Veiledning

Samarbeidspartnere

Miljørådgiveren i kommunen, teknisk etat, vegkontoret i fylket, vegvesenet i kommunen, sjøfartsmyndighetene, lokale naturvernforeninger

Utstyr

Kart (Norge 1 : 50 000) Kommunale planer, brosjyremateriell fra vegkontoret, forurensningsrapporter, båndopptaker, utstyr for måling eller registrering av vannets utseende, lukt og pH, eventuelt næringssalter, påvekstorganismer, bunndyr, vannplanter og fisk

Gjennomføring

Kartlegge transportvirksomheten i vannområdet

Undersøk transportvirksomheten i vannområdet. Marker på et kart hvor de forskjellige transportvegene går i forhold til vannområdet (veger, vegbyggingsområde, jernbane, skipslei, marina, kaianlegg, stasjoner, flyplass og så videre). Hvilke typer av transportvirksomhet er størst i de nedre delene av nedbørfeltet og i nærområdet til vannområdet? Prøv å angi omfanget av de forskjellige transporttypene. Bruk det første skjemaet nedenfor til å registrere alle opplysningne.

Forurensning

Dere kan kartlegge forurensning fra transportsektoren både ved befaringer i vannområdet, ved egne målinger av vannkvalitet og plante- og dyreliv og ved å få opplysninger fra de aktuelle etatene, institusjonene og organisasjonene som er nevnt under samarbeidspartnere ovenfor.

Utslipp fra transport inneholder flere typer forurensning, avhengig av hvilken type transport det er snakk om. De viktigste typene forurensning fra transportsektoren er partikler, sure gasser (SO₂ og NO_x), vegsalter, klimagasser (blant annet CO₂) og miljøgifter (olje, tungmetaller og organiske mikroforurensninger). Partiklene, vegsaltene og mange av miljøgiftene kommer direkte ut i vann, mens sure gasser og noen av miljøgiftene kommer ut i luft, som deretter kan transporters i atmosfæren og tilføres vannområdet gjennom nedbør og tørravsetninger (støv). Klimagassene kan gi både økt UV-stråling og økt drivhuseffekt, noe som kan øke temperaturen og endre nedbørmønsteret. Det kan få effekter både på vannkvaliteten og på plante- og dyrelivet i vannområdet. Oversikten nedenfor viser hvilke typer forurensning som blir sluppet ut fra noen transporttyper.

Bruk deres egne funn av hvordan vannet ser ut og lukter, påvekstorganismer, vannplanter og bunndyr (se Mangfaldet i naturen) til å vurdere hvilken type forurensning som er det største problemet, og vurder om eventuelle skader som er påvist på vannkvaliteten eller på dyre- og plantelivet, kan skyldes utslipp fra de aktuelle transporttypene.

Prøv å bedømme den tåleevnen vannområdet har når det gjelder de aktuelle typene av transportforurensning. Det kan dere gjøre ved å bruke opplysninger om størrelse og form på vannområdet, samt vannføring, strøm, erosjon og vannkvalitet. Det er viktig å være klar over at noen innsjøer, vassdrag og kystområder tåler enkelte typer transportforurensning bedre enn andre. For eksempel kan en kalkrik innsjø tåle større tilførsler av sur nedbør enn en kalkfattig innsjø. Når det gjelder tilførsler av partikler, salter og miljøgifter, tåler et åpent vannområde med kraftig strøm mer enn et beskyttet område med lite strøm. Det er fordi størrelse, form, strøm og vannføring har stor betydning for spredningen av forurensningstilførslene. Andre typer av transportforurensning kan likevel gi dårlig vannkvalitet og skader på plante- og dyrelivet i ferskvann på grunn av sure gasser som gir sur nedbør, eller utslipp av klimagasser.

Hvis vannområdet er en elv eller en bekk, mål vannkvaliteten før og etter den strekningen som mottar direkteutslipp fra transportsektoren, samt på utvalgte enheter (målestasjoner) lenger nede. Følg veiledningen for undersøkelse av vannkvalitet. Hvis det er et vann eller et kystområde, mål nær det området som dere tror er nærmest den aktuelle forurensningskilden, og langt vekk fra dette området og sammenlign resultatene. Observer symptomer på forsuring, nedslamming, forgiftning og forsalting. Kan disse symptomene ha andre årsaker enn transportforurensning? I tilfelle hvilke årsaker?

Forsøpling

Finnes det søppel fra transportaktivitet i eller langs det undersøkte vannområdet? I så fall hva slags søppel, og hvor mye er det av de forskjellige typene? Det er båttrafikken som bidrar mest til forsøpling fra transportsektoren, på grunn av dumping av søppel til havs. Alt søppel som blir dumpet på havet, som flyter, og som er tungt nedbrytbart, driver før eller senere inn til land og gir forsøpling av kystområder. Også langs vegene ligger ofte mye søppel og skrot som uvettige bilister har kastet fra seg, og som kan komme ned i vannområdet dersom vegen går i nærheten. På skjemaet skal dere angi om det er mye, noe eller lite av de forskjellige typene. Med «mye» mener vi mer enn en søppelsekk, og med «lite» mener vi mindre enn en tilitersbøtte. For avlange gjenstander må dere tenke dere at avfallet er presset sammen, for å vurdere mengden. Dersom en søppeltype ikke er funnet i det hele tatt, skal dere ikke sette kryss i kategorien «lite» på skjemaet. Har forsøplingen noen effekt på dyre- og plantelivet i området eller på bruken av området? Disse forholdene kan dere undersøke ved egne registreringer av søppel i området og ved innsamlede opplysninger fra teknisk etat, miljøvernlederen i kommunen eller lokale naturvernforeninger.

Inngrep

Er det foretatt fysiske inngrep i eller i nærheten av vannområdet i forbindelse med vegbygging eller annen transportaktivitet? I så fall hvilke inngrep? Aktuelle inngrep her kan være rørlegging av bekker, større asfalterte flater, veger og jernbanefyllinger ut mot elva, innsjøen eller kystområdet, flomverk, forbygninger og kanalisering, utfyllinger fra veganlegg tett inntil bekken, elva eller innsjøen, fjerning av kantvegetasjon, grøfting, bakkeplanering og så videre. Inngrepene registrerer dere visuelt langs en definert strekning av vassdraget eller kystområdet, for eksempel innenfor 200 meter på begge sider av enheten (målestasjonen). På skjemaet blir dere bedt om å klassifisere inngrepene som «mye» eller «noe/litt». Her må det nødvendigvis bli en subjektiv bedømming. En målestokk kan være hvor sterkt man opplever at inngrepet ødelegger naturskjønnheten i området. Som eksempel kan vi nevne at en sterkt trafikkert riksveg inntil vannområdet blir regnet som et stort inngrep, mens en gang- og sykkelveg på det samme stedet blir regnet som et lite inngrep.

Har inngrepene skadet plante- og dyrelivet? På hvilken måte? Hvilken virkning har inngrepene på mulighetene våre til å bruke området til friluftsliv? De fleste inngrepene har blitt gjort for å bedre trafikkflyten og lette samferdselen i området. Prøv å vurdere hvor nyttige eller nødvendige disse inngrepene har vært i forhold til de miljøskadene de har forårsaket. Har alle inngrepene vært nødvendige, eller kunne noen ha vært unngått eller gjort på en mer skånsom måte?

Tiltak

Hvilke tiltak bør man sette i verk for å redusere de påvirkningene som transportaktivitet har på elva, bekken, innsjøen eller kystområdet? Oversikten nedenfor viser noen aktuelle former for miljøforbedrende tiltak som kan redusere påvirkningene fra transportsektoren i vann, vassdrag og kystområder.

Noen aktuelle miljøforbedrende tiltak i vann og vassdrag for å redusere påvirkningene fra transport

• reduksjon av utslipp fra transportsektoren
  • redusere trafikken (hvordan?)
  • mindre vegsalting (trafikksikkerhet?)
  • bedre transportteknologi (redusert forbruk av bensin og olje)
  • overgang til mindre forurensende drivstoff (propan, hydrogen, elbiler)
  • overgang til mindre forurensende transporttyper (tog og bane)
• forbud mot søppeldumping til havs (hvordan kontrollere det?)
• søppelrydding og bedre søppelhåndtering
• mindre vegbygging (samfunnsmessige konsekvenser?)
• minst mulig vegbygging nær vann og vassdrag
• legge om veger og vegoverganger
• fjerne kanalisering og få tilbake det naturlige elveleiet med svinger
• bevare eller plante kantvegetasjon

Forslag til tiltak må komme som et resultat av en samlet vurdering der dere setter samfunnets behov for veger og transport opp mot skader på vannkvalitet og plante- og dyreliv, forurensning, forsøpling, inngrep og andre brukerinteresser. En del tiltak kan være lette å gjennomføre, for eksempel søppelrydding hvis det er mye søppel i området, planting av kantvegetasjon eller omlegging av en vegovergang. Andre tiltak for å få redusert påvirkningen fra transport kan være mer tidkrevende (for eksempel teknologiske endringer og utvikling av alternative former for drivstoff), kostbare (for eksempel omlegging av veger) eller kontroversielle, fordi det kan gå utover trafikksikkerheten eller mulighetene for å dekke samferdselsbehovet på kort og lang sikt. Grundige kostnads- og nyttevurderinger er derfor nødvendige før slike tiltak kan settes ut i livet.

Tiltakene dere foreslår, må derfor drøftes med aktuelle samarbeidspartnere.

Fordypningsoppgaver

Hvilken rolle spiller tidsfaktoren og økonomien for valg av transportmiddel? Hvordan kommer vannvegen ut som transportveg i den sammenhengen?

Analyser snø- og isprøver fra en veg i nærheten av vannområdet. Finnes det spor etter forurensning som kan komme fra transportvirksomheten? Smelt snøen og isen i en hvit plastbøtte og se om vannet er grumsete og skittent. Prøv å helle en del av smeltevannet gjennom et kaffefilter. Ble det mye sot på filteret? Er smeltevannet giftig? Det kan dere sjekke ved å ha noen få bunndyr fra vannområdet oppi bøtta med smeltevann fra vegkanten. Ha like mange bunndyr av samme type oppi en bøtte med vann fra elva, bekken eller innsjøen. Se hvor mange bunndyr som overlever i de to bøttene. Er noen bunndyr mer tolerante enn andre? Sørg for god oksygentilførsel ved hjelp av en akvariepumpe og sjekk hver dag i en uke hvor mange levende og døde dyr det er.

Vil du vite mer

NVE-publikasjon nr. 2-1996, «Inngrepsindikator for vassdrag», kan være nyttig ved registrering og vurdering av inngrep.

Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1997. Vegavrenning, aktuell miljøforskning. Rapport nr. 8

Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1994. Vannforurensning fra veglangtidseffekter. Publikasjon nr. 73

Veg og strandsonen 1994. Veileder utarbeidet av DN, NVE og Statens vegvesen, Vegdirektoratet.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Typer av transport

Utslipp

Søppel

Inngrep

Påvirkning

Tåleevne

Skade

Planer

Tiltak

Vis bare skjema