Klasse: Snelleplanter (Sphenopsida)

Opphavsrett: Siri Skoglund

Snelleplantene har et helt karakteristisk utseende og er vanskelig å ta feil av. Plantene er smale med leddete og hule stengler. Bladene sitter som små slirer (tannkranser) i begynnelsen av hvert ledd og kalles derfor for bladslirer. Stengelen har ofte greiner som vokser ut fra bladslirene og danner greinkranser i etasjer. Hos noen arter mangler disse greinkransene helt.

Den delen av planten som inneholder sporer kalles for strobilus og sitter på toppen av stengelen. Strobilus består av mange «knappeformede» sporeblad (sporofyllstand), som igjen har mange små sporesekker på undersiden. I disse ligger det mange sporer. Legger man et strobilus med modne sporer under lupen, vil man etter kort tid se at sporene begynner å vri og vrenge på seg ved hjelp av trådformede vedheng som kalles hapterer. I fuktig vær ligger disse trådene kveilet rundt sporen, men når det blir tørt foldes de ut og fungerer som slynger som sparker sporene fra hverandre og ut av sporesekken.

Sporene spirer til overjordiske gametofytter med hannlige- (antheriedier) og hunnlige kjønnsorganer(archegon). Etter befruktning vokser det opp en ny snelleplante.

Noen av snelleartene har først brune, sporebærende vårskudd uten fotosyntese og senere vokser det opp grønne, fotosyntetiserende sommerskudd. Hos de andre artene er det sommerskuddet som er sporebærende.

Andre navn: sneller

Systematikk: