Art: Grønnfink (Carduelis chloris)
Lyd
Andre navn
- Grønfink /svensken på norsk
- European Greenfinch på engelsk
- Grønirisk på dansk
- Grænfinka på islandsk
- Ruonábeibboš på nordsamisk
- Grönfink på svensk
- Grünfink på tysk
Om grønnfink
Kjennetegn: En stor, grågrønn fink med kraftig nebb og gule tegninger på vingene. Gule felter på halen blir synlige i flukt.
Lyd: Grønnfinken har en klangfull kanarifugllignende sang der en slags “tuit”-lyd gjentas i sekvens. Den har flere strofer der forskjellen virker å være at de enkelte “tuit”-lydene unnagjøres fortere, slik at spennet går fra strofen “tuit-tuit-tuit-tuit” via “tu-tu-tu-tu-tu” til den tettere “ryryryryyyyt”.
Utbredelse: Grønnfinken trives ved åpen kulturmark i lavlandet og langs kysten der den ernærerer seg på ulike typer frø. Finnes i det meste av landet, men er mer fåtallig som hekkefugl i Nord-Norge.
Næring: For det meste vegetabilsk kost, og i mindre grad insekter. Den er en vanlig gjest på fuglebrettet.
Forflytninger: En god del grønnfinker overvintrer i Norge, mens andre trekker til Nord-Europa, England og til vestkysten av Sverige i perioden september-oktober.
Hekkebiologi: Reiret bygges gjerne et par meter over bakken i einer, gran eller i hekker, og eggleggingen tar i Sør-Norge til i april, og i mai lenger nord. I Sør-Norge er det vanlig med to kull.
Rødlistestatus (2021): Sårbar
Systematikk
Kategori | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Dyreriket | |
Rekke | Ryggstrengdyr | |
Underrekke | Virveldyr | |
Klasse | Fugler | |
Orden | Spurvefugler | |
Familie | Finkefamilien | |
Slekt | ||
Art | Carduelis chloris | Grønnfink |