Spor etter gårder og bosetning

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

Bli kjent med tidligere tiders levekår og hvordan vassdraget er brukt før.

Samarbeidspartnere

Fylkeskonservator/kulturvernkonsulent/arkeolog i fylkeskommunen, Samisk kulturminneråd, landsdelsmuseum, kommunen, lokale museer, historielag, kystlag, Fortidsminneforeningen, lokalbefolkningen, bonde- og småbrukarlaget, grunneier

Utstyr

Kart, bygdebøker, skrive- og tegnesaker, fotoutstyr

Gjennomføring

1 Undersøk kilder

Klassen bør først kontakte museer eller se i bygdebøker for å lære om den eldste bosetningen i området. Boplasser eller lokaliteter fra forhistorisk tid kan være dokumentert gjennom vassdragsregistreringer eller ØK-registreringer. Ta kontakt med arkeologisk landsdelsmuseum for å finne ut om det er foretatt slike registreringer langs vassdraget.

Studer gårdsnummer og bruksnummer for å finne hovedgården, den eldste, og senere utskilte bruk. Folketellinger og kirkebøker gir også opplysninger om bosetting.

Se i bygdebøker om det finnes opplysninger om gamle gårdsbruk, utløer, gjerder, åker/beitemarker eller andre spor etter bosetning langs vassdraget.

2 Kartlegg og registrer spor etter bosetning

Finn ut om det fremdeles bor folk på gårdene, eller om stedet brukes til andre formål. Blir stedet tatt vare på? Hva betyr gårdsnavnet? Kanskje det er knyttet spesielle historier til gården eller stedet? Undersøk hvilken tilknytning gården har hatt til elva gjennom tidene, og finn om mulig ut hvorfor gården ble plassert akkurat der. Ta kontakt med nåværende eier for å høre gårdens historie. Kanskje eieren har gamle redskaper eller utstyr som elevene kan få se nærmere på. Undersøk om det finnes gamle vanningskanaler eller brønner som knytter gårdsdrifta til elva. Undersøk om det har vært drevet myrslått i nærheten og finn ut hvordan den ble utført. Mange steder hadde gårdene utslåttsløer ved elvene. Mange av disse løene forfaller fordi de har gått ut av bruk. Se om det finnes rester etter disse løene.

I dokumentasjonen kan det være greit å begynne med å avgrense kulturminnet. Hvor går de ytre grensene for anlegget? Når det gjelder fredede anlegg, angir kulturminneloven en sikringssone på minst fem meter fra yttergrensen av kulturminnet.

Hvis kulturminnet er en bygning, kan man deretter starte med å ta yttermålene, bredde, høyde, antall vinduer og eventuelle særtrekk ved byggestil. Beskriv hvilke materialer bygningen er laget av, og byggeteknikker (laftet, tørrmur). Beskriv deretter tilstanden til tak, vinduer, treverk, mur og lignende. Er treverket råttent? Er treverk eller mur angrepet av sopp eller fuktighet? Er bygningen i ferd med å rase ned? Ta mål av bygningen. Lag tegning. Tegn alle spor etter bosetting inn på et kart. Tegn inn nord-pil.

Beskrivelse av utfylling:

Type kulturminne kan være boplass, gårdsanlegg, utmarksbygninger, spor av gamle åkre, brønner og gjerder. Skriv her også ned eventuelt nåværende og tidligere navn på stedet eller gården.

I rubrikken for alder fører man inn det året gården/anlegget er oppført hvis det er kjent. Ellers kan man skrive hvilket århundre (for eksempel slutten av 1700-tallet) eller hvilken tidsperiode (for eksempel eldre jernalder) det er fra. Det samme kan gjøres for bruksperiode. Hvis det ikke er plass til alt i rubrikken for historier og sagn, kan disse skrives på eget ark.

Når det gjelder å beskrive tilstanden til anlegget/gården, kan kriterier for dårlig bevaring være om treverk eller mur har falt ned eller er ødelagt, og om det bare er rester igjen etter det opprinnelige. Et godt bevart anlegg er det som står der noenlunde i samme stand som da det ble bygd.

La klassen diskutere om kulturminnet er bevaringsverdig. Sett gjerne bevaring av kulturminnet opp mot andre verdier og behov (for eksempel vassdragsutbygging). Hvordan kan man løse slike konflikter mellom motstridende behov?

Fyll også ut skjema for kulturminner som ikke lenger er synlige, men som dere vet har vært der tidligere. Hvis plasseringen er ukjent, kan dere skrive ned det dere vet. Fyll ut hvilke kilder dere har benyttet, for eksempel foto og bygdebøker.

Alt innsamlet skriftlig materiale kan samles, bearbeides og sendes til lokalmuseet eller historielaget for arkivering. Legg beskrivelser og bilder inn på den elektroniske møteplassen.

La elevene foreslå tiltak for å ta vare på bygninger eller andre spor etter bosetning.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema