Påvirkning fra industri

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Kartlegge industrien i vannområdet
• Undersøke hvordan vannmiljøet kan påvirkes av industrien
• Få kunnskap om hvilke tiltak som kan settes i verk for å hindre skadelige konsekvenser av virksomheten
• Forstå hvordan elevene kan medvirke til miljøforbedrende tiltak

Samarbeidspartnere

Informasjonsavdelingen ved de aktuelle bedriftene, ulike fagfolk i bedriftene, miljørådgiveren i kommunen, teknisk etat, lokale naturvernforeninger

Utstyr

Kommunale planer, brosjyremateriell, forurensningsrapporter, båndopptaker, utstyr for måling eller registrering av vannets utseende, lukt og pH, eventuelt næringssalter, påvekstorganismer, bunndyr, vannplanter og fisk

Gjennomføring

Industrityper

Hva slags industrivirksomhet finnes i tilknytning til vannområdet? Hva blir produsert, og hvilke forbind elser er det til vannområdet? Lag en skisse. Bruker bedriften ferskvann fra vannområdet? I tilfelle hvor mye og til hva? Har bedriften utslipp til vannområdet? I så fall hva og hvor mye? Er det utslipp til luft fra bedriften, som i neste runde kan forårsake sur nedbør i vannområdet? Kan det forekomme forurenset tilsig av noe slag fra bedriftsområdet til vannområdet? Dra på befaring i området og få opplysninger fra de enkelte bedriftene og befolkningen i området for å få oversikt over de aktuelle industribedriftene. Den lokale telefonkatalogen kan også være et nyttig hjelpemiddel. Før alle opplysningene inn i registreringsskjemaet nedenfor.

Vannforsyning

Undersøk hvordan vannmiljøet påvirkes av vannforsyning til industrien i området. Fører vannforsyningen til så stor tapping av vannkilden at det kan bli økologiske skader, for eksempel ved at strandsonen blir tørrlagt i tørkeperioder? Finnes det alternative vannkilder av god nok kvalitet? Hvor stort er vannforbruket per dag til industrien i nedbørfeltet? Hvor mye vann kreves til produksjon av de forskjellige industriproduktene?

Hvilken vannkvalitet kreves for at vannet skal kunne brukes til industriproduksjon? Ta kontakt med bedriftene i området for å finne ut dette. Er den undersøkte innsjøen, bekken eller elva egnet til vannforsyning for industrien i området? Sammenlign resultatene fra undersøkelsen av vannkvalitet (se temaet om vannkvalitet) med kravene som blir satt til kvalitet på vann til industrien.

Forurensning

Mange bedrifter har utslipp fra industriproduksjonen til vann, vassdrag eller kystområder. Dere kan kartlegge industriforurensning både ved befaringer i vannområdet og ved å ta kontakt med de lokale industribedriftene, samt med miljøvernlederen i kommunen og eventuelle lokale naturvernorganisasjoner. Prøv å finne ut hvilke stoffer som blir sluppet ut med avløpsvannet fra de forskjellige industritypene som finnes i området.

Industriutslipp til vann inneholder flere typer forurensning, avhengig av hva som blir produsert. Noen industribedrifter har også store utslipp til luft i form av såkalte sure gasser (SO₂ og NO_x) og klimagasser (blant annet CO₂). Disse gassene blir transportert over store avstander og kan muligens påvirke klimaet eller falle ned igjen som sur nedbør i vann og vassdrag. Oversikten nedenfor viser hvilke typer av forurensning som blir sluppet ut fra noen industrityper. Det kan være både forsurende stoffer (svoveldioksid og nitrogenoksider), partikler, næringsstoffer (nitrogen og fosfor), organisk stoff, eller miljøgifter (tungmetaller, for eksempel bly, kvikksølv og kadmium, og organiske mikroforurensninger, for eksempel PCB, PAH og hormonlignende stoffer, som kan gi kreft og hormonforstyrrelser).

Bruk deres egne funn av hvordan vannet ser ut og lukter, og studer påvekstorganismer, vannplanter og bunndyr for å vurdere hvilken type forurensning som er det største problemet, og vurder om eventuelle skader som er påvist på vannkvaliteten eller på dyre- og plantelivet, kan skyldes de aktuelle industriutslippene.

Prøv å bedømme den tåleevnen vannområdet har når det gjelder de aktuelle typene av industriforurensning. Det kan dere gjøre ved å bruke opplysning er om størrelse og form på vannområdet, samt vannføring, strøm, erosjon og vannkvalitet. Det er viktig å være klar over at noen innsjøer, vassdrag og kystområder tåler enkelte typer av industriforurensning bedre enn andre. For eksempel kan en kalkrik innsjø tåle større tilførsler av sur nedbør enn en kalkfattig innsjø. En dyp, næringsfattig innsjø tåler større tilførsler av næringsstoffer og organisk stoff enn mindre, grunnere og mer næringsrike innsjøer, og et kystområde med kraftige strømmer uten skjærgård utenfor, tåler mer enn et beskyttet kystområde innerst i skjærgården. Det er fordi størrelse, form, strøm og vannføring har stor betydning for spredningen av næringsstoffene og nedbryting av det organiske stoffet i forurensningstilførslene fra industrien. Andre typer av industriforurensning kan likevel gi dårlig vannkvalitet og skader på plante- og dyrelivet på grunn av partikkelforurensning eller utslipp av miljøgifter. Utslipp av klimagasser kan bidra til økt UV-stråling eller varmere klima, noe som også får innvirkning på plante- og dyrelivet, vannføringen og vannkvaliteten i vann og vassdrag.

Hvis vannområdet er en elv eller en bekk, mål vannkvaliteten før og etter den strekningen som mottar industriutslipp, samt på utvalgte enheter (målesta sjoner) lenger nede. Følg veiledningen for undersøkelse av vannkvalitet (se eget tema). Hvis det er et vann eller et kystområde, mål nær industriutslippet og langt vekk fra dette området og sammenlign resultatene. Observer symptomer på eutrofiering (overgjødsling), saprobiering (tilførsel av organisk stoff som gir råtten lukt, gråhvitt soppbelegg på steiner, kvister og lignende), forsuring og nedslamming. Kan disse symptomene ha andre årsaker enn industriforurensning? I tilfelle hvilke årsaker?

Forsøpling

Finnes det søppel fra industriaktivitet i eller langs det undersøkte vannområdet? I så fall hva slags søppel, og hvor mye er det av de forskjellige typene? På skjemaet skal dere angi om det er mye, noe eller lite av de forskjellige typene. Med «mye» mener vi mer enn en søppelsekk, og med «lite» mener vi mindre enn en tilitersbøtte. For avlange gjenstander må dere tenke dere at avfallet er presset sammen, for å vurdere mengden. Dersom en søppeltype ikke er funnet i det hele tatt, skal dere ikke sette kryss i kategorien «lite» på skjemaet. Har forsøplingen noen effekt på dyre- og plantelivet i området eller på bruken av området? Disse forholdene kan dere undersøke ved egne målinger av vannkvalitet, ved egne registreringer av søppel i området og ved innsamlede opplysninger fra teknisk etat, miljøvernlederen i kommunen eller lokale naturvernforeninger.

Inngrep

Er det foretatt fysiske inngrep i eller nær vannområdet i forbindelse med industriaktivitet? I så fall hvilke inngrep? Aktuelle inngrep her kan være grøfting, kanalisering, rørlegging (bekkelukking), oppdemming, fjerning av kantvegetasjon, asfaltering av kantsonen og så videre. Har inngrepene skadet plante- og dyrelivet? Hvilken virkning har inngrepene på mulighetene våre til å bruke området til friluftsliv? Disse forholdene kan dere undersøke ved egne registreringer av inngrep i området (se temaet om inngrep under hovedtemaet Arealbruk) og ved tilleggsopplysninger fra industribedrifter i området, teknisk etat eller miljøvernlederen i kommunen, samt eventuelle lokale naturvernforeninger. Mange av inngrepene har kanskje vært nødvendige for å kunne drive industriaktivitet og skape arbeidsplasser i området. Prøv å vurdere hvilke inngrep som har vært nødvendige, og hvilke som kanskje kunne ha vært unngått eller kunne ha vært gjort på en mer skånsom måte.

Tiltak

Hvilke tiltak bør man sette i verk for å redusere påvirkningene fra industriaktivitet på elva, bekken, inn sjøen eller kystområdet? Tabellen nedenfor viser vanlige former for miljøforbedrende tiltak for å redusere påvirkningen fra industrien i vann, vassdrag og kystområder.

Noen aktuelle miljøforbedrende tiltak i vann og vassdrag for å redusere påvirkning fra industrien

• redusere industriutslipp
  • renere produksjon
  • bedre rensing av utslipp
  • overgang til mindre forurensende industri
  • nedlegging av svært forurensende industri
• åpne tidligere rørlagte bekker
• fjerne kanalisering og få tilbake det naturlige elveleiet med svinger
• redusere vannforbruket
• bedre søppelhåndtering
• bevare eller plante kantvegetasjon

Forslag til tiltak må komme som et resultat av en samlet vurdering der dere setter samfunnets behov for arbeidsplasser og industriproduktene som blir pro dusert i området, opp mot vannkvalitet, plante- og dyreliv, forurensning, forsøpling, inngrep og andre brukerinteresser. En del tiltak kan være lette å gjennomføre, for eksempel søppelrydding hvis det er mye søppel i området, eller planting av kantvegetasjon. Andre tiltak for å få redusert påvirkningen fra industri kan være å innføre renere produksjon, rense utslippene bedre eller gå over til alternativ industriproduksjon som er mindre forurensende. Slike tiltak kan koste nokså mye og kan gi økonomisk tap for hver enkelt bedrift, noe som igjen kan sette arbeidsplasser i fare. Grundige kostnads- og nyttevurder inger er derfor nødvendige før man setter slike tiltak ut i livet.

Tiltakene dere foreslår, må derfor drøftes med bedriftsledelsen og med fagforeningene i bedriften, med mil jøvernlederen i kommunen og med andre aktuelle etater og organisasjoner.

Fordypningsoppgave

Finn fakta om råstoffer som inngår i produksjon eller foredling, og stoffer som slippes ut av bedriftene i området. Hvilke konsesjoner har bedriften? Er produktene som blir produsert eller foredlet, nyttige og virkelig nødvendige for folk og samfunn, eller er de et resultat av dagens forbrukssamfunn? Hvor mange arbeidsplasser er det ved bedriften? Hvilken betydning har den rent samfunnsøkonomisk og i historisk sammenheng? Hva har bedriften gjort med forurensningene de siste årene? Har bedriften planer om ytterligere forbedringer?

En gruppe kan se på produksjonsprosessen, produktene og utslippene. En annen gruppe kan ta for seg hvilke utfordringer utslippene fører med seg, og hva bedriften gjør for å redusere eller rense utslippene. Det er nødvendig at de to gruppene samarbeider. Først avgrenser gruppene problemstillingene. Deretter samler de informasjon om bedriften og produksjonsprosessen. Informasjonen kan de hente fra bedriften selv, fra kommunen eller fra andre kilder. Gruppene besøker bedriften en eller flere ganger og ser på anleggene. En representant fra bedriften kan også besøke klassen.

Elevene gjennomfører en spørreundersøkelse eller gjør intervjuer for å finne ut hva folk mener om bedriften og forurensningsproblemene. Hvordan vurderer folk miljøhensynene i forhold til behovet for arbeidsplasser?

Resultatet av undersøkelsen bør presenteres slik at leseren eller tilhøreren får en lettfattelig oversikt over hva bedriften driver med, hva slags tekniske og naturfaglige prosesser som blir brukt, hva slags produkter bedriften lager, hva utslippene inneholder, og hva som blir gjort for å redusere utslippene. Dette bør settes inn i et tidsperspektiv og bør også ses i forhold til de kravene myndighetene setter.

Forslag til andre aktiviteter i nettverket

Vassføring, straum og erosjon i ferskvatn
Undersøk vannkvaliteten
Hvem forurenser vannet?
Kartlegg forsøpling av vannmiljøet
Kartlegg fysiske inngrep i strandsona

Fagstoff i Nettverk for miljølære

Fellespermen, Ressurser og forbruk, Helse- og miljøfarlege kjemikalier.

Vil du vite mer

NVE-publikasjon nr. 2-1996, «Inngrepsindikator for vassdrag», kan være nyttig ved registrering og vurdering av inngrep.

Tips og ideer

Avtal med bedriften i god tid. Samarbeid eventuelt med andre grupper ved skolen som skal kontakte be driften. Planlegg bedriftsbesøk grundig og tenk igjennom hva dere vil spørre om.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Type industri

Vannforsyning

Utslipp

Søppel

Inngrep

Påvirkning

Tåleevne

Skade

Planer

Tiltak

Vis bare skjema