|
 |
|
| om nettverket | kontakt | A til Å | english |
| Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Kulturminner > Spor etter bruk av vannveien > Veiledning |
|
Ikke innlogget. |
Spor etter bruk av vannveien VeiledningValg for denne aktiviteten:
 Bakgrunnsstoff
LæreplanmålFormål
SamarbeidspartnereFylkeskonservator/kulturvernkonsulent/arkeolog i fylkeskommunen, Samisk kulturminneråd, landsdelsmuseum, sjøfartsmuseum, lokale museer, historielag, kystlag, Fortidsminneforeningen, Norges fiskarlag, Norges fiskarkvinnelag, Forbundet Kysten, fartøyvernforeninger, kommunen, lokale veikontorer, lokalbefolkningen, båteiere UtstyrKart, bygdebøker, tegne- og skriveutstyr
Gjennomføring1 Kartlegg spor etter transport og samferdselKulturminner knyttet til transport og samferdsel kan være båter, naust, støer, opptrekk, fortøyninger, brygger, ferjesteder, sluser, kanaler, tømmerfløting, veifar, stier, bruer og brukar. Stedsnavn og gårdsnavn sier ofte også noe om slik aktivitet. La elevene selv forsøke å oppdage hvilke kulturminner som er knyttet til transport og samferdsel. Gå langs vassdraget eller ved sjøen. Suppler med opplysninger fra bygdebok, kart, intervjuer med lokalbefolkningen og fagfolk. Marker de stedene som er synlige i dag, på et kart. Tegn også inn de innretningene som har vært der tidligere, men som nå ikke lenger finnes eller er synlige. Tegn inn gamle og nåværende veier/stier/transportårer på kartet. Tegn inn nord-pil. Velg ulik farge for å illustrere det som ikke er i bruk lenger, og det som fremdeles brukes. Se om elevene kan finne bakgrunnen for at transporten gikk akkurat på disse stedene. Knytt an til bosetning, næringsvirksomhet og andre behov for transport og ferdsel og hvordan endringer i behov for samferdsel påvirker landskapet. 2 Fyll ut skjema for spor etter transport og samferdselFyll ut et skjema for hvert av kulturminnene som er tegnet inn på kartet. Beskrivelse av utfylling: Type kulturminne kan være båter, naust, brygger, ferjesteder, kanaler m m. Skriv her også ned navnet på kulturminnet (for eksempel Ranvikbrygga) og eventuelt tidligere navn på stedet/kulturminnet. I rubrikken for alder fører man inn det året anlegget er oppført hvis det er kjent. Ellers kan man skrive hvilket århundre (for eksempel slutten av 1700-tallet) eller hvilken tidsperiode (for eksempel vikingtiden) det er fra. Det samme gjøres for bruksperiode. Hvis det ikke er plass til alt i rubrikken for historier og sagn, kan disse skrives på eget ark. Når det gjelder å beskrive tilstanden til kulturminnet, kan kriterier for dårlig bevaring være om treverk eller mur har falt ned eller er ødelagt, og om det bare er rester igjen etter det opprinnelige. Et godt bevart anlegg er det som står der noenlunde i samme stand som da det ble bygd. La klassen diskutere om kulturminnet er bevaringsverdig. Sett gjerne bevaring av kulturminnet opp mot andre verdier og behov (for eksempel bygging av skoler, sykehus, jernbane). Hvordan kan man løse slike konflikter mellom motstridende behov? Fyll også ut skjema for kulturminner som ikke lenger er synlige, men som dere vet har vært der tidligere. Hvis plasseringen er ukjent, kan dere skrive ned det dere vet. Fyll ut hvilke kilder dere har benyttet, for eksempel foto og bygdebøker. Det innsamlede materialet kan gis videre til historielaget eller museet. Legg beskrivelser og bilder på den elektroniske møteplassen. La elevene foreslå tiltak for bevaring. Tips og ideerKlassen kan arrangere en kulturvandring langs elva eller sjøen med spor etter gamle ferdselsårer som tema, se aktivitetsark «Inviter til historisk vandring». SkjemaDette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.
|
 |
 |