Art: Stokkand (Anas platyrhynchos)
Lyd
Andre navn
- Mallard på engelsk
- Gråand på dansk
- Stokkönd på islandsk
- Suoidnesuorsi på nordsamisk
- Gräsand på svensk
- Stockente på tysk
Om stokkand
Kjennetegn: Hun og han er ulike men begge har gult nebb og i deler av året et blått parti på vingene. Hannen har grønt hode, hvit ring rundt halsen og brunt bryst. Hunnen er brunspraglet.
Utbredelse: Stokkanda er den mest tallrike av gressendene i Norge. Arten er meget tilpasningsdyktig, og finnes over hele landet men mer sjelden mot nord og i fjellstrøk.
Leveområde: Stokkanda samler seg ofte i store mengder i parker og andre steder hvor folk fôrer fuglene vinterstid. I særlig grad har stokkanda dradd nytte av menneskelig aktivitet, og størst tettheter finnes i bynære områder og jordbrukslandskap med grunne innsjøer. Vegetasjonsrike vann synes å være foretrukket, særlig med snelle- og starrvegetasjon. Utenom hekketiden finnes stokkanda ofte i grunne saltvannsområder, men den hekker utelukkende i ferskvann.
Forflytninger: En del av de fuglene som overvintrer i Norge kommer langveis fra, ringfunn til både Finland og Sverige forekommer. Utstrakt ringmerking i Bergen vinterstid har imidlertid vist at ihvertfall de bergenske fuglene flytter lite på seg; de aller fleste gjenfunnene er lokale.
Systematikk
Kategori | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Dyreriket | |
Rekke | Ryggstrengdyr | |
Underrekke | Virveldyr | |
Klasse | Fugler | |
Orden | Andefugler | |
Familie | Andefamilien | |
Slekt | ||
Art | Anas platyrhynchos | Stokkand |