miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Forbruk, ressurser og fordeling > Hvor mye vann bruker vi? > Veiledning

Hvor mye vann bruker vi?

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnsstoff  Læreplanmål

Formål

Kartlegge eget vannforbruk og vannforbruket i nærmiljøet. Få kunnskaper om sammenhenger i produksjon og vannforbruk, om de fundamentale forskjellene mellom land i nord og sør når det gjelder forbruket av ferskvann, og hvilken påvirkning dette har på livsbetingelsene

Samarbeidspartnere

Vaktmesteren på skolen, foreldre, representanter for det lokale vannverket

Utstyr

Litermål, kalkulator, litteratur om vannforbruk i i-land og u-land.

Gjennomføring

Steg 1: Måle den enkeltes direkte vannforbruk


Mål vannforbruket hjemme
Finn ut hvor mye rent drikkevann en person eller en familie gjør om til avløpsvann i løpet av en dag. En del husholdninger har etter hvert vannmålere slik at de kan måle det eksakte vannforbruket i huset/leiligheten. Noter det daglige gjennomsnittsforbruket, eller finn statistikk for din kommune hos Statistisk sentralbyrå .

Gjør videre målinger på skolen og hjemme for å lage gjennomsnittstall for ulike "vannrutiner", f.eks. vask av gulv, oppvask, toalettbesøk, håndvask, karbad, dusj (med og uten sparehode). Tenk gjennom hva som brukes til å måle forbruk for ulike rutiner, for eksempel ti-litersbøtter til store vannmengder og desilitermål til de små. Når vannet renner i vasken, f.eks. når man pusser tennene, kan elevene skru av vannlåsen, samle vannet i en beholder og måle det. De kan dusje i badekar og samle vannet i karet. Deretter kan de måle vannet når de øser det ut, eller de kan merke av vannstanden før de tapper ut vannet og deretter beregne hvor mye vann de brukte ved å måle lengden og bredden på badekaret, i tillegg til høyden som de allerede har tegnet av. Ved toalettbesøk kan de skru til stoppekranen og merke av vannstanden i sisternen. Deretter trekker de vannet ned og fyller sisternen med oppmålt vann til vannstandsmerket. Eller de kan ta mål av sisternen, og beregne omtrentlig volum på vannet som fylles opp hver gang man trekker i snora. Elevene har sikkert også andre ideer til hvordan de kan gjøre målingene. I den videre kartleggingen bruker dere gjennomsnittstall.

Lag enkle lister som kan settes opp hjemme på kjøkkenet, på badet og ved toalettet for å lette registreringen. Elevene sammenligner deretter resultatene, samordner dem og bruker dem i videre arbeid. Beregn gjennomsnittstall og framstill verdiene grafisk. Elevene kan også sammenligne resultatene sine med de standardene som finnes for kommunale utregninger.

Beregn vannforbruket på skolen
Dersom skolen har vaktmesteren, kan han eller hun vise hvor og hvordan vannet kommer inn på skolen, og hvor og hvordan det går ut igjen. Lag en enkel skisse over hvor vannet går, ute i naturen og i rør til og fra hus, fabrikker og lignende.

Lag beregninger av hvor mye vann som går med i løpet av en dag på skolen. Elevene, lærerne, vaskepersonalet og andre som ferdes på skolen, kan intervjues om vannforbruket sitt. Registrer vannforbruket på skolen per måned. Dere kan oppfordre alle til å spare, og registrere om vannforbruket går ned.


Steg 2: Diskutere den enkeltes indirekte vannforbruk


Vannforbruk i jordbruk og industri
Det meste av vannforbruket i verden går til jordbruk. I flere tusen år har ulike kulturer utviklet systemer for kunstig vanning av jordbruksarealer, og ifølge en del beregninger utgjør slikt vannforbruk nå 80 % av det totale vannforbruket i verden. Industrien bruker også mye vann, og i rike land går over halvparten av vannet til industriformål. Vårt viktigste forbruk av vann skjer altså indirekte, gjennom maten vi spiser, og gjennom produksjonen av alle tingene vi bruker.

Mens det meste av vannforbruket i Norge kommer fra overflatevann (elver og innsjøer), brukes grunnvannet mange steder til vannforsyning. Dersom grunnvannet overutnyttes vil grunnvannstanden etter hvert synke. Dette finner vi dessverre tilfeller av en del steder i verden. Der det ikke finnes velfungerende miljøforvaltning, hender det stadig at store industribedrifter, ofte utenlandske, overutnytter grunnvannet, og lokalbefolkningen blir sittende igjen som taperne.

La elevene diskutere og notere ulike produkter de forbruker som det går med vann til å produsere. I Norge er det treforedlingsindustrien, næringsmiddelindustrien og kjemisk industri som er de mest vannforbrukende industrisektorene. I tillegg til produkter fra disse sektorene, kommer alle produktene og all den importerte maten vi spiser. For eksempel går det med store mengder vann til bomullsproduksjon. Hvor mye bomullsklær bruker og kaster elevene?

I denne delen av aktiviteten finnes det ingen fasitsvar, og det er vanskelig å finne statistikk og benytte til å beregne vannforbruket som går med til å produserte hvert bomullsplagg og hver pakke med ris vi kjøper fra utlandet. Den er derfor kun ment som en tankevekker knyttet til at nordmenns vannforbruk ikke bare har med vann i Norge å gjøre.

Steg 3: Bevisstgjøring om vannets betydning og vannforbruk

Drøft vannets kretsløp og hvordan ferskvannet er fordelt på jorda. Finn fram bakgrunnsinformasjon til bruk i diskusjonen, for eksempel statistikk fra Statistisk sentralbyrå (om Norge) om fra Globalis (for hele verden):

  • Har alle mennesker på jorda like mye vann som oss? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  • Hva er vannforbruket per husstand i din kommune, eller i Norge?
  • Hva er gjennomsnittlig vannforbruk i andre i-land?
  • Hva er gjennomsnittlig vannforbruk i noen u-land?
  • Er det slik at fattige land generelt har mindre vann til rådighet per person enn rikere land?
  • Hva bruker vi vann til?
  • Kan det bli brukt opp en gang? Kan det bli mer enn vi har nå?
  • Må vi bruke så mye vann?
  • Er det ønskelig å redusere vannforbruket, og hva blir i tilfelle konsekvensene?

Tips og ideer

God informasjon til foreldrene er viktig. Disse aktivitetene kan oppfattes som overvåking av privatlivet dersom de pedagogiske grunnene ikke er forklart på forhånd.

Lenker:

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Målt vannforbruk hjemme

Formål: Gjennomsnittlig antall liter
   
   
   
   
   
   
Hvor mye vann bruker familien i løpet av et døgn?  

Målt vannforbruk på skolen

Formål: Gjennomsnittlig antall liter
   
   
   
   
   
   
Hvor mye vann brukes på skolen i løpet av et døgn?  

Andres beregninger av vannforbruk

Formål: Gjennomsnittlig antall liter Kilde
     
     
     
     
     
     
     

Vis bare skjema