BEKKIS - Veiledning

Bekker som varierer i vannkvalitet mellom ren og p�virket av forurensning fra den �verste til den nederste m�lestasjonen egner seg best for unders�kelsen, men dere kan godt bruke bekker som er helt rene og up�virket ogs�. Bekker som er nesten helt �delagt av forurensning hele veien nedover bekkefaret b�r unng�s, av hensyn til at ungene m� f� oppleve naturglede n�r de er med p� BEKKIS!

F�r dere begynner � fylle ut skjema anbefaler vi at dere innhenter tillatelse fra grunneieren, dersom bekken dere skal unders�ke ligger p� privat grunn. Hvis dere ikke vet hvem som er grunneier kan dere kontakte oppm�lingsvesenet i kommunen.

Husk at dere ikke trenger � fylle ut hele skjemaet, hvis dere synes det blir for omfattende. Velg ut de delene dere tror barna vil l�re mest av, og som dere har kapasitet til � greie uten altfor store vanskeligheter. LYKKE TIL!!

Utstyrsliste:

Utstyr dere trenger for � gjennomf�re BEKKIS er satt opp p� listen nedenfor. Utstyr markert med uthevet skrift er viktigst.

M-711-kart f�s kj�pt i de fleste bokhandlere. Dersom deres lokale bokhandel ikke har kartet dere trenger, kan dere ringe Kartsalget ved Statens Kartverk tlf. 067 18100 eller fylkeskartkontoret (se vedlagte adresseliste) for n�rmere opplysning om evt. lokale forhandlere. �konomiske kart kan dere f� tak i ved henvendelse til Fylkeskartkontoret (se vedlagte adresseliste). Geologisk kart kan f�s ved henvendelse til Norges Geologiske Unders�kelser (NGU), ved informasjonssjef Anne Katharine Dahl tlf. 07 90 41 40 eller J�rund Svingen (kart-distribusjonsavdelingen) tlf. 07 90 41 25.

Kjemisk og biologisk m�leutstyr forhandles bl.a. av KPT Naturfag i Kristiansund, tlf. 71 58 89 00 (sp�r etter Tom Felberg og si det gjelder Bekkis-prosjektet), H�land og Hamre i Asker, tlf. 66 900225 eller Fybikon A/S i Kristiansand, tlf. 041 12 166.

A - Deltakerregistrering.

De fleste rubrikkene er selvforklarende, og vi ber om at dere fyller ut opplysningene s� n�yaktig og tydelig som mulig. BRUK BLOKKBOKSTAVER! Deltakernummer og bekkenummer vil bli oppgitt etter f�rste gangs innsending av skjema. L�reren vil f� beskjed om dette fra Agderforskning i Grimstad. Disse feltene (�verst i h�yre hj�rne p� hver skjemaside) kan dere derfor la st� blanke hvis det er f�rste gang dere fyller ut skjema. Bruk de oppgitte numrene neste gang dere fyller ut skjema. B�de deltagernr. og bekkenr. m� da p�f�res hver enkelt skjemaside. Dette fordi opplysningene p� hver side skal kunne registreres separat i databasen i Grimstad. Husk � notere dato for unders�kelsen.

Antall elever gjelder kun de som er med p� bekkeunders�kelsen, og brukes for � bestemme antall aviser/rapporter og jakkemerker som skal sendes ut.

Skoletype/organisasjon: Her skriver dere om skolen deres er en f�rskole, barneskole, ungdomsskole eller grunnskole, alternativt hva slags organisasjon dere er.

Kart-koordinater for skolen kan finnes p� kart i M-711-serien, m�lestokk 1:50000. Kartet er delt i ruter p� 2 x 2 cm som tilsvarer 1 x 1 km. Vi anbefaler at dere har et slikt kart over omr�det deres foran dere f�r dere leser videre (for anskaffelse se ovenfor).

Kart-koordinatene best�r av en �st-koordinat som tilsvarer lengdegrad og en nord-koordinat som tilsvarer breddegrad. �st-koordinaten er et seks-sifret tall som angir avstand i antall meter fra null-meridianen (Greenwich-meridianen), mens nord-koordinaten er et syv-sifret tall som angir avstand i antall meter fra ekvator.

Slik finner dere �st-koordinaten: Finn skolens beliggenhet p� kartet. Les av de tre f�rste sifrene i �st-koordinaten ved � f�lge linjen til venstre for skolen ned til enden av kartbladet. Her finner dere et tre-sifret tall som best�r av ett lite og to store tall (f.eks. 429). De tre siste tallene f�s ved � m�le avstanden i mm (bruk en god linjal) fra skolen bort til den samme kart-linjen. Hver mm p� kartet tilsvarer 50 meter i terrenget. De siste tre sifrene i �st-koordinaten beregnes ganske enkelt ved � gange den m�lte avstanden med 50. F.eks. hvis avstanden fra skolen til den n�rmeste venstre kartlinjen er 7 mm, s� blir de siste tre sifrene i �st-koordinaten 7 x 50 = 350. For eksemplet her blir da �st-koordinaten 429350.

Slik finner dere nord-koordinaten: De f�rste 4 sifrene finnes ved � f�lge n�rmeste kartlinje nedenfor skolen bort til venstre eller h�yre side av kartet. Her finner dere et fire-sifret tall som best�r av 2 sm� og to store tall (f.eks. 7614). De tre siste sifrene finner dere p� samme m�te som angitt for �st-koordinaten, bare at dere m�ler avstanden i mm til kartlinjen nedenfor skolen. Hvis avstanden er f. eks. 3 mm, blir de siste tre sifrene 3 x 50 = 150. Nord-koordinaten i dette eksemplet blir da 7614150.

Dersom dere ikke har f�tt tak i et M-711 kart, s� kan beliggenheten ogs� oppgis i grader, minutter og sekunder (^o � ��).

B - Bekkens navn og beliggenhet.

Du skal n� bare fylle ut hvor bekken kommer fra og hvor den munner ut. Generelle opplysninger om bekken skal fylles ut i omr�derregistreringen i Nettverk for Milj�l�re

I rubrikken "bekken munner ut i" skal dere skrive hva slags naturomr�de bekken ender i. F. eks. st�rre bekk/elv, innsj�, fjord, sj�/hav, myr el.lign.

Kommunenr. og fylkesnr. kan dere f� oppgitt av skoleadministrasjonen eller av fylkeskontakten for milj�undervisning ved Statens Utdanningskontor i deres fylke.

Kartsone: Her skriver dere koden som st�r under soneomr�de nederst p� midten av kartbladet. Denne kan variere fra 32W til 35W. Dette tallet trenger vi hvis vi skal kunne bruke de oppgitte kart-koordinatene til � lage oversiktskart til BEKKIS-rapporter.

Rutenett: Fargen p� rutenettet p� M-711-kartet kan v�re svart eller bl�tt. Svart rutenett angir kart-koordinater etter et gammelt system som er i ferd med � byttes ut, mens bl�tt rutenett angir kart-koordinater etter et nytt system som er mer n�yaktig enn det gamle. For � kunne lage oversiktskart over resultater fra BEKKIS m� vi vite om kartet deres har svart eller bl�tt rutenett. Sett kryss ved riktig farge.

Kartnummer: Dette er et 4-sifret tall og et romertall som st�r oppf�rt �verst i h�yre hj�rne, f.eks. 1532 IV. Dette trenger vi for evt. kontroll av koordinater.

C - Bekkens nedslagsfelt.

Nedslagsfeltet, ogs� kalt nedb�rfeltet er det arealet bekken samler opp vann fra (regnvann, smeltevann), alts� det omr�det som ligger ovenfor bekken. Nedslagsfeltet kan v�re lite (noen f� hektar), middels (noen f� km²) eller stort (flere 10-talls km²). Nedslagsfeltet best�r av berggrunn (fast fjell), evt. l�savsetninger (grus, sand, leire), vegetasjon og evt. bebyggelse. B�de vannet i bekken og plante- og dyrelivet i og langs bekken gjenspeiler ofte forholdene i nedslagsfeltet.

Kalkinnholdet i berggrunnen og l�savsetningene er med p� � bestemme vegetasjonstypen i nedslagsfeltet, og dessuten bekkens motstandskraft mot sur nedb�r/forsuring. Det siste fordi kalk n�ytraliserer syre. F. eks. vil marin, kalkholdig leire i nedslagsfeltet gi h�y motstandskraft mot forsuring. Opplysninger om berggrunn og l�savsetninger i bekkens nedslagsfelt kan f�s ved henvendelse til Norges Geologiske Unders�kelser (NGU), ved informasjonssjef Anne Katharine Dahl tlf. 07 90 41 40 eller J�rund Svingen (kart-distribusjonsavdelingen) tlf. 07 90 41 25.

For � beskrive nedslagsfeltet til bekken kan dere bruke M-711-kartet evt. i kombinasjon med geologiske kart eller opplysninger fra NGU (se avsnittet ovenfor), i tillegg til egne observasjoner ute i terrenget. Ogs� �konomiske kart kan v�re til hjelp her. Slike kart er mer detaljerte enn M-711-kartene, og inneholder opplysninger om arealbruk i omr�det i m�lestokk 1:5000. Sett kryss bare i de rubrikkene (vegetasjonstypene/bergartene) som finnes i nedslagsfeltet. Kryss av bare i �n kolonne (mye, noe eller lite) pr. rubrikk.

D - Beliggenhet og fysisk utforming.

Stasjonsnummer: Fra og med dette punktet gjelder opplysningene �n m�lestasjon i bekken. Dere velger selv hvilke steder langs bekken som er aktuelle m�lestasjoner. Det er lurt � ta en pr�vetur til bekken for � velge ut stasjoner f�r dere skal gj�re selve unders�kelsen. Én m�lestasjon kan unders�kes av en gruppe elever (3-5 personer). Hver gruppe m� da f� tildelt et skjema og et stasjonsnummer som dere selv bestemmer. F.eks. stasjons nr. 1, 2, 3 osv. fra �verste til nederste stasjon. Dette nummeret m� p�f�res �verst til h�yre p� hver skjemaside sammen med deltagernummer, bekkenummer (se ovenfor) og dato. Ved senere unders�kelser av samme stasjon m� dere bruke det samme stasjonsnummeret! Dette er viktig for registrering av utviklingen over tid p� ett og samme sted i bekken.

Kart-koordinater: Bruk det samme kartet (M-711) og den samme metoden som angitt under pkt. A (deltakerregistrering).

Bekkens bredde og dybde varierer ofte over korte strekninger. Vi ber dere derfor om � notere minste og st�rste bredde og dybde rundt m�lestasjonen, f.eks. p� strekningen fra 20 m ovenfor til 20 m nedenfor m�lestasjonen.

Bruk kartet for � finne avstand til innsj� oppstr�ms (dvs. ovenfor m�lestasjonen) og avstand til munningen (se pkt. B nederst). Husk at 1 km i terrenget er 2 cm p� kartet, hvis dere bruker M-711-kart eller annet kart med m�lestokk 1:50000.

E - N�romr�de ved m�lestasjon.

Her skal dere beskrive arealet rett i n�rheten av m�lestasjonen, p� samme m�te som dere har gjort for nedslagsfeltet i pkt. C (se veiledningen for pkt. C). Med "i n�rheten" menes arealene innenfor en avstand p� 50 m ovenfor og nedenfor stasjonen og innenfor 200 m p� hver side av bekken ved m�lestasjonen.

F - Bunnforhold

Pr�v � angi hva bunnen i bekken best�r av innenfor 20 m ovenfor og nedenfor m�lestasjonen.

G - Merker etter tidligere bruk.

Her skal dere registrere kulturminner og andre merker etter tidligere bruk i n�rheten av m�lestasjonen. Dersom slike merker finnes mellom to m�lestasjoner s� ta dem med likevel, hvis de er n�rmere deres m�lestasjon enn andre m�lestasjoner. For � finne slike merker eller kulturminner, s� kan dere bruke gamle flyfoto, gamle kart, eller evt. nyere �konomiske kart (se veiledningen til pkt. C). Finner dere kulturplanter som bl�klokke, tj�reblom, nesle, prestekrage, engmarimjelle, forvillede b�rbusker, epletr�r, syrin eller hyll, i n�rheten kan det tyde p� at det har ligget g�rder eller husmannsplasser der tidligere, selv om det idag er mest skog. Vegetasjonen i omr�det kan derfor brukes til � finne ut hvordan omr�det har v�rt brukt tidligere. Til dette trenger dere en flora over kulturplanter. Se hva dere kan finne i skolebiblioteket.

H - Menneskelige inngrep langs bekken.

Her skal dere finne ut hvilke menneskelige inngrep som finnes langs bekken i n�rheten av m�lestasjonen. Til denne unders�kelsen kan dere bruke egne observasjoner kombinert med f. eks. nye flyfoto, �konomiske kart og/eller reguleringsplaner for omr�det. Kontakt fylkeskartkontoret og evt. plan- og bygningsetaten i kommunen for � f� opplysninger om kart og reguleringsplaner for omr�det.

I - Bruk av bekken.

Pr�v � finne ut hva bekken brukes til. Hvis det er landbruksarealer i n�rheten, s� sp�r bonden om han bruker bekken til vanning. Ring kommunen (teknisk etat) og sp�r om bekken brukes til drikkevann ved m�lestasjonen. Er det industribedrifter i omr�det, s� ring bedriften og sp�r om de bruker bekken til vannforsyning i produksjonen. Hvis dette er tilfelle sp�r hvor i bekken vanninntaket er. Er bekken regulert til vannkraft? Er dere usikre, s� kontakt energiverket i kommunen.

J - Forurensningstilf�rsler.

Her m� dere g� rundt og se hva dere finner. Kommer det r�r ut i bekken? Hvor kommer dette fra? Hva kommer ut av r�ret? Her kan dere ogs� kontakte b�nder og bedrifter i omr�det, samt kommunen for � finne ut mer om evt. utslipp av n�ingsstoffer (nitrogen, fosfor), organisk stoff, tungmetaller o.lign. V�r milj�detektiver!

Tilf�rsler av n�ringsstoffer og organisk stoff gir overgj�dsling av vannet. N�ringsstoffene gir algeoppblomstringer og/eller sterk vekst av vannplanter i ovenforliggende innsj�er og tjern og i stilleflytende bekkepartier. Vannet i bekken vil da ofte v�re grumsete og gr�nt eller r�dbrunt. Slik tilf�rsel vil ogs� gi sterk begroing av fastsittende alger p� bunnen av bekkefaret, som ofte ses som et gr�nlig, glatt belegg p� steiner i bekken. Organisk stoff gir �kt vekst av bakterier og sopp og kan medf�re oksygensvinn i bekken nedenfor utslippsstedet. Vannet kan da lukte vondt, og bunnen er da gjerne dekket av et gr�hvitt belegg av sopp og bakterier. Dette gir utrivelige forhold for fisk og mange bunndyrtyper. Mer om dette under pkt. O.

Avrenning fra veifyllinger, fyllingsdammer og evt. anleggsplasser, samt avrenning fra �ker uten plantedekke gir unormalt stor slamtilf�rsel. Vannet kan da se ut som s�levann, og bekkebunnen kan v�re dekket av leire. Smeltevann fra isbreer kan ogs� gi sterk nedslamming av bekken. Naturlig nedslamming forekommer gjerne i begynnelsen av flomperioder og ellers i perioder med stigende vannf�ring i bekken, og skyldes erosjon/utvasking i nedslagsfeltet og langs bekkefaret. Hvis bekken ser ut som s�levann, m� dere pr�ve � finne ut om dette er en naturlig p�virkning eller om det skyldes forurensning fra menneskelig aktivitet.

Avrenning fra gruvedrift (slagghauger) og utslipp fra smeltverk o.a. metallurgisk industri inneholder ofte store mengder tungmetaller som kan forgifte livet i bekken. Symptomer p� dette kan ses p� bunndyrsammensetningen i bekken (se pkt. O, vannkvalitet).

Sur nedb�r er en viktig forurensningskilde i Rogaland, Agder og Telemark, men kan ogs� forekomme enkelte steder i �st-Finnmark, Hordaland, Buskerud, Hedmark, �stfold og Akershus. Har dere en nedb�rm�ler kan dere finne ut om nedb�ren er sur ved � m�le surhetsgraden, pH, i vannet i nedb�rm�leren. Sur nedb�r har pH mindre enn 4.5. En nedb�rm�ler kan lages ganske enkelt ved � surre fast en plastflaske uten hals (skj�r av halsen) til en trestokk som stikkes ned i bakken ved siden av bekken. Surhetsgraden i bekkevannet har betydning for dyre- og plantelivet i bekken. Fisk og mange bunndyr t�ler ikke vann med pH mindre enn 5. Enkelte bunndyr m� ha pH over 6 for � trives. Surt vann med pH mindre enn 5 inneholder ogs� mye aluminium fra l�smassene i nedslagsfeltet. Dette aluminiumet er giftig for fisken.

I omr�der med mye kalkrike bergarter eller l�smasser i nedslagsfeltet kan bekkevannet ha pH over 6 selv om nedb�ren er sv�rt sur (pH < 4.5). Dette kommer av at kalken n�ytraliserer den sure nedb�ren. I mange omr�der uten kalkrike berkarter eller l�smasser har folk (ofte lokale fiskeforeninger) kalket bekken for � motvirke forsuring. I slike bekker kan dere derfor ogs� finne at surhetsgraden er forholdsvis h�y sammenlignet med surhetsgraden i nedb�ren. Selv i omr�der som ikke er kalket vil surhetsgraden i bekkevannet v�re h�yere enn i nedb�ren, fordi mesteparten av nedb�ren blir filtrert gjennom jord, sand, grus eller leire. Dette filteret holder tilbake noe av syren.

K - Fysiske og kjemiske observasjoner.

Vannf�ring: Under flomperioder (ofte v�r og h�st) er g�r det mye vann i bekker og elver, og vi sier at vannf�ringen er h�y (kryss av under sterk/mye). Om sommeren og ellers under t�rkeperioder g�r det ofte lite vann i bekken, og vi sier at vannf�ringen er lav eller liten (kryss av under svak/lite). I vassdrag som er regulert til kraftproduksjon kan bekkene v�re helt t�rrlagte i perioder. Det samme kan gjelde for uregulerte bekker etter langvarig t�rke (kryss av under ingen).

Vannfarge: Klar brunlig vannfarge er gjerne tegn p� tilsig av humusstoffer, dvs. oppl�st organisk stoff fra myrer, hogstflater eller sagbruk i nedslagsfeltet. Gr�nnfarget, grumset vann skyldes som regel algeoppblomstring i ovenforliggende innsj� eller tjern. Det siste kommer av overgj�dsling av vannet fra kloakkutslipp, landbruksavrenning eller industri (f.eks. n�ringsmiddelindustri). For � bestemme vannfargen kan dere fylle et klart glass med bekkevann (f. eks. et Norgesglass), og s� se p� fargen p� vannet i glasset ved � holde et hvitt papir p� baksiden. Er vannet klart dvs. ingen farge, er det svakt farget eller tydelig farget? Kryss av p� skjema.

Skumdannelse: Moderat skumdannelse forekommer ofte naturlig i bekker med et visst humusinnhold. Sterk skumdannelse er tegn p� forurensning (tilf�rsel av store mengder organisk stoff fra f.eks. n�ringsmiddelindustri).

Oljeflak: Tynne, smale oljeflak p� vannet kan komme naturlig fra myrer, hvor rester av d�de planter og dyr har dannet olje gjennom tusener av �r. Dette kan ses av og til i stilleflytende partier i myrbekker. Tydelig oljehinne p� vannet skyldes forurensning fra bensinstasjoner, oljeindustri, annen industri, s�ppelfyllinger eller veier.

Grumsete vann: Grums i vannet kan ogs� best ses ved � fylle et glass med vann og holde det mot et hvitt papir (samme metode som ved bestemmelse av vannfarge). Grums i vannet er som oftest leirpartikler (brunt eller gr�tt) og/eller planktonalger (gulbrunt eller gr�nt).

Lukt: Rent bekkevann lukter ikke. Jord/myr-lukt skyldes ofte stoffer som skilles ut av bl.a. bl�gr�nnalger. Lukt av r�tne egg er sulfid (H₂S) som dannes av bakterier ved mangel p� oksygen. Slike forhold kan forekomme naturlig i myrbekker, eller det kan skyldes forurensning med organisk stoff (se under pkt J, forurensning). S�tlig lukt kan tyde p� industriforurensning av l�sningsmidler fra f.eks. maling og lakkbedrifter. Klorlukt kan ogs� tyde p� industriforurensning. Lukt b�r bestemmes ved � lukte p� bekkevann i et rent glass.

L - Fysiske, kjemiske og bakteriologiske analyser.

Mange av disse analysene kan v�re vanskelige � utf�re selv, s�rlig for barneskoleelever. De to f�rste analysene, str�mhastighet og temperatur, burde imidlertid alle kunne f� til. Vi stiller ikke noe krav om at dere m� gj�re alle disse m�lingene. Gj�r det dere kan f� til og send skjemaet tilbake til oss. Det viktigste er at dere har v�rt ute og l�rt en god del om sammenhengene i naturen og mellom naturen og v�r bruk av den.

Str�mhastighet: Sammen med bredde og dybde av bekken ved m�lestasjonen, kan str�mhastigheten brukes til � beregne vannf�ringen i m³/s (kubikkmeter pr. sekund), noe som kan ha interesse for vassdrags- og energiverk. Slike institutsjoner kan ogs� f� tilgang til BEKKIS-databasen, og kan da selv gj�re disse beregningene ut fra Bekkis-deltagernes opplysninger om bredde, dybde og str�mhastighet. Str�mhastigheten m�les enkelt ved � ta tiden p� en pinne som flyter langs en strekning p� ca. 10 meter. Bruk stoppeklokke eller klokke med sekundviser. Gjenta gjerne m�lingen 3 ganger og beregn gjennomsnittsverdien. Dere starter m�lingen ved � legge en pinne forsiktig ned i bekken (ikke legg den p� tvers av str�mretningen), og stopper klokken n�r pinnen har blitt f�rt med str�mmen 10 meter nedover bekken. Hvis det er liten str�m eller lite vann i bekken slik at pinnen setter seg fast mellom steiner, kan dere bruke kortere avstander enn 10 meter. Str�mhastigheten beregnes ved � dividere den m�lte avstanden (i antall meter, m) med det m�lte antall sekunder (s) pinnen brukte, f.eks. 10m/30s = 0.333 m/s.

Temperatur: Bruk et badetermometer eller et vanlig termometer til � m�le temperaturen i bekkevannet. La termometeret v�re i vannet i minst 2 minutter f�r dere leser av.

pH: Surhetsgraden i vannet (eller pH) kan m�les p� mange m�ter. Det enkleste er � bruke vannfaste pH-strips eller pH-komparator. pH-strips er tynne papirstrimler som er p�f�rt 3 eller fire forskjellige indikatorfarger. Disse legges i en vannpr�ve fra bekken. Etter max. 10 minutter sammenlignes indikatorfargen p� strimlen med fargeskalaen p� strimmelesken. Dette gir pH-avlesninger med n�yaktighet p� en halv pH-enhet.

Ledningsevne, oksygen, fosfor, nitrogen, tarmbakterier: Disse m�lingene kan v�re vanskelige � f� til for klasser i barneskolen. For de som likevel vil pr�ve seg p� noen av disse m�lingene selv anbefaler vi at skolen anskaffer metodeboka: "Praktisk milj�kjemi" av Merete Hannisdal og Truls Gr�nneberg, utgitt i 1992 av skolelaboratoriet i kjemi ved Universitetet i Oslo. ISBN-nr. er 82-91183-01-7. Denne egner seg best for ungdomsskole og videreg�ende skole, men ogs� l�rere p� barnetrinnet vil kunne f� nyttige tips her. Boken koster 150 kr. og kan bestilles fra Skolelaboratoriet- kjemi, P.b. 1033, Blindern, 0315 Oslo, tlf. 22 855579/855539. Skolelaboratoriet kan ogs� svare p� sp�rsm�l om utstyr og metoder. Utstyr som egner seg for de fleste av disse m�lingene forhandles bl.a. av KPT Naturfag i Kristiansund, tlf. 71 58 89 00 (sp�r etter Tom Felberg og si det gjelder Bekkis-prosjektet), H�land og Hamre i Oslo, tlf. 66 900225 eller Fybikon A/S i Kristiansand, tlf. 041 12 166.

Deltagere som ikke selv kan f� utf�rt disse m�lingene, men allikevel er interessert i � f� data om de kjemiske og bakteriologiske forholdene i sin bekk kan henvende seg til NIVA v. Karl Jan Aanes, tlf. 22185291, eller til den lokale n�ringsmiddelkontrollen eller avl�psverket i kommunen eller fylket. Her vil dere f� opplysninger om hvilke muligheter dere har til � sende inn vannpr�ver fra bekken til analyse hos offentlige laboratorier. Oslo-skoler kan ogs� kontakte Merete Hannisdal ved Oslo Vann og Avl�psverk, tlf. 22 664255 /664432.

M1 Begroing og kantvegetasjon

Lite: Den aktuelle kategori er observert, men dekker mindre enn en tiendedel av arealet.

Begroing: Dette er belegg av alger, bakterier, sopp eller mikroskopiske kolonidannende dyr p� steiner i bekken. I rent bekkevann er det lite begroing, steinene ser rene ut eller er delvis dekket av mose. Tilf�rsler av planten�ringsstoffer til bekken gir �kt vekst av alger p� steinene og p� bunnen. Sm� til moderate tilf�rsler gj�r steinene glatte og sleipe, de har f�tt et fargel�st eller svakt brunlig belegg av kiselalger. Ved st�rre tilf�rsler av planten�rings-stoffer og organisk stoff (f.eks. kloakkforurensning) blir steinene dekket av et gr�hvitt belegg (sopp) og gr�nske (gr�nnalger). Rett nedenfor store utslipp av organisk stoff kan man f� vekst av en bakterie som heter Sphaerotilus natans. Denne bakterien vokser i store avlange gr�hvite kolonier som kalles lammehaler.

Kantvegetasjon: Kantvegetasjonen kan ta opp mye av den planten�ringen som ellers ville rent ut i bekken fra omr�dene omkring. Velutviklet kantvegetasjon kan derfor v�re viktig for � hindre forurensning av bekken fra landbruksarealer. Kantvegetasjonen kan ogs� fortelle mye om arealbruken i omr�det, og b�r ses i sammenheng med pkt. E foran (N�romr�de ved m�lestasjon).

M2 Bunndyr

Bunndyr i bekken er viktig fiskemat og kan ogs� brukes til � bestemme vannkvaliteten og forurensningsgraden i bekken (se pkt. O). Bunndyrene kan unders�kes ved hjelp av en bunndyrh�v, et hvitt plastkar og evt. pinsetter, forst�rrelsesglass eller h�ndlupe og pr�veglass (20-30ml). N�r dere samler bunndyr m� dere g� ut i bekken og sparke/rote opp steiner, sand og grus p� bunnen. Bunndyrene vil da bli hvirvlet opp i bekkevannet, og samlet i h�ven som samtidig holdes nedenfor (se tegning). Innholdet i h�ven t�mmes deretter ut i et hvitt plastkar som er fyllt halvt med vann p� forh�nd. Fjern blader og st�rre deler av planterester. Se deretter hva dere har funnet av dyr. Her m� dere sammenligne med tegningene p� skjemaet for � finne ut hva slags dyr det er. En plastduk med bunndyrtegninger p� kan ogs� v�re et nyttig hjelpemiddel her. En slik bestemmelsesduk f�s kj�pt hos firmaet KPT naturfag i Kristiansund, tlf. 073 83 866.

Dyrene varierer i st�rrelse fra noen cm til noen f� mm. For de minste kan det derfor v�re n�dvendig � plukke dem over i sm�glass med pinsett, og studere dem med forst�rrelsesglass eller lupe. Dette arbeidet kan dere ogs� gj�re p� skolen. Bunndyrpr�ven i plastkaret m� i s� fall helles over i en plastflaske med vid �pning eller et Norgesglass, og oppbevares i kj�leskap f.eks. til dagen etter. Helst b�r dere gj�re dette samme dag, for � unng� at de store dyrene spiser opp de sm�, eller at de kveles av mangel p� oksygen. Dere b�r helst ta flere sparkepr�ver p� hver stasjon, og ikke bruke mer enn en halvtime pr. pr�ve til � finne ut hva slags dyr dere har!

Kryss av for mye hvis den aktuelle bunndyrtypen utgj�r mer enn en tredjedel av alle dyrene, kryss av for noe hvis typen utgj�r fra en tiendedel til en tredjedel, og kryss av for lite hvis den er funnet, men utgj�r mindre enn en tiendedel av alle dyrene.

I rene bekker kan det ofte v�re 10-15 forskjellige typer bunndyr som er noks� jevnt fordelt (dvs. dere f�r mange kryss med "noe" p� skjema). I lett forurensede bekker kan det v�re like mange typer bunndyr, men fordelingen er ofte mer ujevn (dvs. dere f�r mer en ett kryss med "mye", og ofte mange med "lite" p� skjema). I sterkt forurensede bekker er antall typer ofte sv�rt lavt (<5) og fordelingen er sv�rt ujevn (ett kryss p� "mye", ingen p� "noe" og resten p� "lite"). Et unntak fra dette m�nsteret er rene fjellbekker som kan ha langt f�rre typer bunndyr enn en tilsvarende lavlandsbekk. Dette skyldes at sommeren er for kort og vannet for kaldt p� fjellet til at mange bunndyr greier � formere seg. Mer om dette under pkt. O nedenfor.

M3 Fisk, kreps, krypdyr og amfibier

Hvis dere ikke selv finner fisk eller andre dyr i bekken n�r dere er ute, s� snakk med kjentfolk om dette (f.eks. den lokale sportsfiskerforeningen). I de aller fleste bekker finnes det fisk! Unntak er sure myrbekker, bekker der fisken er utryddet pga. sur nedb�r og/eller forsuring i nedslagsfeltet. Bekker som er forgiftet av tungmetaller eller som er sterkt overbelastet med organisk forurensning vil ogs� v�re fisketomme. Kreps trives best i kalkrikt vann og finnes ikke i bekker med pH lavere enn 6. I flere kalkrike bekker p� �stlandet er krepsen utryddet pga. krepsepest.

M4 Forhold for fisk

Med egnet grus menes grus som egner seg til gyting for laks og �rret. Fosser eller stryk som stenger for fisken, utt�rking av bekkeleiet, flom og store vannstandsvariasjoner skaper vanskeligheter for fisken. Kulper i bekken med vann dypere enn 1 meter er fint for fisken. Det samme gjelder kalking hvis bekken er utsatt for forsuring. For � se etter grus og kulper, fosser og stryk kan dere unders�ke en bekkestrekning fra 50 m ovenfor til 50 m nedenfor m�lestasjonen, eller bort til halvparten av avstanden til neste m�lestasjon.

O - Bestemmelse av vannkvalitet.

Her skal dere bruke de opplysningene dere har samlet inn om kjemiske og biologiske forhold til � bestemme vannkvaliteten. Resultatet dere kommer fram til kan dere vurdere ut fra det dere har funnet ut om forurensningstilf�rsler, menneskelige inngrep langs bekken og om bruken av bekken.

N - S�ppel i og langs bekken.

Her skal dere registrere mengden av forskjellige typer s�ppel i et omr�de i n�rheten av m�lestasjonen, f.eks. innen 50 meter ovenfor og nedenfor m�lestasjonen og 5-10 meter p� hver side av bekken. Det er fint om dere kan fjerne s�ppelet samtidig. Oppgi lengden og bredden (i antall meter) p� den bekkestrekningen dere registrerer s�ppel langs.

P - Tiltak.

Er det noe som burde gj�res for � bedre forholdene i og langs bekken? Kanskje kan noen av forslagene deres bli brukt av de som bestemmer over bekken (kommunale politikere, grunneiere)? Er det noe dere selv kan gj�re, evt. i samarbeid med lokale sportsfiskeforeninger eller milj�vernmyndigheter? Ta kontakt med aktuelle personer.

Q - Oppf�lging av bekken.

For � f� vite mest mulig om bekken er det viktig � unders�ke den flere ganger i �ret. Har dere mulighet til dette er det fint. I s� fall sender vi dere flere skjema. Bare ring eller send bestilling i posten til Norges Jeger- og Fiskerforbund, Postboks 94, 1364 Hvalstad, tlf. 66 783860. Det beste ville v�re om neste �rskull eller evt. naboskolen kunne arve bekken, slik at den ble unders�kt regelmessig i flere �r p� rad. Da kan vi etterhvert finne ut hvordan bekken forandrer seg fra �r til �r, og se om disse forandringene skyldes naturlige forhold eller menneskelig p�virkning. Politikerne vil da kunne f� et bedre grunnlag til � vurdere hvilke tiltak som er mest aktuelle for � bedre forholdene langs bekken. Bare det at bekken brukes fast i milj�undervisningen ved skolen kan bidra til � beskytte bekken mot skader. En forutsetning for dette er at de ansvarlige myndigheter f�r vite at dere bruker bekken i undervisningen. S�rg derfor for � gi beskjed om dette, f. eks. til milj�vernlederen i kommunen.

R - Vi har f�tt hjelp av

Til slutt vil vi gjerne vite om dere har f�tt hjelp av noen utenfor skolen til arbeidet med BEKKIS-prosjektet. Da kan vi som jobber med BEKKIS-prosjektet f� vite hvem som er flinkest til � samarbeide med skolene. Vi vil da lettere kunne arbeide med � forbedre samarbeidsmulighetene mellom skolene og andre organisasjoner og institusjoner.