Art: Gravand (Tadorna tadorna)
Lyd
Andre navn
- Common Shelduck på engelsk
- Gravand på dansk
- Brandönd på islandsk
- Gierdosuorsi på nordsamisk
- Gravand på svensk
- Brandgans på tysk
Om gravand
Kjennetegn: Gravanda er lett kjennelig på den vakre fjærdrakten og det karakteristiske knallrøde nebbet. Gravanda, og noen få arter til i slekten Tadorna, danner en slags systematisk overgang mellom gjess og ender.
Utbredelse: Den finnes langs mesteparten av Nord-Europas kyster. I Norge finnes den fra svenskegrensen helt nord til Finnmark. Den er vanlig fra svenskegrensen til Rogaland, svært fåtallig i Hordaland og Sogn & Fjordane, for så å bli mer vanlig fra Sunnmøre til Helgelandskysten.
Habitat: Den er avhengig av gruntvannsområder, siden mesteparten av føden består av en liten snegl som fanges ved å filtrere mudder i nebbet. Det at gravanda er avhengig av å finne slike biotoper med langgrunne mudderflater forklarer i stor grad artens utbredelse.
Forflytninger: Gravanda er trekkfugl, som bare en sjelden gang observeres vinterstid. Men allerede i mars begynner de å komme tilbake til hekkeplassene, etter å ha overvintret langs de nordvest-europeiske kyster. Etter at ungene er store, trekker de voksne fuglene ut av landet allerede fra juli, de samles da i Vadehavet (Tyskebukta) for å myte. Ungfuglene trekker sørover seinere, fra siste halvdel av august og utover i september-oktober.
Systematikk
Kategori | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Dyreriket | |
Rekke | Ryggstrengdyr | |
Underrekke | Virveldyr | |
Klasse | Fugler | |
Orden | Andefugler | |
Familie | Andefamilien | |
Slekt | ||
Art | Tadorna tadorna | Gravand |
I samme slekt: