Hopp til hovedinnhold

Art: Skjærpiplerke (Anthus petrosus)

© Frode Falkenberg
Skjærpiplerke.

Andre navn

  • Rock Pipit på engelsk
  • Skærpiber på dansk
  • Strandtittlingur på islandsk
  • Riddocivkaleivvoš på nordsamisk
  • Skärpiplärka på svensk
  • Strandpieper på tysk

Om skjærpiplerke

Habitat: Skjærpiplerka er den eneste av våre piplerker som er fullstendig knyttet til kysten.

Utbredelse: Den er klart vanligst utbredt i Sør-Norge nord til og med Nord-Trøndelag. Men finnes som hekkefugl så langt nord som til Finnmark. Ingen gode bestandsestimat foreligger, men det er anslått at mellom 50 000 – 200 000 par hekker hos oss.

Forflytninger: De aller fleste fuglene trekker ut fra landet om høsten, i september til oktober. Overvintringsområdene er i Nederland, på de Britiske øyer, og i Spania og Frankrike. I mars – april kommer de tilbake til Norge.

Næring: Insektlarver og snegler, kombinert med frø fra strandplanter, utgjør kosten. Matsøket foregår langs bakken, enten i langgrunne fjæreområder, eller på svaberg.

Hekkebiologi: Skjærpiplerka hekker i bergsprekker helt ute mot sjøen. I sydligere strøk lagger de to kull, men ikke i Norge.

Systematikk

KategoriVitenskapelig navnNorsk navn
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
UnderrekkeVirveldyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieErlefamilien
Slekt 
Art
Anthus petrosus
Skjærpiplerke