|
|
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Nipigget stingsild (Pungitius pungitius) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Gasterosteiformes (Stiklingfisker) Familie: Gasterosteidae (Stingsildfamilien) Slekt: Pungitius Art: Pungitius pungitius (Nipigget stingsild)
| Nipigget stingsild har 8-11 ryggpigger og mangler beinplater på kroppssidene. Arten er vidt utbredt i Norge. Fisken foretrekker ferskvann med sterk vegetasjon, men finnes også i brakkvann. Den nipiggete stingsilden spiser fiskeegg, yngel, små krepsdyr og mygglarver, og blir som regel tre år gammel. |
Sandflyndre (Limanda limanda) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Pleuronectiformes (Flyndrefisk) Familie: Pleuronectidae (Flyndrefamilien) Slekt: Limanda Art: Limanda limanda (Sandflyndre)
| Sandflyndre er utbredt på sand- og bløtbunn på 2-150 meters dyp langs hele norskekysten. I Nord- Europa er sandflyndren tallrik, og blir sjelden over 25 cm lang. Den kjennes igjen på de ru skjellene på øyesiden, den lille munnen og den ovalt buete sidelinjen over brystfinnen. Føden består av nesten alle typer virvelløse dyr som arten finner på de stedene den oppholder seg. |
Trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Gasterosteiformes (Stiklingfisker) Familie: Gasterosteidae (Stingsildfamilien) Slekt: Gasterosteus Art: Gasterosteus aculeatus (Trepigget stingsild)
| Trepigget stingsild er vanlig over hele landet. Den har 2-5 frie pigger på ryggen foran ryggfinnen. Kroppen mangler skjell men er i varierende grad dekt av beinplater. Den trepiggete stingsilden er meget tilpasningsdyktig og finnes både i småbekker med rik vegetasjon, i brakkvann og i åpent hav. Antakeligvis var stingsilden en av de første artene som vandret inn i landet etter istiden, og som en følge av landhevningen finnes nå stingsild i vann 50-120 meter over havet. Trepigget stingsild er rovdyr og spiser en mengde forskjellige larver, mark og dyreplankton. Fisken blir kjønnsmoden når den er 1-2 år og gyter i en eller to sesonger. Hannen vokter reiret og passer på at eggene får optimale utviklingsforhold. Stingsild blir sjelden eldre enn tre år. |
Ørret (Salmo trutta) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Salmoniformes (Laksefisker) Familie: Salmonidae (Laksefamilien) Slekt: Salmo Art: Salmo trutta (Ørret)
| Aure forekommer i forskjellige former og farger alt etter levested og ytre miljøpåvirkninger. Den havvandrende formen (sjøaure) blir ofte forvekslet med laks, men kan skilles på den litt lubnere kroppen og et større antall mørke flekker, særlig under sidelinjen. Erfarne sjøaurefiskere kjenner sjøauren igjen på den forholdsvis bredere sporden. Under gytevandringene opp i elvene forandrer fargene seg til gytedrakt og noen hanner får en krokformet spiss på underkjeven. Innsjøauren lever i hele livet i ferskvann og har vanligvis brunsvarte flekker. Aure trenger kjølig, rent vann for å trives, og den er sårbar for forurensninger. Mange tidligere aurevatn i på Sørvestlandet er i dag tomme pga. sur nedbør. Auren dør ved pH under 4,7. Arten er utbredt over hele landet, og det gjelder alle de tre formene bekkeaure, sjøaure og innsjøaure. |
Ålefisk (Anguilliformes) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Anguilliformes (Ålefisk)
| Orden Anguilliformes omfatter ålefisk. Ål lever som voksne i ferskvann. Når de blir gyteklare, vandrer de lange strekninger i havet for å gyte. |
|
|
|
|