Land, strand og vann

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Kartlegg bruken av vannressursene og de vanntilknyttede arealene langs bekk, elv, innsjø eller kyst
• Bli bevisst hvilke interessemotsetninger det kan være mellom ulike brukerinteresser og mellom bruks- og verneinteresser
• Skaffe fram informasjon om brukerkonflikter og komme med forslag til løsninger

Samarbeidspartnere

Grunneiere, miljøvernleder, lokale organisasjoner, kommuneplanlegger eller teknisk etat i kommunen, brukere av området

Gjennomføring

Ved planlegging av områder skal det legges til rette for ulike brukerinteresser. Som grunnlag for arealplanlegging langs sjø og vassdrag er det derfor viktig å få oversikt over hvem som bruker området, hvordan det brukes i dag, hvilke ønsker og planer som foreligger for framtidig bruk, og om det er interessekonflikter knyttet til eksisterende eller planlagt bruk. Det er viktig å avklare både bruken av selve vannressursen og bruken av områdene som ligger inntil vannet.

1 Kartlegging av bruksformål

Finn ut hva vannet i skolens referanseområde brukes til, og hvilke brukergrupper som har interesser i området. De viktigste bruksformålene knyttet til ferskvann er (bortsett fra vannforsyning og vannkraftutbygging gjelder lista også for saltvann):

• Friluftsliv: fisking, bading, båtkjøring, kanopadling, fuglekikking, skøyting, turgåing
• Vannforsyning: drikkevannsforsyning, vannforsyning til industri eller til landbruk
• Avløp: utslipp av kloakk, næringsstoffer og lignende (resipient), utslipp av oppvarmet kjølevann
• Næringsformål: vannkraftutbygging, fiskeoppdrett
• Forskning og undervisning: vannforskning, miljøundervisning

I tillegg er det knyttet ulike brukerinteresser til områdene langs sjøen eller vassdraget. I hovedsak kan vi skille mellom disse fire interessene:

• Naturvernformål: oppretting av verneområder for bevaring av dyre- og plantelivet
• Friluftslivsformål: oppretting av friluftsområder som badeplasser og turveger
• Utbyggingsformål: vegbygging i strandsona, bygging av hytter, industriområder og lignende
• Landbruksformål: oppdyrking, beite, skogplanting og lignende

Gjennomfør en befaring og legg merke til hvordan området benyttes, for eksempel om det er boliger, gårdsbruk eller bedrifter i nærheten, og om det er lagt til rette for turgåing og rekreasjon. Legg også merke til om det stikker vannslanger ut i vannet, eller om det er kloakk- eller avløpsrør der. I tillegg til egne observasjoner kan det være nødvendig å innhente opplysninger fra kommunen, bedrifter, grunneiere og andre som oppholder seg eller bor i området. Den lokale jeger- og fiskeforeningen kan fortelle om det er godt fiske i vannet, og hva slags fisk dere kan regne med å finne, mens lokale ornitologer vil ha opplysninger om det er egnet for fugletitting.

Skriv alle bruksformålene dere har funnet fram til, inn i registreringsskjemaet og prøv å angi om vannet brukes mye eller bare litt til de forskjellige formålene. Med «mye» mener vi at det er mange som er brukere, eller at aktivitetene foregår ofte eller i stort omfang. Med «litt» mener vi at det er få brukere og/eller at bruken skjer sjelden. Skriv også om det er planer om å bruke vannet eller områdene langs vannet til andre formål enn i dag, og i tilfelle hvordan dette vil påvirke bruken. Er det for eksempel planer om kraftutbygging eller planer om å stanse forurensende utslipp?

2 Kartlegging av brukerkonflikter

Vannet og områdene rundt kan ikke brukes til alle formål samtidig. Enkelte typer bruk kan godt eksistere samtidig uten at det oppstår problemer for noen av brukerne, mens andre bruksformål kommer i konflikt med hverandre. Graden av konflikt er ofte størst i tett befolkede strøk, fordi det der blir mange brukere som konkurrerer om den samme ressursen.

Mens noen aktiviteter kan foregå på forskjellige steder langs vannet eller til forskjellige tider på året, er andre aktiviteter gjensidig utelukkende. Et vann kan ikke brukes som drikkevann dersom noen samtidig vil bruke det til å slippe ut kloakk i. Det går heller ikke an å bade i et drikkevann, mens skøyting på isen til det samme vannet går greit. Når det gjelder områdene langs vannet, er det umulig å både opprette verneområde og lage skogplantefelt på samme sted.

Når det oppstår en situasjon med brukerinteresser som står i motsetning til hverandre, kaller vi det en brukerkonflikt. Skriv alle bruksformålene dere har funnet i skolens område, på hvert sitt ark og forsøk å kombinere de ulike formålene. Noter null (0) hvis aktivitetene har liten eller ingen innvirkning på hverandre (for eksempel bading og fiske), minus (÷) dersom de er i konflikt med hverandre (for eksempel bading og drikkevannsforsyning), eller både null og minus dersom konflikten er situasjonsavhengig. Lag til slutt en matrise med bruksformålene, slik som i tabellen nedenfor. Denne tabellen viser eksempler på hvordan ulike brukerinteresser kan forholde seg til hverandre.

3 Hvordan løse brukerkonflikter?

Arealplanlegging kan være en metode for å fastsette hvilke bruksformål som kan forekomme innenfor et område, og skille ulike brukerinteresser fra hverandre ved å avsette ulike områder til ulike formål (for eksempel et område til badeplass og et annet til byggeområde). Undersøk om det er laget reguleringsplan for området, og hvilke arealbruksformål som er inntegnet der. Undersøk også om det finnes andre planer for området, for eksempel en vannbruksplan eller en kystsoneplan. Vil planene som foreligger, løse brukerkonflikter som eksisterer, eller vil de skape nye konflikter? Har elevene selv ideer om hva som kan gjøres for å løse brukerkonflikter i området? Foreslå gjerne en plan for området og presenter den for kommunen.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema