Artsinformasjon

Slekten Staurodesmus har utvekster eller horn. Veggen er glatt uten vorter eller tagger.

Slekten Merismopedia danner helt flate kolonier som ligger i ett plan og som er typisk velorganisert ved at det dannes to cellerader. Den kan danne store flak og er ganske vanlig i næringsfattige (oligotrofe) innsjøer og i brakkvann. Hver celle er 5-10 my.

Slekten Cosmarium omfatter en mengde arter. Denne har flat topp og cellen er noe lengre enn den er bred.
Midjen er ganske dyp og trang. Celleveggen har tydelige vorter.
Størrelse rundt 60 my.

Slekten Staurastrum har horn eller utvekster og celleveggen er taggete. Myrvann har rik forekomst av denne slekten. Cellen tar seg helt forskjellig ut alt etter som en ser den fra siden eller ovenfra.

Slekten Pandorina hører sammen med slektene Volvox og Eudorina. Cellene har flageller.

Den danner ellipseformede kolonier, vanlig 8-16 celler. Kolonien omgis av et klart gelehylster og på bildet kan en se at flagellene stikker ut.

Cellediameteren 10-17 my og hele kolonien kan bli 60 my og mere.

Bildet viser arten, Anabaena affinis, som har helt rette tråder med tønneformede celler. I midten av kjeden ser du en hvilecelle. Den er mye større enn de andre cellene. (Heterocyster er ikke med på bildet). De vegetative cellene har en størrelse på 4-8 my.(1my=1/1000mm). Denne arten kan danne vannblomst sammen med andre arter av Anabaena i eutrofe miljø.

Slekten Microcystis danner store kolonier med svært små celler (3-7my) som er omgitt av slim. Koloniene består av tusenvis av celler og kan anta svært uregelmessig form. Cellene inneholder gassvakuoler (som ikke er synlig i mikroskop), og det gjør at koloniene kan flyte opp til overflaten. Forekommer i alle vanntyper.

Diameter 1-30 my. Enkle tråder uten forgrening. Endecellene kan ha en annen form enn de andre cellene. Tråden kan ha en krypende bevegelse på fast underlag. Noen ganger danner trådene tette matter, mørkegrønn eller blågrønn på farge. Meget vanlig i alle typer vann, enten planktonisk eller bentisk.Kan også forekomme I luft på våte stener eller jord.

Slekten Scenedesmus er en av de vanligste slektene av grønnalger.

Pyrenoidene, knyttet til stivelsesproduksjonen, er tydelige hos alle artene. Koloniene dannes ved at cellene henger sammen etter deling. Hos noen får endecellene spesielle utvekster. Scenedesmus krever næringsrike vann- masser. Den er lett å holde i kultur og brukes som næringsorganisme for andre organismer.

Slekten Mallomonas omfatter enkeltlevende frittsvømmende flagellater hvor cellen er dekket av silisiumskjell med nålelignende utvekster. Det gir et hårete utseende i lysmikroskop. De enkelte artene har spesiell utforming av skjellene og artsbestemmelse kan derfor bare skje ved bruk av elektron-mikroskop. Arter innen slekten forekommer i ulike typer vann. Størrelsen på cellen varierer fra 20-60 my, alt etter art.

Slekten Dinobryon er karakterisert ved at cellene sitter i rørformede hus. Cellene forekommer dels alene og dels i buskformede kolonier. I cellene finnes to gulbrune kromatoforer og en rød øyenflekk. Dinobryon kan ta opp bakterier og har heterotrof ernæring i tillegg til at den har fotosyntese. Dette kalles miksotrofi.

Cellene har to ulike lange flageller. Formen på husene er jevnt avspisset til kremmerhus. Enkeltceller kan løsrives og danne nye kolonier. Danner cyster (hvileceller) som er runde.

Dinobryon-artene utgjør et betydelig innslag i sjøer og dammer , spesielt i oligotrofe og sure miljø.

Dinobryon crenulatum (= D. acuminatum) har celler som lever enkeltvis.

Dinobryon sertularia danner buskaktige kolonier og huset er påfallende bredt i forhold til lengden.

Huslengden 30-40 my.

Denne kiselalgen er svært vanlig i ferskvann hvor den danner karakteristiske kjeder. Cellene har tydelige mellombånd. Størrelse
12-50 my

Tabellaria flocculosa har celler som er firkantede.