Hoppekreps (Eudiaptomus gracilis) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps) Orden: Calanoida Familie: Diaptomidae Slekt: Eudiaptomus Art: Eudiaptomus gracilis (Hoppekreps)
| Den vanligste calanoide hoppekreps i lavlandet nord til Møre. Skal også finnes enkelte steder i Finnmark. Forekommer nesten utelukkende under den marine grense. Ser ikke ut til å affiseres særlig av forurensning, hverken av næringssalter eller sur nedbør. I næringsfattige innsjøer er det bare en generasjon pr. år, men får flere generasjoner dersom primærproduksjonen er høy. Lever av planteplankton. Produserer ikke hvileegg, i motsetning til andre arter i familien. |
Diaphanosoma brachyurum |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Sididae Slekt: Diaphanosoma Art: Diaphanosoma brachyurum
| En nokså vanlig planktonform i mindre innsjøer. Dette skyldes sannsynligvis at den krever litt høy temperatur i vannet, og den opptrer helst midt på sommeren her hos oss. Utbredt i lavlandet ihvertfall nord til Troms. Nokså tolerant overfor forsuring. |
Bosmina longirostris |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Bosminidae Slekt: Bosmina Art: Bosmina longirostris
| Kan likne mye på B.longispina, som er en mye vanligere art. longirostris er mindre, og regnes som typisk for eutrofe vann. Dette har antakelig sammenheng med mer intens beiting på dyreplanktonet i mange eutrofe innsjøer, der det ofte er mye småfisk. Siden fisk oftest velger de største artene og individene som bytte, klarer den lille longirostris seg bra. Den er utbredt over det meste av landet, helst i eutrofe innsjøer. Lite kjent fra Nord-Norge, og bare noen få funnsteder på Vestlandet. |
Daphnia cucullata |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Daphnidae Slekt: Daphnia (Dafnier) Art: Daphnia cucullata
| Er en av de minste Daphnia-artene. Som hos D.cristata er dyrene om sommeren utstyrt med en kraftig utviklet hjelm på hodet (cucllus betyr hette). Disse to artene kan skilles fra hverandre på hjelmens form og plasseringen av den første, rudimentære antenne, som hos D.cucullata sitter ytterst på “nesen”. Arten er hos oss kjent fra Østlandet, og betraktes som ganske typisk for næringsrike innsjøer, gjerne med mye fisk. Siden den er så liten og lite synlig, er den mindre utsatt for å bli spist enn de større artene. Vanlig ellers i Europa. |
Keratella cochlearis |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Rotifera (Hjuldyr) Orden: Ploimida Familie: Brachionidae Slekt: Keratella Art: Keratella cochlearis
| Dette er en meget vanlig art som antakeligvis finnes over hele landet. Den er faktisk foreslått som kandidat til verdens vanligste dyreart. Den forekommer i en rekke varianter. Kroppen er dekket av et panser (lorica) med karakteristisk form og mønster. Derfor er den lett å identifisere i fiksert materiale, i motstning til endel andre hjuldyr som bare trekker seg sammen til en ugjenkjennelig klump. Arten finnes i alle typer vann, også saltvann, men trives dårlig hvis det blir surt. Høye tettheter kan forekomme i næringsrike innsjøer. |
Keratella quadrata |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Rotifera (Hjuldyr) Orden: Ploimida Familie: Brachionidae Slekt: Keratella Art: Keratella quadrata
| Finnes antakelig i hele landet. Som navnet sier har den en firkantet kroppsform. Siden kroppen er dekket av et stivt panser (lorica), beholder den formen ved fiksering. Den skilles fra K. hiemalis på mønsteret av lister på panserets ryggside. Arten er vidt utbredt fra Arktis til tropene med en rekke varianter. Finnes hos oss i hele landet inklusive Svalbard, men er ikke blant de vanligste hjuldyrene. Selv om den kan opptre i rene, næringsfattige innsjøer, er det hos oss vanligst å finne den i eutrofe vann. Her kan den til gjengjeld oppnå høy tetthet. Tåler også saltvann. |