Art: Ringgås (Branta bernicla)

Opphavsrett: Frode Falkenberg

Ringgåsa hekker i likhet med hvitkinngåsa på Svalbard, men i mer beskjedne antall (ca. 5000 individer pr. 1995). Den har en videre, cirkumpolar utbredelse, og finnes i høyarktiske områder langs kysten av Sibir, Nord-Amerika og Grønland i tre underarter som kan skilles fra hverandre nokså lett på utseende. På Svalbard finnes den lysbukete underarten hrota, som hekker på flat gresstundra og på øyer og holmer. I slutten av mai trekker de ca. 5000 fuglene av denne underarten forbi norskekysten, etter at de har tilbragt vinter og vår langs kysten av Nordsjøen mellom Nederland og Danmark. Vinterstid beiter de ofte i fjæreområder på grønne marine planter. Ofte kommer nesten hele populasjonen trekkende på en eller to dager, og man kan da på strategiske steder langs kysten observere flokk etter flokk på opptil 500-1000 individer passere forbi. Det er sjelden de lander underveis, forskere har fulgt ringgjess med satelittpeilesender og vist at de gjennomfører hele strekningen Danmark-Svalbard (evt. Grønland og Franz Josefs Land) i ett strekk! Det observeres derfor svært sjelden større flokker rastende i Norge, men enkeltindivider og småflokker kan observeres her og der langs kysten, særlig på høsttrekket i september-oktober.

Engelsk navn: Brent Goose

Systematikk: