Veiledning

Samarbeidspartnere

Grunneiere, kommuneplanlegger eller teknisk etat i kommunen, miljøvernleder, parketaten i kommunen, lokale organisasjoner

Utstyr

Kart i passende målestokk, tegnesaker, materiale til bygging av modeller. Eventuelt kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan for området

Gjennomføring

1 Utforsk området og lag aktivitetsplan for skolens bruk

Ta utgangspunkt i skolens referanseområde eller adopsjonsområde langs sjø eller vassdrag. Diskuter hvilken nytte skolen kan ha av området i undervisningen, og hvordan elevene ser for seg at området kan brukes. Hvilke aktiviteter kan gjøres i området til ulike årstider? Hvordan egner området seg for lek, idrett og friluftsliv? Er det spennende geologi i området eller plante- og dyreliv som kan utforskes? Er det kulturminner i området eller historiske hendelser som kan knyttes til stedet? Er det miljøproblemer som bør undersøkes og ryddes opp i? Er det skjøtsel- og vedlikeholdsarbeid som skolen kan utføre i området? Hva med andre miljøforbedrende tiltak? Diskuter gjerne mulige tiltak og aktiviteter med grunneier, miljøvernleder og lokale organisasjoner.

Lag en aktivitetsplan for skolens bruk gjennom året. Det kan dere gjøre ved å plotte inn i en kalender hvilke uker eller dager skolen vil benytte området, og hvilke temaer det skal arbeides med. Lag en kartskisse som viser området, og tegn inn hvor de forskjellige aktivitetene skal foregå. Undersøk om det er andre som bruker området, og pass på at skolens bruk ikke kommer i konflikt med disse. Ta hensyn til andre brukere og næringsinteresser i området. Ta også hensyn til dyre- og plantelivet i området.

2 Foreslå tiltak i området - lag plan for tilrette legging og skjøtsel

Dersom skolen benytter et fast referanseområde over flere år eller det er stor ferdsel av andre brukere i området, kan det i noen tilfeller være ønskelig å gjøre enkelte tilretteleggingstiltak. Det kan for eksempel være å utbedre stier, bygge bru over bekken, lage flytebrygge, benker eller en bålplass, eller få en bedre trafikksikret atkomst til området. Diskuter om det er fysiske forhold i området som skolen ønsker å endre på. Skolen kan ikke gå i gang med slike tiltak uten tillatelse fra grunneieren, og det er en god regel å velge enkle løsninger og ikke gjøre mer enn høyst nødvendig. La elevene lage utkast til hvordan de ønsker at området kan tilrettelegges. Lag tegninger, kart og modeller for hvor stier, bruer, brygger, benker og lignende bør plasseres. Diskuter dere fram til en felles løsning og presenter forslaget for grunneieren og en representant fra kommunen. Diskuter mulige løsninger for hvordan tiltakene kan gjennomføres.

I enkelte områder langs sjø og vassdrag kan det være aktuelt med skjøtsel- og vedlikeholdsarbeid. Det kan dreie seg om tiltak for å forbedre forholdene for fisk og fugl, gjenskape tapt vegetasjon, opprettholde kulturmarker, vedlikeholde kulturminner eller rett og slett fjerne forurensning og forsøpling. Skolen bør undersøke med grunneier og miljøvernleder (og eventuelt fylkesmann eller fylkeskommune) om det er tiltak som elevene kan delta i. Det kan for eksempel være:

NB! Disse aktivitetene krever veiledning fra fagpersoner, og skolen må ikke gå i gang på egen hånd! Dersom skolen i samarbeid med fagmiljøer og organisasjoner setter i gang skjøtsel- og vedlikeholdsarbeid, bør det lages en plan for skolens medvirkning (hvor ofte skal arbeidet utføres, når på året, hvilke redskaper trengs, og så videre).

3 Lag en arealplan for området

Skolens referanseområde er ikke nødvendigvis et rent naturområde. Kanskje foregår det jord- eller skogbruksdrift der, og kanskje finnes det også både veger og bygninger. Tegn inn på et kart den eksisterende utnyttingen av området ved å bruke arealkategoriene som er gitt i tabellen nedenfor. De oppgitte fargene er de som også brukes i kommunens reguleringsplaner.

Se for dere en videre utvikling av området. Hvordan mener skolen at området bør benyttes? Hvilke deler av området bør beholdes som friområder? Er det dyrkbare områder som kan brukes til landbruksformål? Bør det bygges hus eller hytter i området, og hvor kan bygninger i tilfelle plasseres? Lag tegninger og beskrivelser av hvordan dere ønsker eller ser for dere at området vil bli om ti år. Tegn inn på kart med de samme arealkategoriene og fargene.

Undersøk med kommunens planlegger om det finnes en reguleringsplan som dekker skolens referanseområde. Sammenlign skolens plan med den vedtatte reguleringsplanen. Hva er forskjellen? Vil planene som er lagt for området, komme i konflikt med skolens bruk? Dersom skolen er uenig i planen, si fra til kommunens planlegger og undersøk mulighet ene for å få omgjort reguleringen.

4 Meld fra om skolens interesser i området

Arealbruken i en kommune er alltid i endring. Områder langs sjø og vassdrag er ofte utsatt for utbygg inger til blant annet veger, boliger og næringsformål. Nye planer kan komme i konflikt med skolens bruk. For å gjøre kommunens planleggere oppmerksom på de interessene skolen har av undervisningsarealer, bør skolen melde fra om hvilke områder de benytter, og be om at det blir tatt hensyn til skolens bruk dersom det skal utarbeides planer for området. Ta også kontakt med private grunneiere og sørg for at skolens bruk er avklart med dem. Tegn området inn på et kart som dere sender over til kommunen sammen med en beskrivelse av skolens bruk.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema