Arealtyper langs sjø/vassdrag

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Kartlegge hvilke typer av arealer som finnes langs elva, vannet eller sjøen eller i nedbørfeltet
• Beskrive arealfordelingen og drøfte hva som har satt sitt preg på området
• Bli bevisst sammenhengen mellom natur og samfunn og få innsikt i hvordan mennesket påvirker og endrer naturgrunnlaget
• Bli kjent med kommunal arealplanlegging

Samarbeidspartnere

Teknisk etat i kommunen, kommuneplanlegger, miljøvernleder, grunneiere

Utstyr

Kart (M-711, økonomisk kartverk eller andre kart i passende målestokk), kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan

Gjennomføring

1 Avgrens området

Skolen må selv avgjøre hvor stort område som skal inngå i kartleggingen. For skoler som har valgt en fjord- eller kyststrekning eller en større innsjø som referanseområde, kan det for eksempel være aktuelt å la et belte på 100 m fra stranda inngå i arealbruksundersøkelsen.

For skoler som jobber langs et vassdrag, kan det være aktuelt å undersøke arealbruken i hele nedbørfeltet, det vil si det terrengområdet som har avløp til det samme vassdraget. Avhengig av hvor stort vassdraget er, kan nedbørfeltet være lite (noen få hektar), middels (noen få kvadratkilometer) eller stort (flere titalls kvadratkilometer). Det er fullt mulig å velge ut bare en mindre del av nedbørfeltet. Dere kan gjøre avgrensingen ved å følge naturlige grenser i terrenget, for eksempel veger og eiendomsgrenser, eller gjøre et utsnitt fra et kartblad, for eksempel en rute på 1 km².

2 Registrer arealfordelingen

For å beskrive arealfordelingen langs sjøen eller i nedbørfeltet benytter dere et kart over området i kombinasjon med egne observasjoner ute i terrenget. Observasjoner kan dere tegne direkte inn på kartet, eller dere kan benytte en selvlaget kartskisse der bare elva eller sjøen og noen kjente holdepunkter (veger, bygninger og lignende) er inntegnet.

Følgende inndeling kan benyttes som utgangspunkt for registreringen. Den inneholder både ulike naturtyper og bebygde arealer.

• fjell/hei: kystlyngheier, heier i lavlandet, fastmark over skoggrensa, isbreer

• skog: barskog (gran og furu), lauvskog (edellauvskog, fjellbjørkeskog og lignende), blandingsskog
• jordbruksområde: åker, eng, beiteland og annen kulturmark
• vann eller våtmark: bekk, elv og innsjø (ferskvann), fjord og hav (saltvann), myr, elvedelta og lignende
• strandområde: svaberg, klipper, rullesteinsstrender, sandstrender og lignende
• bebygd areal: boligområder, fritidsbebyggelse, kontor-, forretnings- og industriområder og lignende
• trafikkareal: veger, jernbane, parkeringsplasser, havneområder og flyplasser
• annet: grustak, sandtak, bergverk, søppelfyllinger, golfbaner, akvakulturanlegg, badeplasser, fiskeplasser og lignende

Velg de kategoriene som passer for skolens område, og velg hvor detaljert registreringen skal gjøres. Ofte kan det være greit å starte med en grovinndeling (skog) og heller dele inn i undergrupper (furuskog, edellauvskog) etter hvert. Detaljeringsgraden bør ikke være større enn at man lett kan danne seg et helhetsbilde av hvilke typer arealer som finnes langs sjøen eller vassdraget, og hvordan de blir benyttet. De valgte kategoriene tegner dere inn på kartet med ulike fargekoder. Områder som er underlagt spesielle bestemmelser, for eksempel verneområder eller militæranlegg, kan dere markere med egen skravering oppå den gjeldende fargekoden.

Fyll ut registreringsskjemaet ved å skrive opp de arealtypene som finnes i skolens område. Med «mye» mener vi at arealtypen dekker mer enn 1/4 av området, mens «litt» angir at arealtypen dekker mindre enn 1/4.

3 Beregn arealfordelingen

På grunnlag av kartet som er tegnet, kan dere beregne hvor stor del hver arealkategori dekker. Rent visuelt vil fargeleggingen som er brukt, vise hvilke typer arealer det er mye og lite av. Dere kan også gjøre mer nøyaktige beregninger. Et enkelt hjelpemiddel i den sammenhengen er å bruke et planimeter eller en «prikkteller».

Klipp ut en rute på ca. 10 x 10 cm av stiv plastfolie og tegn inn prikker i et rutenett med 1/2 cm mellom hver prikk. Når folien legges på et kart i målestokk
1 : 50 000, tilsvarer en rute på 2 x 2 cm (som inneholder 16 prikker) 1 km². Åtte prikker tilsvarer 0,5 km² og fire prikker 0,25 km². Ved å legge foliebiten oppå arealkartet som er tegnet, og telle antall prikker innenfor hver arealkategori kommer dere enkelt fram til hvor mange kvadratkilometer som er dekket av skog, åker, industriområder og så videre. Størrelsen på arealene kan dere også beregne ved å bruke vekt (se aktivitetsforslaget «Skildre form og storleik av lokaliteten», Mangfaldet i naturen).

Dersom det finnes flyfoto over området fra flere år tilbake, kan de samme beregningene gjøres ut fra disse flyfotoene.

4 Hvorfor er arealbruken slik den er?

Kartleggingen av arealtyper kan brukes som utgangspunkt for å drøfte hvorfor området er som det er i dag. En innfallsvinkel er å se på det historiske samspillet mellom mennesker og natur: Hvilken rolle har naturprosessene spilt, og hvordan har menneskene preget området? Drøftingen kan også ta utgangspunkt i formelle beslutningsprosseser: Hvem bestemmer hva arealene i kommunen skal brukes til, og hvilke planer foreligger? Ved å sammenligne skolens arealkart med kommuneplanens arealdel, eventuelt reguleringsplan, kan elevene se om dagens arealbruk stemmer med de planene som er vedtatt for området. Samtidig kan de få kunnskap om fargekodene og arealbrukskategoriene som benyttes i kommunal arealplanlegging.

Mulige problemstillinger for videre drøfting

• Hvorfor ligger bolig- og industriområder der de ligger? Er det historiske grunner, tilfeldigheter eller bevisst planlegging? Har nærheten til vann eller sjø hatt betydning?
• Hvem har rettigheter til å bruke områdene langs sjøen eller vassdraget, og er det noen regler eller restriksjoner for bruken?
• På hvilken måte kan arealutnyttelsen og den menneskelige aktiviteten i området (jordbruk, skogbruk, industri, bebyggelse og så videre) påvirke vannmiljøene?
• Er det områder og naturtyper som bør skjermes mot videre utbygging? Hvorfor?

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema