BEKKIS - Veiledning

Valg av bekk

Bekker som varierer i vannkvalitet mellom ren og påvirket av forurensning fra den øverste til den nederste målestasjonen egner seg best for undersøkelsen, men dere kan godt bruke bekker som er helt rene og upåvirket også. Bekker som er nesten helt ødelagt av forurensning hele veien nedover bekkefaret bør unngås, av hensyn til at ungene må få oppleve naturglede når de er med på BEKKIS!

Før dere begynner å fylle ut skjema anbefaler vi at dere innhenter tillatelse fra grunneieren, dersom bekken dere skal undersøke ligger på privat grunn. Hvis dere ikke vet hvem som er grunneier kan dere kontakte oppmålingsvesenet i kommunen.

Husk at dere ikke trenger å fylle ut hele skjemaet, hvis dere synes det blir for omfattende. Velg ut de delene dere tror barna vil lære mest av, og som dere har kapasitet til å greie uten altfor store vanskeligheter. LYKKE TIL!!

Utstyrsliste:

Utstyr dere trenger for å gjennomføre BEKKIS er satt opp på listen nedenfor. Utstyr markert med uthevet skrift er viktigst.

• Kart
• M-711-kart, målestokk 1 : 50 000 (se pkt. A, B og D).
• Økonomisk kart, målestokk 1 : 5 000 (se pkt. C og G).
• Geologisk kart (se pkt. C).
• Flyfoto (gamle og nye) (se pkt. G)
• Flora med kulturplanter og ville planter (se pkt. G og M1)
• Klar glass- eller plastflaske for bedømmelse av vannfarge og grums i vannet
• Hvitt papir (se pkt. K)
• Stoppeklokke, eller klokke med sekundviser (se pkt. L)
• Trepinne eller rett kvist ca. 0.2-1 m lang (til måling av strømhastighet, se pkt. L)
• Termometer (se pkt. L)
• pH-strips eller pH-komparator (for måling av surhetsgrad) (se pkt. L)
• Ledningsevne-måler med elektrode til feltbruk (se pkt. L)
• Måleutstyr for oksygen, nitrogen, fosfor, tarmbakterier (se pkt. L)
• Begerglass (glass eller plast)
• Bunndyrhåv (se pkt. M2)
• Hvitt plastkar, rundt eller firkantet 30-50 cm langt og 5-10 cm dypt (pkt. M2)
• Plastpinsetter (pkt. M2)
• Forstørrelsesglass, håndlupe og/eller annen lupe til feltbruk (pkt. M2)
• Prøveglass med vid åpning (20-30 ml)
• Plastflaske med vid åpning (for oppbevaring av usorterte bunndyrprøver, se pkt. M2)
• Plastduk med bunndyrtegninger (pkt. M2)
• Fiskeutstyr (fiskestang, snøre, snelle, krok og agn, fiskehåv)
li>Skrivesaker, linjal
• Kalkulator

M-711-kart fås kjøpt i de fleste bokhandlere. Dersom deres lokale bokhandel ikke har kartet dere trenger, kan dere ringe Kartsalget ved Statens Kartverk tlf. 067 18100 eller fylkeskartkontoret (se vedlagte adresseliste) for nærmere opplysning om evt. lokale forhandlere. Økonomiske kart kan dere få tak i ved henvendelse til Fylkeskartkontoret (se vedlagte adresseliste). Geologisk kart kan fås ved henvendelse til Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), ved informasjonssjef Anne Katharine Dahl tlf. 07 90 41 40 eller Jørund Svingen (kart-distribusjonsavdelingen) tlf. 07 90 41 25.

Kjemisk og biologisk måleutstyr forhandles bl.a. av KPT Naturfag i Kristiansund, tlf. 71 58 89 00 (spør etter Tom Felberg og si det gjelder Bekkis-prosjektet), Håland og Hamre i Asker, tlf. 66 900225 eller Fybikon A/S i Kristiansand, tlf. 041 12 166.

A - Deltakerregistrering.

Deltakerregistrering skal nå gjøres i Nettverk for miljølære.

De fleste rubrikkene er selvforklarende, og vi ber om at dere fyller ut opplysningene så nøyaktig og tydelig som mulig. BRUK BLOKKBOKSTAVER! Deltakernummer og bekkenummer vil bli oppgitt etter første gangs innsending av skjema. Læreren vil få beskjed om dette fra Agderforskning i Grimstad. Disse feltene (øverst i høyre hjørne på hver skjemaside) kan dere derfor la stå blanke hvis det er første gang dere fyller ut skjema. Bruk de oppgitte numrene neste gang dere fyller ut skjema. Både deltagernr. og bekkenr. må da påføres hver enkelt skjemaside. Dette fordi opplysningene på hver side skal kunne registreres separat i databasen i Grimstad. Husk å notere dato for undersøkelsen.

Antall elever gjelder kun de som er med på bekkeundersøkelsen, og brukes for å bestemme antall aviser/rapporter og jakkemerker som skal sendes ut.

Skoletype/organisasjon: Her skriver dere om skolen deres er en førskole, barneskole, ungdomsskole eller grunnskole, alternativt hva slags organisasjon dere er.

Kart-koordinater for skolen kan finnes på kart i M-711-serien, målestokk 1:50000. Kartet er delt i ruter på 2 x 2 cm som tilsvarer 1 x 1 km. Vi anbefaler at dere har et slikt kart over området deres foran dere før dere leser videre (for anskaffelse se ovenfor).

Kart-koordinatene består av en øst-koordinat som tilsvarer lengdegrad og en nord-koordinat som tilsvarer breddegrad. Øst-koordinaten er et seks-sifret tall som angir avstand i antall meter fra null-meridianen (Greenwich-meridianen), mens nord-koordinaten er et syv-sifret tall som angir avstand i antall meter fra ekvator.

Slik finner dere øst-koordinaten: Finn skolens beliggenhet på kartet. Les av de tre første sifrene i øst-koordinaten ved å følge linjen til venstre for skolen ned til enden av kartbladet. Her finner dere et tre-sifret tall som består av ett lite og to store tall (f.eks. 429). De tre siste tallene fås ved å måle avstanden i mm (bruk en god linjal) fra skolen bort til den samme kart-linjen. Hver mm på kartet tilsvarer 50 meter i terrenget. De siste tre sifrene i øst-koordinaten beregnes ganske enkelt ved å gange den målte avstanden med 50. F.eks. hvis avstanden fra skolen til den nærmeste venstre kartlinjen er 7 mm, så blir de siste tre sifrene i øst-koordinaten 7 x 50 = 350. For eksemplet her blir da øst-koordinaten 429350.

Slik finner dere nord-koordinaten: De første 4 sifrene finnes ved å følge nærmeste kartlinje nedenfor skolen bort til venstre eller høyre side av kartet. Her finner dere et fire-sifret tall som består av 2 små og to store tall (f.eks. 7614). De tre siste sifrene finner dere på samme måte som angitt for øst-koordinaten, bare at dere måler avstanden i mm til kartlinjen nedenfor skolen. Hvis avstanden er f. eks. 3 mm, blir de siste tre sifrene 3 x 50 = 150. Nord-koordinaten i dette eksemplet blir da 7614150.

Dersom dere ikke har fått tak i et M-711 kart, så kan beliggenheten også oppgis i grader, minutter og sekunder (^o ´ ´´).

B - Bekkens navn og beliggenhet.

Du skal nå bare fylle ut hvor bekken kommer fra og hvor den munner ut. Generelle opplysninger om bekken skal fylles ut i områderregistreringen i Nettverk for Miljølære

I rubrikken "bekken munner ut i" skal dere skrive hva slags naturområde bekken ender i. F. eks. større bekk/elv, innsjø, fjord, sjø/hav, myr el.lign.

C - Bekkens nedslagsfelt.

Nedslagsfeltet, også kalt nedbørfeltet er det arealet bekken samler opp vann fra (regnvann, smeltevann), altså det området som ligger ovenfor bekken. Nedslagsfeltet kan være lite (noen få hektar), middels (noen få km²) eller stort (flere 10-talls km²). Nedslagsfeltet består av berggrunn (fast fjell), evt. løsavsetninger (grus, sand, leire), vegetasjon og evt. bebyggelse. Både vannet i bekken og plante- og dyrelivet i og langs bekken gjenspeiler ofte forholdene i nedslagsfeltet.

Kalkinnholdet i berggrunnen og løsavsetningene er med på å bestemme vegetasjonstypen i nedslagsfeltet, og dessuten bekkens motstandskraft mot sur nedbør/forsuring. Det siste fordi kalk nøytraliserer syre. F. eks. vil marin, kalkholdig leire i nedslagsfeltet gi høy motstandskraft mot forsuring. Opplysninger om berggrunn og løsavsetninger i bekkens nedslagsfelt kan fås ved henvendelse til Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), ved informasjonssjef Anne Katharine Dahl tlf. 07 90 41 40 eller Jørund Svingen (kart-distribusjonsavdelingen) tlf. 07 90 41 25.

For å beskrive nedslagsfeltet til bekken kan dere bruke M-711-kartet evt. i kombinasjon med geologiske kart eller opplysninger fra NGU (se avsnittet ovenfor), i tillegg til egne observasjoner ute i terrenget. Også økonomiske kart kan være til hjelp her. Slike kart er mer detaljerte enn M-711-kartene, og inneholder opplysninger om arealbruk i området i målestokk 1:5000. Sett kryss bare i de rubrikkene (vegetasjonstypene/bergartene) som finnes i nedslagsfeltet. Kryss av bare i én kolonne (mye, noe eller lite) pr. rubrikk.

D - Beliggenhet og fysisk utforming.

Stasjonsnummer: Fra og med dette punktet gjelder opplysningene én målestasjon i bekken. Dere velger selv hvilke steder langs bekken som er aktuelle målestasjoner. Det er lurt å ta en prøvetur til bekken for å velge ut stasjoner før dere skal gjøre selve undersøkelsen. Én målestasjon kan undersøkes av en gruppe elever (3-5 personer). Hver gruppe må da få tildelt et skjema og et stasjonsnummer som dere selv bestemmer. F.eks. stasjons nr. 1, 2, 3 osv. fra øverste til nederste stasjon. Dette nummeret må påføres øverst til høyre på hver skjemaside sammen med deltagernummer, bekkenummer (se ovenfor) og dato. Ved senere undersøkelser av samme stasjon må dere bruke det samme stasjonsnummeret! Dette er viktig for registrering av utviklingen over tid på ett og samme sted i bekken.

Kart-koordinater: Bruk det samme kartet (M-711) og den samme metoden som angitt under pkt. A (deltakerregistrering).

Bekkens bredde og dybde varierer ofte over korte strekninger. Vi ber dere derfor om å notere minste og største bredde og dybde rundt målestasjonen, f.eks. på strekningen fra 20 m ovenfor til 20 m nedenfor målestasjonen.

Bruk kartet for å finne avstand til innsjø oppstrøms (dvs. ovenfor målestasjonen) og avstand til munningen (se pkt. B nederst). Husk at 1 km i terrenget er 2 cm på kartet, hvis dere bruker M-711-kart eller annet kart med målestokk 1:50000.

E - Nærområde ved målestasjon.

Her skal dere beskrive arealet rett i nærheten av målestasjonen, på samme måte som dere har gjort for nedslagsfeltet i pkt. C (se veiledningen for pkt. C). Med "i nærheten" menes arealene innenfor en avstand på 50 m ovenfor og nedenfor stasjonen og innenfor 200 m på hver side av bekken ved målestasjonen.

F - Bunnforhold

Prøv å angi hva bunnen i bekken består av innenfor 20 m ovenfor og nedenfor målestasjonen.

G - Merker etter tidligere bruk.

Her skal dere registrere kulturminner og andre merker etter tidligere bruk i nærheten av målestasjonen. Dersom slike merker finnes mellom to målestasjoner så ta dem med likevel, hvis de er nærmere deres målestasjon enn andre målestasjoner. For å finne slike merker eller kulturminner, så kan dere bruke gamle flyfoto, gamle kart, eller evt. nyere økonomiske kart (se veiledningen til pkt. C). Finner dere kulturplanter som blåklokke, tjæreblom, nesle, prestekrage, engmarimjelle, forvillede bærbusker, epletrær, syrin eller hyll, i nærheten kan det tyde på at det har ligget gårder eller husmannsplasser der tidligere, selv om det idag er mest skog. Vegetasjonen i området kan derfor brukes til å finne ut hvordan området har vært brukt tidligere. Til dette trenger dere en flora over kulturplanter. Se hva dere kan finne i skolebiblioteket.

H - Menneskelige inngrep langs bekken.

Her skal dere finne ut hvilke menneskelige inngrep som finnes langs bekken i nærheten av målestasjonen. Til denne undersøkelsen kan dere bruke egne observasjoner kombinert med f. eks. nye flyfoto, økonomiske kart og/eller reguleringsplaner for området. Kontakt fylkeskartkontoret og evt. plan- og bygningsetaten i kommunen for å få opplysninger om kart og reguleringsplaner for området.

I - Bruk av bekken.

Prøv å finne ut hva bekken brukes til. Hvis det er landbruksarealer i nærheten, så spør bonden om han bruker bekken til vanning. Ring kommunen (teknisk etat) og spør om bekken brukes til drikkevann ved målestasjonen. Er det industribedrifter i området, så ring bedriften og spør om de bruker bekken til vannforsyning i produksjonen. Hvis dette er tilfelle spør hvor i bekken vanninntaket er. Er bekken regulert til vannkraft? Er dere usikre, så kontakt energiverket i kommunen.

J - Forurensningstilførsler.

Her må dere gå rundt og se hva dere finner. Kommer det rør ut i bekken? Hvor kommer dette fra? Hva kommer ut av røret? Her kan dere også kontakte bønder og bedrifter i området, samt kommunen for å finne ut mer om evt. utslipp av næingsstoffer (nitrogen, fosfor), organisk stoff, tungmetaller o.lign. Vær miljødetektiver!

Tilførsler av næringsstoffer og organisk stoff gir overgjødsling av vannet. Næringsstoffene gir algeoppblomstringer og/eller sterk vekst av vannplanter i ovenforliggende innsjøer og tjern og i stilleflytende bekkepartier. Vannet i bekken vil da ofte være grumsete og grønt eller rødbrunt. Slik tilførsel vil også gi sterk begroing av fastsittende alger på bunnen av bekkefaret, som ofte ses som et grønlig, glatt belegg på steiner i bekken. Organisk stoff gir økt vekst av bakterier og sopp og kan medføre oksygensvinn i bekken nedenfor utslippsstedet. Vannet kan da lukte vondt, og bunnen er da gjerne dekket av et gråhvitt belegg av sopp og bakterier. Dette gir utrivelige forhold for fisk og mange bunndyrtyper. Mer om dette under pkt. O.

Avrenning fra veifyllinger, fyllingsdammer og evt. anleggsplasser, samt avrenning fra åker uten plantedekke gir unormalt stor slamtilførsel. Vannet kan da se ut som sølevann, og bekkebunnen kan være dekket av leire. Smeltevann fra isbreer kan også gi sterk nedslamming av bekken. Naturlig nedslamming forekommer gjerne i begynnelsen av flomperioder og ellers i perioder med stigende vannføring i bekken, og skyldes erosjon/utvasking i nedslagsfeltet og langs bekkefaret. Hvis bekken ser ut som sølevann, må dere prøve å finne ut om dette er en naturlig påvirkning eller om det skyldes forurensning fra menneskelig aktivitet.

Avrenning fra gruvedrift (slagghauger) og utslipp fra smeltverk o.a. metallurgisk industri inneholder ofte store mengder tungmetaller som kan forgifte livet i bekken. Symptomer på dette kan ses på bunndyrsammensetningen i bekken (se pkt. O, vannkvalitet).

Sur nedbør er en viktig forurensningskilde i Rogaland, Agder og Telemark, men kan også forekomme enkelte steder i Øst-Finnmark, Hordaland, Buskerud, Hedmark, Østfold og Akershus. Har dere en nedbørmåler kan dere finne ut om nedbøren er sur ved å måle surhetsgraden, pH, i vannet i nedbørmåleren. Sur nedbør har pH mindre enn 4.5. En nedbørmåler kan lages ganske enkelt ved å surre fast en plastflaske uten hals (skjær av halsen) til en trestokk som stikkes ned i bakken ved siden av bekken. Surhetsgraden i bekkevannet har betydning for dyre- og plantelivet i bekken. Fisk og mange bunndyr tåler ikke vann med pH mindre enn 5. Enkelte bunndyr må ha pH over 6 for å trives. Surt vann med pH mindre enn 5 inneholder også mye aluminium fra løsmassene i nedslagsfeltet. Dette aluminiumet er giftig for fisken.

I områder med mye kalkrike bergarter eller løsmasser i nedslagsfeltet kan bekkevannet ha pH over 6 selv om nedbøren er svært sur (pH < 4.5). Dette kommer av at kalken nøytraliserer den sure nedbøren. I mange områder uten kalkrike berkarter eller løsmasser har folk (ofte lokale fiskeforeninger) kalket bekken for å motvirke forsuring. I slike bekker kan dere derfor også finne at surhetsgraden er forholdsvis høy sammenlignet med surhetsgraden i nedbøren. Selv i områder som ikke er kalket vil surhetsgraden i bekkevannet være høyere enn i nedbøren, fordi mesteparten av nedbøren blir filtrert gjennom jord, sand, grus eller leire. Dette filteret holder tilbake noe av syren.

K - Fysiske og kjemiske observasjoner.

Vannføring: Under flomperioder (ofte vår og høst) er går det mye vann i bekker og elver, og vi sier at vannføringen er høy (kryss av under sterk/mye). Om sommeren og ellers under tørkeperioder går det ofte lite vann i bekken, og vi sier at vannføringen er lav eller liten (kryss av under svak/lite). I vassdrag som er regulert til kraftproduksjon kan bekkene være helt tørrlagte i perioder. Det samme kan gjelde for uregulerte bekker etter langvarig tørke (kryss av under ingen).

Vannfarge: Klar brunlig vannfarge er gjerne tegn på tilsig av humusstoffer, dvs. oppløst organisk stoff fra myrer, hogstflater eller sagbruk i nedslagsfeltet. Grønnfarget, grumset vann skyldes som regel algeoppblomstring i ovenforliggende innsjø eller tjern. Det siste kommer av overgjødsling av vannet fra kloakkutslipp, landbruksavrenning eller industri (f.eks. næringsmiddelindustri). For å bestemme vannfargen kan dere fylle et klart glass med bekkevann (f. eks. et Norgesglass), og så se på fargen på vannet i glasset ved å holde et hvitt papir på baksiden. Er vannet klart dvs. ingen farge, er det svakt farget eller tydelig farget? Kryss av på skjema.

Skumdannelse: Moderat skumdannelse forekommer ofte naturlig i bekker med et visst humusinnhold. Sterk skumdannelse er tegn på forurensning (tilførsel av store mengder organisk stoff fra f.eks. næringsmiddelindustri).

Oljeflak: Tynne, smale oljeflak på vannet kan komme naturlig fra myrer, hvor rester av døde planter og dyr har dannet olje gjennom tusener av år. Dette kan ses av og til i stilleflytende partier i myrbekker. Tydelig oljehinne på vannet skyldes forurensning fra bensinstasjoner, oljeindustri, annen industri, søppelfyllinger eller veier.

Grumsete vann: Grums i vannet kan også best ses ved å fylle et glass med vann og holde det mot et hvitt papir (samme metode som ved bestemmelse av vannfarge). Grums i vannet er som oftest leirpartikler (brunt eller grått) og/eller planktonalger (gulbrunt eller grønt).

Lukt: Rent bekkevann lukter ikke. Jord/myr-lukt skyldes ofte stoffer som skilles ut av bl.a. blågrønnalger. Lukt av råtne egg er sulfid (H₂S) som dannes av bakterier ved mangel på oksygen. Slike forhold kan forekomme naturlig i myrbekker, eller det kan skyldes forurensning med organisk stoff (se under pkt J, forurensning). Søtlig lukt kan tyde på industriforurensning av løsningsmidler fra f.eks. maling og lakkbedrifter. Klorlukt kan også tyde på industriforurensning. Lukt bør bestemmes ved å lukte på bekkevann i et rent glass.

L - Fysiske, kjemiske og bakteriologiske analyser.

Mange av disse analysene kan være vanskelige å utføre selv, særlig for barneskoleelever. De to første analysene, strømhastighet og temperatur, burde imidlertid alle kunne få til. Vi stiller ikke noe krav om at dere må gjøre alle disse målingene. Gjør det dere kan få til og send skjemaet tilbake til oss. Det viktigste er at dere har vært ute og lært en god del om sammenhengene i naturen og mellom naturen og vår bruk av den.

Strømhastighet: Sammen med bredde og dybde av bekken ved målestasjonen, kan strømhastigheten brukes til å beregne vannføringen i m³/s (kubikkmeter pr. sekund), noe som kan ha interesse for vassdrags- og energiverk. Slike institutsjoner kan også få tilgang til BEKKIS-databasen, og kan da selv gjøre disse beregningene ut fra Bekkis-deltagernes opplysninger om bredde, dybde og strømhastighet. Strømhastigheten måles enkelt ved å ta tiden på en pinne som flyter langs en strekning på ca. 10 meter. Bruk stoppeklokke eller klokke med sekundviser. Gjenta gjerne målingen 3 ganger og beregn gjennomsnittsverdien. Dere starter målingen ved å legge en pinne forsiktig ned i bekken (ikke legg den på tvers av strømretningen), og stopper klokken når pinnen har blitt ført med strømmen 10 meter nedover bekken. Hvis det er liten strøm eller lite vann i bekken slik at pinnen setter seg fast mellom steiner, kan dere bruke kortere avstander enn 10 meter. Strømhastigheten beregnes ved å dividere den målte avstanden (i antall meter, m) med det målte antall sekunder (s) pinnen brukte, f.eks. 10m/30s = 0.333 m/s.

Temperatur: Bruk et badetermometer eller et vanlig termometer til å måle temperaturen i bekkevannet. La termometeret være i vannet i minst 2 minutter før dere leser av.

pH: Surhetsgraden i vannet (eller pH) kan måles på mange måter. Det enkleste er å bruke vannfaste pH-strips eller pH-komparator. pH-strips er tynne papirstrimler som er påført 3 eller fire forskjellige indikatorfarger. Disse legges i en vannprøve fra bekken. Etter max. 10 minutter sammenlignes indikatorfargen på strimlen med fargeskalaen på strimmelesken. Dette gir pH-avlesninger med nøyaktighet på en halv pH-enhet.

Ledningsevne, oksygen, fosfor, nitrogen, tarmbakterier: Disse målingene kan være vanskelige å få til for klasser i barneskolen. For de som likevel vil prøve seg på noen av disse målingene selv anbefaler vi at skolen anskaffer metodeboka: "Praktisk miljøkjemi" av Merete Hannisdal og Truls Grønneberg, utgitt i 1992 av skolelaboratoriet i kjemi ved Universitetet i Oslo. ISBN-nr. er 82-91183-01-7. Denne egner seg best for ungdomsskole og videregående skole, men også lærere på barnetrinnet vil kunne få nyttige tips her. Boken koster 150 kr. og kan bestilles fra Skolelaboratoriet- kjemi, P.b. 1033, Blindern, 0315 Oslo, tlf. 22 855579/855539. Skolelaboratoriet kan også svare på spørsmål om utstyr og metoder. Utstyr som egner seg for de fleste av disse målingene forhandles bl.a. av KPT Naturfag i Kristiansund, tlf. 71 58 89 00 (spør etter Tom Felberg og si det gjelder Bekkis-prosjektet), Håland og Hamre i Oslo, tlf. 66 900225 eller Fybikon A/S i Kristiansand, tlf. 041 12 166.

Deltagere som ikke selv kan få utført disse målingene, men allikevel er interessert i å få data om de kjemiske og bakteriologiske forholdene i sin bekk kan henvende seg til NIVA v. Karl Jan Aanes, tlf. 22185291, eller til den lokale næringsmiddelkontrollen eller avløpsverket i kommunen eller fylket. Her vil dere få opplysninger om hvilke muligheter dere har til å sende inn vannprøver fra bekken til analyse hos offentlige laboratorier. Oslo-skoler kan også kontakte Merete Hannisdal ved Oslo Vann og Avløpsverk, tlf. 22 664255 /664432.

M1 Begroing og kantvegetasjon

Med betegnelsene mye, noe og lite menes følgende:

Mye: Mer enn 1/3 av totalt areal er dekket av den aktuelle kategori.

Noe: Den aktuelle kategori dekker fra en tiendedel til en tredjedel av arealet.

Lite: Den aktuelle kategori er observert, men dekker mindre enn en tiendedel av arealet.

Begroing: Dette er belegg av alger, bakterier, sopp eller mikroskopiske kolonidannende dyr på steiner i bekken. I rent bekkevann er det lite begroing, steinene ser rene ut eller er delvis dekket av mose. Tilførsler av plantenæringsstoffer til bekken gir økt vekst av alger på steinene og på bunnen. Små til moderate tilførsler gjør steinene glatte og sleipe, de har fått et fargeløst eller svakt brunlig belegg av kiselalger. Ved større tilførsler av plantenærings-stoffer og organisk stoff (f.eks. kloakkforurensning) blir steinene dekket av et gråhvitt belegg (sopp) og grønske (grønnalger). Rett nedenfor store utslipp av organisk stoff kan man få vekst av en bakterie som heter Sphaerotilus natans. Denne bakterien vokser i store avlange gråhvite kolonier som kalles lammehaler.

Annen begroing dere kan finne i bekken er svamper og mosdyr (se tegninger).

Kantvegetasjon: Kantvegetasjonen kan ta opp mye av den plantenæringen som ellers ville rent ut i bekken fra områdene omkring. Velutviklet kantvegetasjon kan derfor være viktig for å hindre forurensning av bekken fra landbruksarealer. Kantvegetasjonen kan også fortelle mye om arealbruken i området, og bør ses i sammenheng med pkt. E foran (Nærområde ved målestasjon).

M2 Bunndyr

Bunndyr i bekken er viktig fiskemat og kan også brukes til å bestemme vannkvaliteten og forurensningsgraden i bekken (se pkt. O). Bunndyrene kan undersøkes ved hjelp av en bunndyrhåv, et hvitt plastkar og evt. pinsetter, forstørrelsesglass eller håndlupe og prøveglass (20-30ml). Når dere samler bunndyr må dere gå ut i bekken og sparke/rote opp steiner, sand og grus på bunnen. Bunndyrene vil da bli hvirvlet opp i bekkevannet, og samlet i håven som samtidig holdes nedenfor (se tegning). Innholdet i håven tømmes deretter ut i et hvitt plastkar som er fyllt halvt med vann på forhånd. Fjern blader og større deler av planterester. Se deretter hva dere har funnet av dyr. Her må dere sammenligne med tegningene på skjemaet for å finne ut hva slags dyr det er. En plastduk med bunndyrtegninger på kan også være et nyttig hjelpemiddel her. En slik bestemmelsesduk fås kjøpt hos firmaet KPT naturfag i Kristiansund, tlf. 073 83 866.

Dyrene varierer i størrelse fra noen cm til noen få mm. For de minste kan det derfor være nødvendig å plukke dem over i småglass med pinsett, og studere dem med forstørrelsesglass eller lupe. Dette arbeidet kan dere også gjøre på skolen. Bunndyrprøven i plastkaret må i så fall helles over i en plastflaske med vid åpning eller et Norgesglass, og oppbevares i kjøleskap f.eks. til dagen etter. Helst bør dere gjøre dette samme dag, for å unngå at de store dyrene spiser opp de små, eller at de kveles av mangel på oksygen. Dere bør helst ta flere sparkeprøver på hver stasjon, og ikke bruke mer enn en halvtime pr. prøve til å finne ut hva slags dyr dere har!

Kryss av for mye hvis den aktuelle bunndyrtypen utgjør mer enn en tredjedel av alle dyrene, kryss av for noe hvis typen utgjør fra en tiendedel til en tredjedel, og kryss av for lite hvis den er funnet, men utgjør mindre enn en tiendedel av alle dyrene.

I rene bekker kan det ofte være 10-15 forskjellige typer bunndyr som er nokså jevnt fordelt (dvs. dere får mange kryss med "noe" på skjema). I lett forurensede bekker kan det være like mange typer bunndyr, men fordelingen er ofte mer ujevn (dvs. dere får mer en ett kryss med "mye", og ofte mange med "lite" på skjema). I sterkt forurensede bekker er antall typer ofte svært lavt (<5) og fordelingen er svært ujevn (ett kryss på "mye", ingen på "noe" og resten på "lite"). Et unntak fra dette mønsteret er rene fjellbekker som kan ha langt færre typer bunndyr enn en tilsvarende lavlandsbekk. Dette skyldes at sommeren er for kort og vannet for kaldt på fjellet til at mange bunndyr greier å formere seg. Mer om dette under pkt. O nedenfor.

M3 Fisk, kreps, krypdyr og amfibier

Hvis dere ikke selv finner fisk eller andre dyr i bekken når dere er ute, så snakk med kjentfolk om dette (f.eks. den lokale sportsfiskerforeningen). I de aller fleste bekker finnes det fisk! Unntak er sure myrbekker, bekker der fisken er utryddet pga. sur nedbør og/eller forsuring i nedslagsfeltet. Bekker som er forgiftet av tungmetaller eller som er sterkt overbelastet med organisk forurensning vil også være fisketomme. Kreps trives best i kalkrikt vann og finnes ikke i bekker med pH lavere enn 6. I flere kalkrike bekker på Østlandet er krepsen utryddet pga. krepsepest.

M4 Forhold for fisk

Med egnet grus menes grus som egner seg til gyting for laks og ørret. Fosser eller stryk som stenger for fisken, uttørking av bekkeleiet, flom og store vannstandsvariasjoner skaper vanskeligheter for fisken. Kulper i bekken med vann dypere enn 1 meter er fint for fisken. Det samme gjelder kalking hvis bekken er utsatt for forsuring. For å se etter grus og kulper, fosser og stryk kan dere undersøke en bekkestrekning fra 50 m ovenfor til 50 m nedenfor målestasjonen, eller bort til halvparten av avstanden til neste målestasjon.

O - Bestemmelse av vannkvalitet.

Her skal dere bruke de opplysningene dere har samlet inn om kjemiske og biologiske forhold til å bestemme vannkvaliteten. Resultatet dere kommer fram til kan dere vurdere ut fra det dere har funnet ut om forurensningstilførsler, menneskelige inngrep langs bekken og om bruken av bekken.

N - Søppel i og langs bekken.

Her skal dere registrere mengden av forskjellige typer søppel i et område i nærheten av målestasjonen, f.eks. innen 50 meter ovenfor og nedenfor målestasjonen og 5-10 meter på hver side av bekken. Det er fint om dere kan fjerne søppelet samtidig. Oppgi lengden og bredden (i antall meter) på den bekkestrekningen dere registrerer søppel langs.

P - Tiltak.

Er det noe som burde gjøres for å bedre forholdene i og langs bekken? Kanskje kan noen av forslagene deres bli brukt av de som bestemmer over bekken (kommunale politikere, grunneiere)? Er det noe dere selv kan gjøre, evt. i samarbeid med lokale sportsfiskeforeninger eller miljøvernmyndigheter? Ta kontakt med aktuelle personer.

Q - Oppfølging av bekken.

For å få vite mest mulig om bekken er det viktig å undersøke den flere ganger i året. Har dere mulighet til dette er det fint. I så fall sender vi dere flere skjema. Bare ring eller send bestilling i posten til Norges Jeger- og Fiskerforbund, Postboks 94, 1364 Hvalstad, tlf. 66 783860. Det beste ville være om neste årskull eller evt. naboskolen kunne arve bekken, slik at den ble undersøkt regelmessig i flere år på rad. Da kan vi etterhvert finne ut hvordan bekken forandrer seg fra år til år, og se om disse forandringene skyldes naturlige forhold eller menneskelig påvirkning. Politikerne vil da kunne få et bedre grunnlag til å vurdere hvilke tiltak som er mest aktuelle for å bedre forholdene langs bekken. Bare det at bekken brukes fast i miljøundervisningen ved skolen kan bidra til å beskytte bekken mot skader. En forutsetning for dette er at de ansvarlige myndigheter får vite at dere bruker bekken i undervisningen. Sørg derfor for å gi beskjed om dette, f. eks. til miljøvernlederen i kommunen.

R - Vi har fått hjelp av

Til slutt vil vi gjerne vite om dere har fått hjelp av noen utenfor skolen til arbeidet med BEKKIS-prosjektet. Da kan vi som jobber med BEKKIS-prosjektet få vite hvem som er flinkest til å samarbeide med skolene. Vi vil da lettere kunne arbeide med å forbedre samarbeidsmulighetene mellom skolene og andre organisasjoner og institusjoner.