Familie: Kamskjell (Pectinidae)
Kjennetegn: Kamskjellene har en spesiell form, med et rett hengsel og stråleforma ribber frå midten av hengselet og ut til skjellranden.
Forflytning: De bruker jetmotor-prinsippet og beveger seg ved hjelp av en kraftig muskel som raskt åpner og lukker skjellene.
Artsbestemming: Det største, stort kamskjell (Pecten maximus), har et flatt og et buet skjell. Vi må ned på minst 10 m dyp for å finne levende skjell, men det er ikke uvanlig å finne skalldeler av døde skjell på grunnere vann. To arter som vi kan finne levende i de nedre delene av fjæra, er urskjell (Chlamys varia), der den ene vingen i hengslingspunket er dobbelt så lang som den andre, og harpeskjell (Aequipecten opercularis = Chlamys opercularis), som har like lange vinger i hengslingspunktet og et “byssushakk” på høyre skalhalvdel.
Utbredelse: Både urskjell og harpeskjell er registrerte langs kysten nordover til Sør-Troms.
Systematikk:
| Rike | Dyreriket (Animalia) | ||||||
| Rekke | Bløtdyr (Mollusca) | ||||||
| Klasse | Muslinger (Bivalvia) | ||||||
| Underklasse | Pteriomorpha | ||||||
| Familie | Kamskjell (Pectinidae) | ||||||
| Slekt | Chlamys | ||||||
| Art | Haneskjell (Chlamys islandica) | ||||||
| Art | Urskjell (Chlamys varia) | ||||||
| Slekt | Pecten | ||||||
| Art | Kamskjell (Pecten maximus) | ||||||
| Slekt | Pseudamussium | ||||||
| Art | Sjustripet kamskjell (Pseudamussium septemradiatum) | ||||||
