Artsinformasjon

Spoleformede, svært smale celler i knipper. Vanlig i næringsrike vann.

Enkeltcellene vil etter deling hene de sammen i lengderetningen. Lengde ca.60 my

Slekten Microcystis danner store kolonier med svært små celler (3-7my) som er omgitt av slim. Koloniene består av tusenvis av celler og kan anta svært uregelmessig form. Cellene inneholder gassvakuoler (som ikke er synlig i mikroskop), og det gjør at koloniene kan flyte opp til overflaten. Forekommer i alle vanntyper.

Dictyosphaerium har tydelig gelestrenger mellom cellene. Cellene 4 og 4 i uregelmessige runde kolonier omgitt av slim. Den er meget vanlig i eutrofe miljø.

Oocystis danner autosporer. Bildet viser tre ellipse-formede autosporer som ligger innenfor en kraftig morcellevegg. Autosporene frigjøres ved at morcelleveggen sprekker opp.

O.lacustris har elliptiske celler som finnes i ovale kolonier. Cellelengden rundt 10 my.

En av de mest karakteristiske artene i oligotrofe vann.

Rhodomonas som er svært vanlig i alle vanntyper. Cellestørrelsen er rundt 10 my.

Slekten Scenedesmus er en av de vanligste slektene av grønnalger.

Pyrenoidene, knyttet til stivelsesproduksjonen, er tydelige hos alle artene. Koloniene dannes ved at cellene henger sammen etter deling. Hos noen får endecellene spesielle utvekster. Scenedesmus krever næringsrike vann- masser. Den er lett å holde i kultur og brukes som næringsorganisme for andre organismer.

Slekten Mallomonas omfatter enkeltlevende frittsvømmende flagellater hvor cellen er dekket av silisiumskjell med nålelignende utvekster. Det gir et hårete utseende i lysmikroskop. De enkelte artene har spesiell utforming av skjellene og artsbestemmelse kan derfor bare skje ved bruk av elektron-mikroskop. Arter innen slekten forekommer i ulike typer vann. Størrelsen på cellen varierer fra 20-60 my, alt etter art.

Slekten Synura er svært vanlig i ferskvann og kan ha rikelig forekomst i oligotrofe og mesotrofe vann.
Cellene henger sammen i kolonier. Hver celle har et dekke av plater på overflaten, laget av kisel. Disse platene har et fint mønster.

Alle cellene har flageller og hele kolonien svømmer livlig i vannet.

Dinobryon crenulatum (= D. acuminatum) har celler som lever enkeltvis.

Dinobryon bavaricum har påfallande langt hus. Huslengden kan være opp til 120 my. Denne er svært vanlig i oligotrofe miljø.

Tynt forkislet. Lange utvekster i hver ende av cella. Ferskvatnsart. Ellers er denne slekta mest utbredt i saltvatn.

Grønnalge-slekten Pediastrum er lett kjennelig. Kolonien danner en stor flat skive hvor de enkelte cellene er tydelige og hvor randcellene er annerledes utformet enn cellene i midten. Diameteren kan bli over 200 my.
Bildet øverst er tatt fra fiksert materiale og her er celleveggen tydelig. Noen celler er uten innhold og de har to tydelige pyrenoider. Pyrenoidene har med stivelsesproduksjonen å gjøre. Vanlig forekommende slekt i eutrofe vann.

Danner stjerneformede kolonier. Cellene er festet til hverander i enden. Dette er en av de vanligste kiselalgene i ferskvannsplankton.

Cellelengde til Asterionella formosa er 40-80my.

Denne kiselalgen er svært vanlig i ferskvann hvor den danner karakteristiske kjeder. Cellene har tydelige mellombånd. Størrelse
12-50 my

Tabellaria flocculosa har celler som er firkantede.