste motoriserte reiser i Norge foregår med transportmidler drevet av bensin eller diesel. Forbrenningen av bensin, diesel og andre fossile brensler gir utslipp av CO2. Disse utslippene bidrar strekt til globale klimaendringer. Transportsektoren står for 22 prosent av Norges CO2-utslipp. Vi lar CO2-utslippene bestemme din økologiske kvote for reiser. Det vil føre for langt å redegjøre for CO2-kvotens forutsetninger her.
Vi bygger denne øvelsen på at 766 kg CO2 vil være nordmenns individuelle økologiske kvote for reiser. På grunn av mange usikkerhetsmomenter knyttet til utregningen av økologiske kvoter må dere ikke se på dette tallet som en fasit, men som et mulig anslag av et bærekraftig utslippsnivå av CO2.
Mer om utregningen av økologiske kvoter finnes i heftet Din bit av jorden utgitt av Idebanken, Forum for utvikling og miljø og ProSus 1996.
|
SkjemaDette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data. Registrer elevgruppens totale forbrukstall for de ulike produktene, samt forslag til tiltak i skjemaene. Gruppens gjennomsnittsbruk blir beregnet automatisk. Her er det mulig å sammenlikne forbruksnivået med andre skoler, samt sammenlikne forslagene til tiltak.
Del 1: Sjekk årlig mengde kjøtt som spises
Steg 1: Finn klassens forbruk |
Kjøttslag |
Ant. ganger pr år |
Ant. gram pr gang |
Ant. kg pr år |
Kornbehov i kg pr kg kjøtt |
Kornbehov i kg pr år |
Storfe | | | | | | Svin | | | | | | Sau/lam | | | | | | Rein/elg/rådyr | | | | | | Fjørfe | | | | | | Blandingsprodukter | | | | | |
Totalt forbruk |
|
|
|
|
|
Steg 2: Sammenlign forbruket med økologisk kvote |
Antall elever som er med på undersøkelsen |
|
Elevenes gjennomsnittlige kornforbruk per år. |
kg. |
Samlet vurdering av klassen |
|
Mulige tiltak for å oppnå et mer bærekraftig kjøtt-/kornforbruk: |
Tiltak 1 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Tiltak 2 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Tiltak 3 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Tiltak 4 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Tiltak 5 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Del 2: Sjekk årlig innkjøp av bomull- og ullklær
Steg 1: Finn klassens forbruk |
Stofftype: Bomull |
Plagg |
Antall |
Vekt pr. stk. (g) |
Total vekt gram |
Dongeribukse | | | | Bomullsbukse | | | | Skjørt | | | | Kjole | | | | T-skjorte | | | | Tykk genser | | | | Tynn genser | | | | Ytterjakke | | | | Undertøy | | | | Sokk | | | |
Totalt vekt |
|
|
Stofftype: Ull |
Plagg |
Antall |
Vekt pr. stk. (g) |
Total vekt gram |
Bukse | | | | Skjørt | | | | Tykk genser | | | | Tynn genser | | | | Ytterjakke | | | | Undertøy | | | | Sokk | | | |
Totalt vekt |
|
Steg 2: Sammenlign forbruket med økologisk kvote |
Antall elever som er med på undersøkelsen |
|
Elevenes gjennomsnittlige bomullforbruk per år |
kg. |
Elevenes gjennomsnittlige ullforbruk per år |
kg. |
Samlet vurdering av klassen |
|
Mulige tiltak for å oppnå et mer bærekraftig bomull-/ullforbruk: |
Tiltak 1 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Tiltak 2 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Tiltak 3 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Tiltak 4 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Tiltak 5 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Del 3: Sjekk årlig utslipp av CO2 fra reiser
Steg 1: Finn klassens forbruk |
Transportmiddel |
Ant. ganger pr år |
Reiselengde (km) |
CO2-uslipp/ pass.km.(g) |
CO2-utslipp årlig (kg) |
Bil | | | | | Buss | | | | | Båt | | | | | Fly | | | | | Tog | | | | | Sykkel | | | | | Gange | | | | |
Totalt forbruk |
|
|
|
|
Steg 2: Sammenlign forbruket med økologisk kvote |
Antall elever som er med på undersøkelsen |
|
Elevenes gjennomsnittlige CO2-forbruk per år. |
kg. |
Samlet vurdering av klassen |
|
Mulige tiltak for å oppnå et mer bærekraftig kjøtt-/kornforbruk: |
Tiltak 1 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Tiltak 2 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Tiltak 3 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Tiltak 4 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Tiltak 5 |
|
Fordeler og ulemper |
|
Vis bare skjema
|