Art: Åkerrikse (Crex crex)

Om åkerrikse

Kjennetegn: Det er sjelden man faktisk får muligheten til å se ei åkerrikse, og det er lyden som ofte avslører den. Åkerriksa sine karakteristiske raspende krekselyder kan høres på langt hold når den roper dem ut om natten. Utseendemessig er det en rundt 30 cm. lang fugl med et vingespenn på opptil 50 cm. Den har en brun grunnfarge. Ryggen har mørkere flekker, mens flankene har tverrstreker.

Utbredelse: Før var åkerriksas natterop et klassisk element i mange jordbrukslandskap i Sør-Norge. I dag har arten forsvunnet fra mange områder, og finnes først og fremst i de sørlige delene av Østlandet og på Vestlandet fra Hordaland og sørover. Gjennomsnittlig var det 129 syngende hanner i Norge i perioden 2009-2024. Den globale utbredelsen av hekkefugler strekker seg Vest-Europa til de nordvestlige delene av Kina.

Forflytninger: Åkerriksa er en langdistansetrekker som overvinter i det sørøstlige Afrika. De ankommer hekkeplassene i Norge fra mai av. Om høsten forlater de oss i september. Åkerriksa kan også gjøre betydelige forflytninger innenfor samme hekkesesong. Ringmerking har vist at en hann først sang i en periode i Rogaland, før den senere fortsatte i Hordaland, nærmere 200 km. lenger nord. Det er usikkert om dette var en hann som hadde gjennomført en paring på den første lokaliteten, eller om den rett og slett måtte fly langt i sin jakt på årets første hunn.

Næring: Meitemark, insekter og andre evertebrater. Har også vegetabilske innslag, som frø fra gress og korn.

Hekkebiologi: Åker- og englandskap er åkerriksas foretrukne habitat. Det gjør at den helst hekker i områder der markene blir mekanisk behandlet gjennom slått, pløying og gjødsling. Antagelig er landbrukets økte effektivitet fra og med andre halvdel av 1900-tallet hovedårsaken til at åkerriksa i dag har blitt en sjelden og truet art i Norge. Den kan ha to kull i løpet av en sommer, og hannene kan være polygyne (ha flere hunner i løpet av samme hekkesesong). Hunnene legger 8-12 egg som hun ruger ut alene i et lite avansert reir i tett vegetasjon på bakken. Eggene ruges i knappe tre uker før de klekkes. Klekkingen av alle eggene skjer omtrent samtidig, og ungene forlater reiret kort tid etter klekkingen. Allerede etter noen få dager er de i stand til å finne sin egen mat. Hunnen har som regel det meste av ansvaret for foreldreomsorgen. Kyllingene er svarte som dununger, og de blir flygedyktige og selvstendige etter fem uker.

Rødlistestatus (2021): Kritisk truet

Systematikk