Art: Hvitkinngås (Branta leucopsis)

Om hvitkinngås

Kjennetegn: Liten, svart og hvit gås med hvitt kinn.

Forflytninger: Flokker med hvitkinngås passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Vårtrekket foregår fra siste halvdel av april, og berører områder av norskekysten mellom Vest-Agder og Nordland/Troms. Det er imidlertid få som stopper opp underveis før de når Helgelandskysten, der de legger seg opp nødvendige næringsreserver før de trekker videre mot Svalbard. Gresskledde øyer og holmer blir foretrukket, på rasteplassen er det maten som er viktigst. Hovedmengden a fuglene hekker på øyer langs vestkysten av Spitzbergen, de foretrekker øyer fordi polarreven har vanskeligere for å nå dem her. Om høsten raster de på Bjørnøya før de fleste trolig trekker direkte til Skottland. Noen få kan observeres langs kysten av Sørvestlandet vinterstid, ofte i blandingsflokker med andre gjess.

Utbredelse: Hvitkinngåsa hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. I Osloområdet finnes en liten utsatt populasjon på ca. 40 par, de fleste i Bunnefjorden. De hekker vesentlig på treløse holmer i indre skjærgården, men hekking i ferskvann er også registrert. Etter hekking streifer de til parkanlegg i Osloområdet, bl.a. til Frognerkilen der flesteparten oppholder seg for å myte (skifte fjær). Om vinteren trekker de ut av landet, hittil er en ringmerket fugl funnet i Tyskland som den eneste indikasjonen på hvor de oppholder seg da.

Systematikk