|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Ekorn (Sciurus vulgaris) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Mammalia (Pattedyr) Orden: Rodentia (Gnagere) Familie: Sciuridae (Ekornfamilien) Slekt: Sciurus Art: Sciurus vulgaris (Ekorn)
| Kjennetegn: Ekorn er mellomstore gnagere som med lang, buskete hale, store øyne og duskete ører. Fargen på den myke pelsen varierer mellom grå, brun og rød.
Leveområde: Ekorn er dyktige klatrere og finnes i både skogsområder og urbane miljøer.
Næring: De lever hovedsakelig av nøtter, frø, skudd og sopp, men kan også spise både insekter og fugleegg. |
Elg (Alces alces) |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Mammalia (Pattedyr) Orden: Artiodactyla (Klovdyr) Familie: Cervidae (Hjortefamilien) Underfamilie: Capreolinae Slekt: Alces Art: Alces alces (Elg)
| Kjennetegn: Elgen er verdens største hjortedyr. De største oksene kan nå en vekt på over 750 kilo. Elgen er et gråbrunt til svart klauvdyr med lyse bein og at langstrakt ansikt. Skulderhøyden er over 2 meter og oksene bærer et karakteristisk skovlformet gevir.
Habitat: Elgen har en sirkumpolar utbredelse, og er knyttet til barskog. I Norge finnes den stort sett på hele fastlandet. Utbredelsen på Vestlandet og i Finnmark er mer spredt enn i andre regioner.
Næring: Føden på vinterstid består av kvist, særlig av furu, bjørk, vier, rogn og osp. På sommerstid lever den av bjørkeløv, blåbærlyng og urter.
Formering: Elgkua kan bli kjønnsmoden allerede i sitt andre år, og parringen skjer fra midten av september til slutten av oktober. 1-2 kalver (i sjeldne tilfeller 3 kalver) fødes i mai-juni.
Spor: Fotavtrykket til elgen er 13-15 cm langt og 11-13 cm bredt. Ekskrementene er avlange og oftest tilspisset i enden, 20-30 mm lange og 15-20 mm brede. |
Hare (Lepus timidus) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Mammalia (Pattedyr) Orden: Lagomorpha (Haredyr) Familie: Leporidae (Harefamilien) Slekt: Lepus (Harer) Art: Lepus timidus (Hare)
| Kjennetegn: Sommerdrakt mørk gråbrun på oversiden, lyysere kroppssider og hvit underside, føtter og hale.Hvit vinterdrakt, i enkelte lavereliggende strøk er vinterdrakten gråblå. Kroppslengde inntil 60 cm, hale 5-7 cm og vekt 2,5-5 kg. 8-10 cm lange ører med lange svarte spisser.
Habitat: Finnes i nordlige Europa og Asia. En isolert bestand i Alpene. I Norge over hele landet untatt en del øyer.
Næring: Gress, urter og blader om sommeren. Lyng, bark og skudd av ulike løvtrær om vinteren.
Formering: Kjønnsmodner vanligvis som ettåring. 1-3 kull i året, kullstørrelsen er 2-6 (i enkelte fall inntil 9). Drektighetstid 48-52 døgn.
Spor: Framføtter plasseres skrått bak hverandre, beveger seg som regel i sprang med bakfotsporene foran sporene fra framføttene. Bakfotspor inntil 13 × 3,5 cm og framfotspor inntil 5 × 3 cm. Om vinteren er lorten små boller med diameter 1-2 cm. |
Mår (Martes martes) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Mammalia (Pattedyr) Orden: Carnivora (Rovpattedyr) Familie: Mustelidae (Mårfamilien) Slekt: Martes Art: Martes martes (Mår)
| Kjennetegn: Mørk, lavbeint med lang busket hale, lange ører med hvite kanter og karakteristisk lyst parti i strupen. Kroppslengde inntil 56 cm, hale 20-28 cm, vekt inntil 1,8 kg. Hannen er større enn hunnen.
Habitat: Finnes fra Nord-Spania og nordover, og østover til Vest-Sibir og Kaukasus. Trives i barskog og løvskog. Skumrings- og nattaktiv, solitært levesett og knyttet til trær.
Næring: Lever av ekorn, smågnagere, hare, fugl, fugleegg og -unger, åtsler og en del bær.
Formering: Kjønnsmodner i 2-3-årsalderen, parrer seg i juni-august og føder 2-4 (inntil 7) unger i mars-mai. Måren kan forsinke fosterutviklingen å slik justere fødselstidspunktet til tider da forholdene er gode for å ale opp unger.
Spor: Skrittlengde ved sprang 40-100 cm. |
Rødrev (Vulpes vulpes) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Mammalia (Pattedyr) Orden: Carnivora (Rovpattedyr) Familie: Canidae (Hundefamilien) Slekt: Vulpes (Rever) Art: Vulpes vulpes (Rødrev)
| Kjennetegn: Rødreven har lang buskete hale (opp til 50 cm) med hvit halespiss. Den er svart bak ørene og foran på beina. Kroppslengden er opptil 85 cm. Den veier vanligvis mellom 5 og 8 kg. men kan veie opptil 15 kg. Hannen er noe større enn hunnen.
Habitat: Rødreven finnes i Europa, Asia (fra Novaja Semlja i nord til Arabia i sør), India, Japan og Nord-Amerika. Den er også introdusert til Australia. Den er opportunistisk anlagt og kan finnes i mange ulike habitattyper.
Næring: Reven har en vid diett og lever av småpattedyr, hare, fugl, egg, lam av sau, kalv av rådyr og rein, frosk, padder, bær, frukt og avfall.
Formering: Rødreven kjønnsmodner som ettåring, parringen skjer i januar-mars og 1-8 (i enkelte tilfeller opp til 14) valper fødes i april-mai.
Spor: Revens fotavtrykk ligner hundens men er mer avlange. Skrittlengden i trav er på rundt 80 cm. Ekskrementene er 5-8 cm lange, ca 1,5 cm tykke og mørke/svarte på farge. De er ofte kveilet i en spiral med utdratt spiss i den ene enden. |
|