Art: Vintererle (Motacilla cinerea)
Lyd
Andre navn
- Gråerle på norsk
- Grey Wagtail på engelsk
- Bjergvipstjert på dansk
- Straumerla på islandsk
- Dálvebeštor på nordsamisk
- Forsärla på svensk
- Gebirgsstelze på tysk
Om vintererle
Utbredelse: Vintererla finnes hos oss vesentlig i lavereliggende strøk på østlandet. Vi finner den også spredt i resten av Sør-Norge, og meget begrenset i Nord-Norge. Den har i løpet av de siste ti åra økt betraktelig på Sør- og Vestlandet, der den tidligere var en meget sparsom hekkefugl. Den norske bestanden ble i 1994 anslått til å være 200 – 1000 par (Norsk Fugleatlas, NOF). Dette tallet vil nok bli kraftig oppjustert med tiden.
Habitat: Arten er nært knyttet til rennende vann, fra elvestrk til fosser. Reiret legges ofte på lite tilgjengelige plasser, gjerne i bratte heng ned mot elveløp.
Næring: Insekter, larver og krepsdyr som den finner nært vann danner næringen.
Bevegelser: Til tross for navnet er vintererla en uvanlig overvintringsgjest her til lands. Våre fugler trekker ut om høsten i september og oktober, og kommer tilbake om våren i mars og april. På Jærstrendene og på Lista kan man finne overvintrende fugler. Overvintringsområdene til de fleste vintererlene ligger i Sør-Europa og Nord-Afrika.
Systematikk
Kategori | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Dyreriket | |
Rekke | Ryggstrengdyr | |
Underrekke | Virveldyr | |
Klasse | Fugler | |
Orden | Spurvefugler | |
Familie | Erlefamilien | |
Slekt | ||
Art | Motacilla cinerea | Vintererle |