Bosetning og vannforsyning

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

Bli kjent med tidligere tiders bosetning og vannforsyning, og hvordan tilgang på vann har påvirket bosettningen i området, og hvordan man har løst problemer med vannforsyning

Samarbeidspartnere

Fylkeskonservator/kulturkonsulent/arkeolog i fylkeskommunen, landsdelsmuseum, Samisk kulturminneråd, historielag, Fortidsminneforeningen, kommunen (plankontoret, teknisk etat), næringsmiddeltilsynet, eldre mennesker

Utstyr

Kart, tegne- og skrivesaker, eventuelt hyssing, spader, bøtter, prøvetakingsglass, fotoutstyr

Gjennomføring

1 Undersøk kilder

Undersøk ved å se på kart over stedet du bor, om eldre bosetning er lagt til områder der det er lett tilgang på vann, ved bekker, elver, oppkommer m m. Undersøk med det arkeologiske landsdelsmuseet eller fylkeskommunen om det er foretatt registreringer av kulturminner i området. Registrerte fortidsminner står merket med rune-R på ØK-kart.

Snakk gjerne med eldre mennesker om de vet hvor det var gode vannkilder på stedet, og hvilke innretninger man kunne bruke for å lette vannforsyningen. Finnes det spor etter gamle brønner, dammer, renner og rørledninger i området? Finn ut så mye som mulig om brønnboring, hvor man kan finne vann og fakta om grunnvannsstanden.

2 Kartlegg vannforsyning og bosetning

Oppsøk enten en brønn, en dam, en renne eller en rørledning. De kan fortsatt være i bruk eller erstattet av andre vannkilder. Hvor gamle er de, og hvem laget dem? Undersøk hvem som har fått vann fra dem gjennom tidene. Er vannet brukt av dyr eller mennesker? Se på terrenget rundt en brønn og finn ut hva som tilsier at det skal finnes vann her. Undersøk temperaturen i brønnen og sammenlign med overflatevann. Dype brønner har som regel alltid samme, kjølige temperatur. Dersom brønnen ikke er tildekket eller rast sammen, kan elevene måle hvor dyp den er. Bind en stein i enden av en lang hyssing eller et tau og mål hvor mange meter tau som må slippes ut før steinen når bunnen.

Hvordan er vannkvaliteten i brønnen, dammen, renna eller rørledningen? Ta prøver av vannet og send disse til næringsmiddeltilsynet. Svaret fra analysen kan sendes databasen. Finnes det forurensningskilder i nærheten, beitedyr eller ulike utslipp? ( Se Måling av vannkvalitet, ressurser forbruk.)

Tegn inn brønnen, dammen, renna eller rørledningen på et kart og vis hvor den ligger i forhold til eldre bosetning. Husk nord-pil. Tegn om mulig inn hvilke husstander som har fått vannforsyning gjennom disse innretningene.

Undersøk også om det kan finnes naturlige kilder (oller, oppkommer) i nærheten. Hvem har brukt disse vannkildene? Mange ganger kan slike naturlige kilder være tillagt legende egenskaper som for eksempel de mange Olavskildene (etter Olav den hellige), eller være knyttet til magi eller trolldom. Tegn også disse inn på kartet. Skriv ned eventuelle historier eller sagn som er knyttet til disse vannkildene.

3 Fyll ut skjema for spor etter vannforsyning

Fyll ut et skjema for hvert av kulturminnene som er tegnet inn på kartet.

Beskrivelse av utfylling:

Type kulturminne kan være brønn, dam, vannrenne, rørledning eller andre vannkilder. Skriv her også ned nåværende og tidligere navn på vannkilden/kulturminnet.

I rubrikken for alder fører man inn det året anlegget er oppført, hvis det er kjent. Ellers kan man skrive hvilket århundre (for eksempel slutten av 1700-tallet) eller hvilken tidsperiode (for eksempel middelalderen) det er fra. Det samme gjøres for bruksperioden. Bruksområdet/funksjonen for kulturminnet kan for eksempel være vannkilde for kyr. Hvis det ikke er plass til alt i rubrikken for historier og sagn, kan disse skrives på eget ark.

Når det gjelder å beskrive tilstanden til kulturminnet, kan kriterier for dårlig bevaring være om treverk eller mur har falt ned eller er ødelagt, og om det bare er rester igjen etter det opprinnelige. Et godt bevart anlegg er det som står der noenlunde i samme stand som da det ble bygd.

La klassen diskutere om kulturminnet er bevaringsverdig. Sett gjerne bevaring av kulturminnet opp mot andre verdier og behov (for eksempel veiutbygging). Hvordan kan man løse slike konflikter mellom motstridende behov?

Fyll også ut skjema for kulturminner som ikke lenger er synlige, men som dere vet har vært der tidligere. Hvis plasseringen er ukjent, kan dere skrive ned det dere vet. Fyll ut hvilke kilder dere har benyttet, for eksempel foto og bygdebøker.

Gi opplysningene og kartet videre til historielaget eller lokalmuseet, og legg materialet på den elektroniske møteplassen.

La elevene foreslå tiltak for bevaring.

Tips og ideer

• Elevene kan intervjue eldre mennesker om bruk av ønskekvist for å finne vannårer.
• Temaet vannforsyning og kulturminner kan også kobles opp mot undervisning om vanningsanlegg andre steder i verden (romerske akvadukter, vannforsyningen i gamle greske templer på Kreta mm) eller tidligere tiders hygiene (badstuer i Norden, den katolske læres motstand mot kroppsvask i middelalderen osv). Elevene kan lage en utstilling over temaene.
• Finn et sted dere mener det kan være store sjanser for å finne vann. I en myr står grunnvannet helt oppe i jordskorpa. Grav en liten brønn og prøv å tømme den ved å øse ut vannet med en bøtte. Fyll igjen brønnen når dere er ferdige med forsøket.
• Hvordan fungerer vannforsyningen i dag? I dag er bosetningen i mindre grad avhengig av hvor vannet finnes naturlig. I stedet har man kommunalt vannverk og vannforsyning gjennom sinnrike rørsystemer. Undersøk hvor drikkevannet tas fra i dag, og sammenlign dagens og tidligere tiders drikkevannsforsyning.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema