miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Vannressurser > Hvem forurenser vannet? > Veiledning

Hvem forurenser vannet?

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnsstoff  Læreplanmål

Formål

  • Kartlegge eventuell forurensning av ferskvann og saltvann
  • Få kunnskaper om forskjellige typer av forurensning og hvor forurensningene kommer fra
  • Drøfte skadevirkninger av forskjellige typer forurensning på helse og miljø og hvordan forurensning minsker mulighetene våre for å bruke vannet til drikkevann, bading, fiske og så videre
  • Forstå sammenhengen mellom egen atferd og forbruk og belastningen på vannforekomstene
  • Diskutere hvilke tiltak som kan hjelpe mot de aktuelle forurensningstypene i området, og hva elevene kan gjøre for å fremme gjennomføringen av aktuelle tiltak

Samarbeidspartnere

Miljøansvarlige i kommunen, teknisk etat i kommunen, kommunelegen, gårdbrukere, lokal industri og lokale næringsdrivende, næringsmiddeltilsynet, vann-verket

Gjennomføring

Kartlegging av forurensningstyper og forurensningskilder

Vi kan grovt dele inn forurensningene etter hvordan de virker inn på vannkvaliteten og på plante- og dyrelivet i og langs vann og vassdrag og i sjøen. De viktigste typene av forurensning er kloakktilførsler og næringstilførsler fra landbruket (overgjødsling), sur nedbør (forsuring), partikkeltilførsler (nedslamming) og utslipp av metaller og organiske mikroforurensninger (miljøgifter). De ulike typene av forurensninger har forskjellige virkninger. Ofte kan vi skille mellom:

  1. Overgjødsling med næringsstoffer (eutrofiering) gir kraftig oppblomstring av alger i vannet eller på bunnen. Noen av disse algene kan være giftige for mennesker og dyr. Når algene dør, blir det mye dødt organisk stoff i vannet (se pkt. 2).
  2. Tilførsler av organiske stoffer (døde alger og/eller utslipp fra kloakk, landbruk og industri) gir sterk vekst av sopp og bakterier som bryter ned («spiser») disse stoffene. Denne veksten kan bruke opp oksygenet i vannet slik at det blir vond lukt, og fisk og de fleste andre smådyrene dør.
  3. Sur nedbør, som kommer av sure gasser i røyk og eksos etter forbrenning, dreper fisk og smådyr i ferskvann (forsuring).
  4. Partikler som gjør vannet grumsete, kommer fra bygg- og anleggsarbeider eller fra kraftig erosjon i jordbruksområder. Nedslamming kan ødelegge gyteområdene for fisk og legge seg over gjellene på fisken slik at det hindrer oksygenopptaket. Nedslamming kan også drepe smådyr.
  5. Miljøgifter, som kommer fra blant annet industri, veger, transportmidler og landbruk, er farlige for planter og dyr i vannet og for oss mennesker hvis vi drikker vannet. Miljøgifter akkumuleres i næringskjeden, og det er skadelig å spise mye fisk fra områder med mye miljøgifter (forgiftning).

Tabellen nedenfor angir sammenheng mellom typer og kilder til forurensning.

Vanlige kilder og forurensningstyper i vann og vassdrag
Kilder og forurensningstyper Overgjødsling Organisk stoff Tarmbakterier Forsuring

Partikler

Miljøgifter

Sur nedbør       X    
Kloakkutslipp fra kommunalt ledningsnett (store rør) X X X     X
- direkteutslipp X X X     X
- overløp X X X      
- restutslipp fra renseanlegg X X X      
Utslipp av kloakk fra enkelthus
(små rør)
X X X      
Arealavrenning fra landbruket X X     X X
- gjødselsstoffer fra dyrket mark X X        
- jorderosjon         X  
- sprøytemidler           X
Punktutslipp fra landbruket X X X      
- gjødselskjeller X X X      
- silo X X        
Avrenning fra hogstflater i skogen X X     X  
Akvakultur X X       X
- forrester   X        
- gjødsel X          
- kjemikalier           X
Industriutslipp   X   X X X
- sagbruk, trelast   X        
- papir, cellulose   X       X
- næringsmiddel (meieri, slakteri, bryggeri o.l.)   X X      
- gruvedrift       X X X
- maling,lakk           X
- oljeraffineri, bensinstasjon           X
- bygg og anlegg         X  
- pukkverk, grustak         X  
Avrenning fra veianlegg og trafikerte områder (asfalterte flater)         X X
- anleggsplass         X  
- vei langs vannet         X X
- veifyllinger         X  
Sigevann fra søppelfyllinger X X X     X

Prøv å finne ut hvilke forurensningskilder som er av betydning i det aktuelle området. Bruk egne funn av vannets utseende, lukt og pH-verdi, vannplanter og bunndyr (se Mangfaldet i naturen) til å vurdere hvilken type forurensning som er det største problemet, og bruk egne observasjoner av jordbruksområder, hogstflater, industrianlegg, kloakkrør og andre rør i området til å finne ut hva kildene til forurensningen er. Det kan være lurt å spørre de lokale miljøvernmyndighetene om dette. La elevene arbeide som «kritiske journalister», men vær varsom med å la dem bli brukt som «miljøpoliti». La elevene intervjue aktuelle personer som kan ha viktig informasjon på dette området, enten på telefon eller ved besøk.

Før alle de aktuelle forurensningskildene som gjelder for området, inn i registreringsskjemaet og prøv å angi om det er mye eller noe/litt av de ulike kildene.

Diskusjonsoppgaver

Drøft skadevirkninger av forskjellige typer forurensning på helse og miljø og hvordan forurensning minsker mulighetene våre for å bruke vannet til drikkevann, bading, fiske og lignende. Er det noen sammenheng mellom egen atferd og forbruk og belastningen på vannforekomstene? Hvilke tiltak kan tenkes å hjelpe mot de aktuelle forurensningstypene i området, og hva kan elevene gjøre for å fremme gjennomføringen av aktuelle tiltak?


Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Forurensningstype (se tabell i veiledningen) Mye Noe/litt
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vis bare skjema