| Ren eller ubetydelig skadet av forurensning | Noe påvirket av surt vann | Sterkt skadet av surt vann | Noe påvirket av overgjødsling | Sterkt skadet av overgjødsling | |
|---|---|---|---|---|---|
| Type forurensning | ingen eller liten tilførsel av uønskede stoffer (sur nedbør, gjødsel, kloakk) | små tilførsler av sur nedbør eller myrvann, vann med liten bufferevne (kalkfattig vann) | større tilførsler av sur nedbør, vann med liten bufferevne (kalkfattig vann) | moderate tilførsler av næringsstoffer (gjødsel, kloakk) | store tilførsler av næringsstoffer (gjødsel, kloakk) |
| Vannets utseende og lukt | klart vann, evt. Litt brunfarget, uten lukt eller litt myrlukt | klart vann uten lukt eller sterkt brunfarget vann med tydelig myrlukt /lukt av råtne egg | krystallklart vann uten lukt | litt grumsete vann uten lukt eller med svak jordlukt eller svak lukt av kloakk | sterkt grumsete vann med intens jordlukt eller lukt av kloakk eller råtne egg |
| Vannkjemi | pH > 6.0 NO3 < 0.2 mg/l Total-P < 0.01 mg/l |
pH = 5.0 - 6.0 Alkal. < 100 µekv/l NO3 = 0.2-0.4 mg/l Total-P < 0.01 mg/l |
pH < 5.0 Alkalitet < 0 µekv/l NO3 > 0.4 mg/l Total-P < 0.01 mg/l |
pH > 6.0 NO3 = 0.2-0.4 mg/l Total-P = 0.01-0.04 mg/l |
pH > 6.0 NO3 > 0.4 mg/l Total-P > 0.04 mg/l |
| Tarmbakterier | ant. Termostabile tarmbakt. < 50 /100 ml vann | ant. Termostabile tarmbakt. < 50 /100 ml vann | ant. Termostabile tarmbakt. < 50 /100 ml vann | ant. Termostabile tarmbakt. 50-500 /100 ml vann | ant. Termostabile tarmbakt. > 500 /100 ml vann |
| Begroing | rene steiner eller noe mose, litt grønske eller glatt, lysebrunt belegg | noe brunsvart eller mørkegrønt glatt belegg, noe mose, litt krypsiv i dypere deler | mye brunsvart eller mørkegrønt belegg, mye krypsiv i dypere deler | mye grønske, litt mose | tykt hvitt belegg av sopp og bakterier (lammehaler) |
| Sump- vegetasjon | Små-glisne belter med elvesnelle, starr og/ eller takrør. | Middels-store belter med for eksempel sjøsivaks, takrør, dunkjevle. | Innsjøer: Store og tette belter med for eksempel sjøsivaks, takrør, dunkjevle. Sverdlilje og selsnepe kan også finnes. | ||
| Vann- vegetasjon | Kortskudds- vegetasjon (for eksempel brasmegras, botngras) og langskudds- vegetasjon (for eksempel rusttjønnaks, grastjønnaks, tusenblad) danner mindre-større bestander. Små forekomster av flotgras og nøkkeroser. | Kortskudds- vegetasjonen kan danne store tepper, mens langskudds- vegetasjonen er svært sparsom. | Kortskudds- vegetasjon dominerer. Ofte store forekomster av krypsiv, blærerot-arter og undersjøisk torvmose. | Langskudds- vegetasjonen dominerer, med tjønnaks-artene som den viktigste gruppen. Flytebladsplantene kan danne store bestander. Kortskuddsplanter finnes, men danner ofte ikke store bestander. Ofte de mest artsrike lokalitetene, særlig hvis området er noe kalkrikt. | Dominert av flytebladsplanter. Kortskudds- vegetasjonen mangler fullstendig på grunn av svært grumset vann som følge av algeoppblomstring. Langskudds-planter kan forekomme, men domineres av noen få arter, for eksempel tjønnaks-arter. |
| Bunndyr | mange typer tilstede, både lange, slanke steinfluer og minst en av følgende typer: Baetis-lignende døgnfluer, snegler, store muslinger, marflo, igler | mange typer, bl.a. lange, slanke steinfluer og Baetis-lignende døgnfluer tilstede, men marflo, snegler og store muslinger mangler | alle de følgende typer mangler: marflo, snegler, store muslinger, igler, Baetis-lignende døgnfluer | lange slanke steinfluer mangler, ellers minst en av følgende typer tilstede: Baetis-lignende døgnfluer, snegler, igler, store muslinger, marflo | bare fjærmygglarver og fåbørstemark tilstede |
| Fisk | 1 eller flere arter, mye yngel | ofte bare 1 art (abbor, ørret eller røye), lite yngel | fisketomt | 1 eller flere arter, mye yngel | fisketomt eller 1 art (stingsild, ørekyt, mort, ål) |