Artsinformasjon

Finnmarkspors er en liten busk som du kjenner på de smale bladene med nedbøyd kant og rustfiltet underside. Det er den største planten i lyngfamilien. Blomstene er hvite, flate og sitter i en halvskjerm. Planten lukter sterkt aromatisk og er giftig. Finnmarkspors er en østlig art som vi finner bare i de østlige områder i landet vårt, fra Østfold og nord til Finnmark. Den trives best på næringsfattig grunn på myr og i sumpskog, men kan også vokse i kreklinghei og tørrere furuskog.

Finnmarks fylkesblomst. Molte har en vid utbredelse i de nordlige delene av den nordlige halvkule unntatt Island hvor den mangler. I Norge finner vi den på torvmyrer over hele landet fra lavlandet og opp til ca 1300 meter. Fruktsetningen er best i nord og til fjells. Molte er særbu med egne hann- og hunnplanter. Frukten er en samlefrukt av mange halvt sammenvokste steinfrukter. Den er, og har opp gjennom historien vært meget ettertraktet. Moltefrukten har et høyt innhold av c-vitaminer og ble tidligere tatt med i tonnevis til sjøs som middel mot skjørbuk. Den inneholder også benzosyre, et naturlig konserveringsmiddel som gjør at den ikke gjærer eller råtner så lett.

Kjenntegn: De hvite bladene i toppen av planten når er ikke kronblad, men vanlige blader som har mistet klorofyllet. Blomstene er små og svarte og sitter sammen i en blomsterstand. Det som altså ser ut som en stor hvit blomst er egentlig en samling av mange små svarte blomster. Når blomstene modner blir de til knallrøde steinfrukter.

Formering: Fruktene spises av fugler og dyr, og frøene spres på den måten.

Leveområde: Skrubbær vokser på fuktig hei og torvmark.

Utbredelse: Finnes i hele landet.