Det er lurt å gjøre opp plankton- og bunndyrprøvene
før dere gir dere i kast med mageprøver! Det er greit å
vite hvilke former som er tilstede i innsjøen og hvordan de ser ut
før de har blitt delvis fordøyd i fiskemagen. Det gjelder
å finne strukturer som kan sette dere på sporet av hva slags
organisme dere ser, og som samtidig er tungt fordøyelig, f. eks.
insektvinger, insektlarvenes hodekapsel, ryggvirvler og kranium fra fisk,
osv.
Som regel er det tilstrekkelig å bestemme mageprøvene med
samme nøyaktighet som bunndyr, og dere kan godt bruke de kategoriene
som er beskrevet på prøveglass- etikettene. Det er imidlertid
interessant å skille mellom byttedyr som er tatt langs bunnen, i
vannmassene, og ved overflaten. Det er også interessant å
sammenlikne hva fisken spiser med hva som er tilgjengelig bytte i
innsjøen.
For å få et bilde av de forskjellige byttedyrenes betydning,
kan dere telle alle organismene dere finner av
hver type. Dette går som regel greit for bunndyr og fisk, men det er
dårlig tidtrøyte å telle opp f.eks. 14000 Bosmina
longispina. I slike tilfeller går det an å gjøre
følgende:
Bestem og fjern fåtallige dyr, slik at dere sitter igjen med en
prøve der alle dyrene er tallrike, og helst omtrent like store, f.
eks Daphnia og Bosmina sammen.
Tilsett væske slik at du får et kjent volum (10-20ml er som
regel nok), og rør godt rundt.
Sug opp en kontrollert mengde fra prøven mens dyra fremdeles er
jevnt fordelt i væskemengden. Bruk en pipette med måletall
på siden, f. eks. de pipettene som følger med i VANDA-esken.
1-2ml er som regel nok. Denne delprøven teller dere så
nøye, og ganger opp antallet med volumet av prøven for å
finne det totale antallet dyr.
Hvis dere har en binokularlupe med måleokular, kan dere også
måle lengden på noen av byttedyra. På
basis av gjennomsnittslengden er det mulig å beregne
gjennomsnittsvekten av et byttedyr. Deretter ganges gjennomsnittsvekten av
ett byttedyr med antallet man har funnet i en mage. Ønsker dere
nærmere opplysninger om hvordan dette gjøres, ta kontakt.
|