Art: Sædgås (Anser fabalis)

Opphavsrett: Frode Falkenberg

Sædgåsen finnes utbredt fra nordlige Skandinavia over store deler av Sibir til Stillehavet. Det finnes ulike underarter som skiller seg fra hverandre i utseende alt etter hvilke miljøbetingelser de lever under, de norske sædgjessene hører til underarten fabalis , også kalt skogsædgås. Den er tilknyttet skogsvann i den nordlige barskogsonen (taigaen). Nesten hele den norske bestanden finnes i Finnmark, i de indre og østlige delene. Den finnes også fåtallig i indre deler av Nord-Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Sædgåsa var tidligere adskillig mer tallrik enn den er i dag, og jakt og annen menneskelig aktivitet er antatt å være hovedårsaken til tilbakegangen. Tellinger i overvintringsområdene (Danmark) gir imidlertid grunn til optimisme, de tyder på at trenden har snudd til en svak oppgang de siste tiårene. I kontrast til andre nordiske gjess foretrekker sædgåsa å hekke i skogsområder, og er en typisk innlandsgås i motsetning til f.eks. grågås. Den kan finnes i tett barskog og bjørkeskog, og reiret plasseres ofte nær vann. Sægåsa ankommer hekkeplassen i mai, og forlater landet i løpet av september. Den observeres fåtallig, men årlig i små konsentrasjoner langs kysten av Sør-Norge vinterstid, mest vanlig på Jæren. Utenfor hekkesesongen beiter den oftest på gressmark nesten hvor som helst, men den foretrekker i likhet med andre gjess åpne områder med god oversikt.

Engelsk navn: Bean Goose

Forvekslingsarter: Grågås (Anser anser), Kortnebbgås (Anser brachyrhynchus)

Rødlistestatus (2021): Sterk truet

Systematikk: