Utbygging i 100-metersbeltet

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Kartlegge utbygginger som er gjort i strandsona siden 1965
• Få kunnskap om regler som gjelder for utbygging og ferdsel i strandsona, og få innsikt i mulige interessekonflikter mellom utbygging og friluftsliv
• Undersøke om det er gitt dispensasjon fra regelen om byggeforbud, og følge en planprosess

Samarbeidspartnere

Grunneiere, kommuneplanlegger eller teknisk etat i kommunen, miljøvernleder, interkommunalt friluftsråd (der dette finnes)

Utstyr

Kart over området (M-711 eller annet kart i passende målestokk), fotografier, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og/eller kystsoneplan for området

Gjennomføring

1. Kartlegging av byggeområder og friområder

Start med å avgrense området på kartet ved å tegne en strek 100 m innenfor kystlinja på den strekningen som skal undersøkes. Finn igjen punkter i terrenget som ligger innenfor denne 100-meterssona. Kartlegg arealbruken i området med vekt på å få oversikt over hva som er byggeområder, og hva som er friområder eller friluftsområder. Som byggeområde regnes alle hus og hytter inkludert tomta. Disse byggeområdene markeres med gul farge på kartet. Områder der det er lagt til rette for allmenn ferdsel og friluftsliv, for eksempel badeplasser, parker og turveger, regnes som friområder eller friluftsområder. Disse områdene markeres med grønn farge på kartet. Dersom det eksisterer en reguleringsplan for området, kan dere sammenligne egen kartlegging med denne planen. Kommuneplanens arealdel kan også brukes som sammenligningsgrunnlag. Stemmer dagens arealbruk med vedtatte planer?

2. Kartlegging av utbygginger i området etter 1965

I 100-metersbeltet fra stranda er det generelt forbud mot bygging både av boliger, hytter og industri- og næringsbygg. Forbudet ble innført i 1965 for å hindre nedbygging av strandsona og for å sikre allmennhetens interesser i disse områdene. Forbudet gjelder ikke i tettbygd strøk. Kommunene kan gi tillatelse til bygging (dispensasjon fra byggeforbudet) dersom de mener at utbyggingen ikke er til skade. Undersøk med teknisk etat i kommunen om forbudet gjelder i skolens referanseområde.

Uansett om byggeforbudet gjelder eller ikke, kan det være interessant å finne ut om det har skjedd utbygginger i strandområdene siden 1965. Tell opp hvor mange bygninger det er i området i dag, og finn ut når omtrent de var satt opp, enten ved å studere byggestil (er det et femtitalls- eller et syttitallshus?), ved å spørre huseierne eller grunneierne når bygningene ble satt opp, eller ved å sjekke byggeår i kommunens GAB-register. Kart og fotografier fra midten av sekstitallet kan også benyttes som kilde. Før opp antall bygninger i området i 1965 og i dag i registreringsskjemaet.

Dere kan enkelt vise utviklingen i byggevirksomheten i området ved å lage et prikkekart (koropletkart). Bruk en enkelt kartskisse og tegn inn en prikk for hver bygning som fantes i 1965. Lag en tilsvarende skisse som viser hvor mange det er i dag. Alternativt kan dere lage ett felles kart der dere markerer nye bygninger fra hvert tiår med prikker i forskjellige farger.

3. Kartlegging av bruk og brukerinteresser

Mange kystområder er attraktive for bolig- og hyttebygging, båtliv og bading. Særlig i tettbefolkede områder som Oslofjorden og deler av Sørlandskysten kan det lett oppstå konflikter mellom private utbyggingsinteresser og allmennhetens friluftsinteresser. Konflikter kan oppstå fordi hyttebygging i strandsona gjør det vanskelig for andre enn hytteeierne å benytte strendene, eller fordi allmennhetens rett til fri ferdsel blir hindret av ulovlige skilt om «privat område» og «adgang forbudt». Konflikter kan også oppstå fordi brukerne i området ikke følger reglene som gjelder for hvor de kan ferdes fritt, ankre opp, gå i land, eller fordi enkelte brukere forsøpler og forstyrrer. Ved å kartlegge hvem som har brukerinteresser i området, kan dere også avdekke om det er noen kon-flikter mellom ulike brukergrupper.

I forbindelse med kartlegging av bruk og brukerkonfliker er det viktig å ha oversikt over de rettighetene og reglene som gjelder. De fleste strandområdene regnes som utmark der det ifølge allemannsretten er fritt å ferdes. Sett dere godt inn i reglene for ferdsel og friluftsliv både til lands og til vanns. Følg dem når dere er i referanseområdet, og bruk dem som grunnlag for å analysere eventuelle brukerkonfliker i området.

4. Undersøk en utbyggingssak

Dersom det eksisterer generelt byggeforbud på den kyststrekningen dere undersøker, og det likevel har foregått utbygging de siste årene, kan det være interessant å undersøke hvor mange tillatelser til utbygging (dispensasjoner fra byggeforbudet) som er gitt fra kommunens side, og hvorfor dispensasjonene er gitt. En aktuell arbeidsmåte er å følge prosessen i en avsluttet utbyggingssak. Hva slags utbygging var det snakk om? Hva var argumentene for og imot utbygging? Hvorfor gav kommunen dispensasjon fra byggeforbudet? Ved å lese saksdokumenter og intervjue personer som var involvert i saken, kan elevene få bedre innsikt i planprosesser og hvordan avgjørelser i utbyggingssaker blir fattet.

Tips og ideer

Flere steder i landet eksisterer interkommunale friluftsråd som blant annet arbeider med oppretting og tilrettelegging av offentlige friluftsområder. De har oversikt over alle friluftsområdene i sine kommuner og god innsikt i regelverk som gjelder ferdsel og friluftsliv.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema