Kor næringsrikt er vatnet?

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Føremål

• Kartleggje næringsinnhaldet i vatnet
• Forstå samanhengen mellom næringsinnhald, biologisk mangfald, fiskeproduksjon og vasskvalitet
• Drøfte behovet for endring av næringstilførslane til vatnet

Samarbeidspartar

Næringsmiddeltilsynet i kommunen, lokale veterinærstyresmakter, miljøvernansvarleg i kommunen (eventuelt i fylket), landbrukskontor, teknisk etat i kommunen, lokallag av naturvernorganisasjonar

Utstyr

Kvit plastbytte, reine vassprøveflasker, eventuelt analyseutstyr og kjemikalium for analyse av totalfosfor og totalnitrogen og nitrat, som det er gjort greie for i boka Praktisk miljøkjemi (sjå under «Vil du vite meir» nedanfor). For at slike analysar skal gje realistiske verdiar, må ein ha spektrofotometer, vere absolutt reinsleg og ha syrevaska utstyr. Obs: Ein kan få kjøpt ulike typar analysesett for nitrat og fosfat hos læremiddelfirma. Desse analysesetta kan ikkje brukast i dei fleste norske vatna og vassdraga ettersom dei ikkje kan måle så låge konsentrasjonar som det vanlegvis er i vatn i Noreg (< 0,1 mg/l eller ppm totalfosfor, < 0,01 mg/l eller ppm fosfat og < 0,5 mg/l eller ppm nitrat). Svært næringsrike bekker og innsjøar i jordbruksområde eller der det renn ut mykje ureinsa kloakk, kan ha så høge verdiar at dei mest fintmålande analysesetta kan vere nyttige, særleg for nitratanalysar.

Gjennomføring

Kartleggje næringsinnhaldet i vatnet

1 Måling av nitrogen og fosfor
Ta vassprøver av vatnet i området med heilt reine vassprøveflasker. Flaskene bør vere skylde med fortynna saltsyre før bruk (hugs også å skylje korken innvendig). Til naud kan plastflasker med kjeldevatn brukast. Hell då ut kjeldevatnet like før de skal bruke flaska til vassprøvetaking (ikkje drikk av flaska!). Skyl alltid vassprøveflaska og korken tre gonger med vatnet som de skal ta prøve av, før de fyller flaska med vatn og set i korken. Gjer avtale med det lokale næringsmiddeltilsynet og eventuelt lokale miljøvernstyresmakter om analyse av totalfosfor og totalnitrogen og nitrat. Send inn prøveflaskene til næringsmiddeltilsynet den same dagen som de har teke prøvene. Dei som vil prøve å analysere vatnet sjølve, kan bruke den prosedyren som det er gjort greie for i boka Praktisk miljøkjemi (sjå under «Vil du vite meir» nedanfor). Når det gjeld totalfosfor og totalnitrogen, må de koke vassprøva i ein time med eit kraftig oksydasjonsmiddel (til dømes metta kaliumperoksodisulfat-løysning) før de set til fargereagensar og les av fargen i spektrofotometeret.

For svært næringsrikt vatn i jordbruksområde eller der det renn ut kloakk, kan de få ein grov indikasjon på innhaldet av nitrat og fosfat ved å bruke analysesett (komparator), som de får kjøpt hos læremiddelfirma. For mindre næringsrikt vatn kan ein ikkje bruke slike analysesett.

Vatnet blir rekna som næringsfattig dersom totalfosfor-innhaldet er mindre enn 10 µg/l (det vil seie 10 ppb eller 0,01 mg/l eller 0,01 ppm). Fosfatinnhaldet er vanlegvis under det nivået som det er mogleg å måle i ferskvatn, jamvel med fintmålande analyseutstyr. Det er fordi fosfat som regel er ein minimumsfaktor for algevekst i ferskvatn, og algar og vassplanter tek difor raskt opp alt tilgjengeleg fosfat frå vatnet. Om vinteren (i perioden frå oktober/november til april/mai) kan fosfatinnhaldet stige ettersom det då er liten algevekst i vatnet. I sjøvatn og i meir næringsrikt ferskvatn kan fosfatinnhaldet vere høgt nok til å kunne målast mesteparten av året. Her kan nitrogen ofte vere vekstavgrensande, og nitratinnhaldet er difor ofte lågt om sommaren i sjøvatn og i næringsrike innsjøar. I næringsrike innsjøar er likevel konsentrasjonen av totalnitrogen svært høg. Tabellen nedanfor viser samanhengen mellom vasskvalitet og næringsinnhald.

2 Indirekte vurdering av næringsinnhald
Vi kan også indirekte vurdere næringsinnhaldet i vatnet ved å studere utsjånaden, lukta og det plante- og dyrelivet som vatnet har. Dette er det gjort nærmare greie for under dei einskilde temaa i «Mangfaldet i naturen» og under temaet «Vannkvalitet» (sjå hovudtemaet «Ressurser og forbruk»).

Studere samanhengen mellom næringsinnhald, biologisk mangfald, fiskeproduksjon og vasskvalitet

Dersom vatnet er næringsrikt, prøv å finne ut om det har vore oppblomstring av giftige planktonalgar i vatnet (snakk med vassverket, næringsmiddeltilsynet og miljøvernleiaren i kommunen, sjå også eigen aktivitet om planteplankton i Vannprogrammet), og om botnvatnet er oksygenfritt om sommaren (sjå eigen aktivitet om oksygenmåling i Vannprogrammet).

Næringsinnhaldet i vatnet har mykje å seie for biologisk mangfald, fiskeproduksjon og vasskvalitet. For mange plante- og dyregrupper aukar artsmangfaldet med moderat tilførsel av næringsstoffa fosfor og nitrogen, truleg fordi fleire artar då får nok næring til å overleve. Ved kraftig tilførsel av desse stoffa blir det biologiske mangfaldet mindre, ettersom det då blir så kraftig algevekst eller plantevekst at organisk stoff hopar seg opp i vatnet. Det gjev dårlege lystilhøve og stort forbruk av oksygen. Under slike tilhøve er det berre algeartar som er tilpassa dårlege lystilhøve, og dyreartar som overlever med lite oksygen, som greier seg.

Også fiskemengda aukar med moderat tilførsel av næringsstoff (moderat eutrofiering av næringsfattige vatn og vassdrag og kystområde). Det er fordi det då blir større produksjon av algar og vassplanter og dermed også meir mat for smådyr, som igjen er god mat for fisken. Det gjeld både i saltvatn og ferskvatn. Ved kraftig næringstilførsel (kraftig eutrofiering) kan fiskeproduksjonen gå ned igjen, mellom anna fordi det blir tilgroing og nedslamming av gyteområde og oksygenfattig botnvatn.

Vasskvaliteten er best i næringsfattig vatn, ettersom dette vatnet er klart og reint. Det gjeld anten vatnet skal brukast til drikkevatn, badevatn, fritidsfiske, jordbruksvatning eller fiskeoppdrett. Næringsrikt vatn inneheld ofte mykje partiklar (algar, erosjonsmateriale) og tarmbakteriar og høver difor dårleg til drikkevatn og badevatn. Aure, laks og røye trivst også dårleg i næringsrikt vatn, medan åbor, gjedde og mange karpefiskartar trivst godt. Moderat næringsrikt vatn kan likevel gje god produksjon og dermed godt fiske av laksefisk (aure, laks og røye) og saltvassfisk og kan også ha tilfredsstillande badevasskvalitet.

Drøft behovet for endring av næringstilførslane til vatnet

Er det behov for endring av næringstilførslane til vatnet? I dei aller fleste tilfella der næringsinnhaldet er høgt, er det behov for å redusere næringstilførslane for å minske overgjødslingseffekten i vatnet. Det gjev redusert sjanse for masseoppblomstring av planktonalgar, som kan vere giftige (til dømes blågrønalgar i ferskvatn eller dinoflagellatar i sjøvatn), betre oksygentilhøve i djupvatnet og betre gytetilhøve for laksefisk. Diskuter i klassen og med samarbeidspartane kva for tiltak som er viktigast for å redusere tilførslane (til dømes reinsing eller stopp av kloakkutslepp, mindre gjødsling i jordbruket, planting av kantvegetasjon osv.). I nokre tilfelle tek det svært lang tid frå næringstilførslane blir reduserte, til vatnet får betre vasskvalitet. Årsaka til det kan vere at mykje næring er lagra på botnen, eller at det er for mykje småfisk som et opp dei dyreplanktonartane som kunne ha halde algemengda i sjakk. I slike situasjonar kan det vere naudsynt med andre tiltak, som til dømes å fjerne botnslam, lufte botnvatnet eller fjerne småfisk gjennom til dømes å setje ut rovfisk (stor aure eller gjørs).

Dersom vatnet er svært næringsfattig, kan ein også gjere framlegg om ein varsam auke av næringstilførslane for å betre fiskeproduksjonen og eventuelt auke det biologiske mangfaldet i vatnet. Det må berre gjerast i samråd med fagfolk, for å sikre at ein ikkje får overgjødsling av vatnet.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema