Artsinformasjon

Funnet både i Sør- og Nord- Norge, men ikke langs Vestlandskysten fra Hordaland og nord til Troms.

Lever i innsjøer og vann, både i bølgeeksponerte og bevokste, stille områder. Sør-østlig utbredelse i Norge.

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

Kjennetegn: Et skrukketroll (tanglus) som lever i ferskvann. Kroppen har mange ledd, og et beinpar på hvert ledd. Ett par lange antenner, og ett par kortere antenner.

I Norge har dette karakteristiske ferskvannskrepsdyret sin hovedutbredelse på Østlandet. Den forekommer ellers i Finnmark og enkelte steder på Vestlandet. Arten er en bunnform, som kan opptre i svært høye tettheter, særlig i næringsrike innsjøer med mye vannplanter. Den tolererer lavt oksygen-innhold, og finnes derfor også i kraftig forurensede vann. Forsuring er den derimot mindre tolerant overfor, og ser ut til å forsvinne ved pH under 5,0. Den kan være et viktig byttedyr for mange fiskearter.

Lengde: Inntil 25 mm.

Hode: Klart avsatt fra forkroppen. Fremkanten danner en jevn, konkav bue.

Antenner: 2 synlige par. Det lengste paret er minst halvparten så lange som eller nesten like lange som kroppen. Hannene har lengre antenner enn hunnene. Flagellum er lang og tilnærmet trådformet. Det korteste paret er lett synlig fra dyrets ryggside, litt lengre enn hodet.

Øyne: Små, hvert består av en samling av tre småøyne.

Bakkroppens ryggside: De to første leddene er synlige, de resterende leddene og telson er dekket av en skjoldlignende plate som er avspisset bakentil.

Bakkroppens bukside: De to første benparene er små, det andre paret er ovale og utstyrt med svømmehår. Det tredje benparet er avflatet og danner et lokk over de resterende benparene.

Uropoder: Klart synlige fra oversiden. Yttergrenene er like lange som innergrenene.

Kroppsfarge: Lyst gulgrå til gulhvit.

Levesett: Lever i innsjøer og mindre vannansamilnger, gjerne slike som lett dekkes av nedfallsløv. Kan også finnes i brakkvann (Østersjøen). Lever i strandvegetasjonen. Spiser smådyr og vegetasjon i forråtnelse. Er Norges eneste ferskvannslevende art.

Vanlig art i de fleste ferskvannstyper, utenom de mest eutrofe dammer. Den er et rovdyr som lever av andre virvelløse dyr. Registrert på Østlandet og Vestlandet.

Sjelden art som lever i stillestående vann og elver. Både i oligotrofe og eutrofe habitater. Funnet i hele landet nord til Finnmark, men ikke funnet på Vestlandet.

En av de vanligste bunnlevende vannlopper. Den er også en av de største vannloppene, og finnes ofte i aurens mageinnhold. Lever av detritus og alger som den finner på bunnen.

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Norges vanligste skivesnegl i ferskvann. Også funnet i relativt oligotrofe sjøer. Lever i littoralen og sublittoralen, fortrinnvis i områder med vegetasjon.

Arten har spredte forekomster i Norge nord til Finnmark. Både larver og voksne lever på blad av nøkkeroser, og selv om de ikke er direkte vannlevende, kommer de lett med i vannprøvene.

Utbredt i hele Sør-Norge nord til Trondheim. Arten er tolerant, og finnes i alt fra oligotrofe til eutrofe vann og dammer, også i dystrofe og humuspåvirkede vann. Tåler også vann med lav saltholdighet. Den store ryggsvømmeren blir ca. 15-16 mm lang, og kan ta store byttedyr.

Utbredt i Finnmark, Trøndelag og på Østlandet. Lever i planterike vann.

Lever i stillestående vann og elver. Ofte funnet i eutrofe vann, men lever også i mer oligotrofe innsjøer. Kalkkrevende, og lite tolerant for forsuring.

I Norge kjent nord til og med Trøndelag. Nymfene er tolerante, men finnes fortrinnsvis i næringsfattige til middels næringsrike, humuspåvirkede vann. Ofte i myrdammer med torvmose (Sphagnum). Flygetid fra slutten av juni til oktober.

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Regnet som sjelden i Norge, og er bare funnet rundt Oslofjorden. Arten lever i middels næringsrike til næringsrike større sjøer med sandbunn. Tåler også brakkvann.

I Norge funnet langs kysten nord til og med Troms. Arten trives best i oligotrofe vann. Er også funnet i brakkvann.

Finnes i hele Norge. Larven finnes i vegetasjonsbelter i innsjøer og vann. Flygetid juni -august.

I Norge kjent nord til Trøndelag. Arten lever fortrinnsvis i oligotrofe vann med lite vegetasjon. I England rapportert fra rikere habitater med mye vegetasjon. Arten er en av få rovdyrarter innenfor familien Corixidae.

Spredt regisrert i Norge. Larvene lever blant vegetasjon i stillestående og sakte rennende vann. Vanlig art i innsjøer. Flygetid mai – august.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i vegetasjonsrikt, stillestående eller sakterennende vann med relativt høyt næringsinnhold. Flygetid mai – okt .

Spredt langs kysten nord til Hordaland. Finnes ofte i habitater med mye vegetasjon, både i innsjøer og tjern.

En liten (0,49mm) strandlevende vannloppe. Den er relativt lett å kjenne, men på små detaljer. Trolig er den ofte forvekslet med andre, og utbredelsen er ikke godt nok kjent. Forekommer trolig over det meste av landet. Lever helst på bunnen (mudder, detritus) eller i påvekst på stein der det samles detrituspartikler. Sjeldnere å finne i vegetasjonsbeltet. Euryøk art som finnes både i næringsrike og -fattige vann.

En liten (opptil 0,75mm lang) strandlevende vannloppe med et helt karakteristisk utseende. Den bakre delen av skallet har en jevn rekke med tenner eller pigger, helt ulikt noen andre norske arter. Lever i vegetasjonsbeltet blant siv, vannliljer o.l.,helst på påvekstalger og detritus på makrovegetasjonens overflate. Maten er små partikler som den filtrerer fra substratet. Den er vanligvi monosyklisk, dvs. med en kjnnet formeringsfase om høsten. Utbredt over det meste av landet. Tidligere ført til en egen slekt (Peracantha).

Tidligere er arten kun registrert fra Østfold, Akershus og Aust Agder.

En vanlig art, men ikke registrert nord for Nordland. Synes å foretrekke små tjern, og er ofte en dominerende art i dammer med råtnende blader. Finnes også i eutrofe sjøer.

En liten, ikke uvanlig vannloppe langs kysten og på Østlandet. Kan enkelte ganger dominere i dyreplanktonet, helst i mindre innsjøer. Dyrene kan ernære seg på meget små partikler, og kan klare seg på bare bakterier. Videre tåler de lave konsentrasjoner av oksygen. Sammenlignet med den nærstående arten C. pulchella, klarer C. quadrangula seg bedre i sure og næringsfattige vann.

Arten er kjent fra det meste av Sør-Norge, men bare sporadisk funnet på Vestlandet. Ikke registrert nord for Nordland. Nymfene lever i stillestående vann og damme. Flygetid fra midten av mai til tidlig august.

En meget vanlig art i hele Norge. Lever i littoralen, ofte krypende på plantedeler. Arten kan påtreffes i alle typer vann, fra svært næringsfattige til kraftig eutrofierte innsjøer og dammer.

Vanlig over hele landet. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann, men fortrinnsvis i større vann og innsjøer. Flygetid fra begynnelsen av mai til tidlig i september.

Arten er kjent fra Sørøstlandet og rundt Trondheim. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann og dammer. Krever rik flyteblads-vegetasjon som vannliljer og/eller tjønnaks. Flygetid stort sett fra mai til august.

Ikke funnet på Vestlandet eller Nord for Sør- Trøndelag. Nymfene lever i middels næringsrikt til nærinksrikt, rennende eller stillestående vann og er intolerante for lav pH. Tåler noe saltholdighet.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i stillestående vann blant vegetasjon. Flygetid april – august.

Vanlig i hele landet. Nymfene lever i næringsfattige til middels næringsrike myrdammer med Sphagnum-mose. Vanligvis tre års livssyklus. Flygetid fra mai til begynnelsen av august, med senere klekking i Nordnorge.

Kjent fra hele landet unntatt Vestlandet. En tolerant art som også er tolerant for lav pH. Lever i rennende og stillestående vann.

Svært vanlig i hele landet. En tolerant art som lever både i rennende og stillestående vann, og er den av døgnflueartene som tåler lavest pH.

Ikke tidligere registrert i midt eller nord Norge. Larvene er tolerante og lever i littoral sonen i innsjøer og vann. Kan finnes ned til 5m dyp. Flygetid juli – okt.

Utbredt over hele landet, men ikke så vanlig på Østlandet. Larven lever i stillestående til sakterennende vann. Oligotrof til mesotrof art, og finnes ikke i de mest næringsrike vann. Krever endel åpne områder med stein eller klipper i strandsonen. Larven bygger fangstnett blant plantedetritus, og er predator. Flygetid mai – juli.

Sør-Østlig art funnet i kyststrøkene fra Østfold til Rogaland. Funnet i Nord-Trøndelag av Levanger vg. (Hammervatn), og i Sør-Trøndelag av Malvik vg. (Lauvtjønna) og Fosen vg. (Koltjønna). En tolerant art, ofte funnet i vann med organisk forurensning. Tåler også brakkvann.

En tolerant art som er vanlig i hele Norge. Nymfene lever fortrinnsvis i stillestående vann, men kan også finnes i sakterennende vann. Flygetid fra sent i mai til midten av august.

Lever av detritus eller alger. Foretrekker stillestående vann, men endel arter kan også finnes i rennende vann. Artsrik slekt, der flere av artene ikke kan skilles fra hverandre på larvestadiet.

En merkelig og karakteristisk vannloppe. Buksiden av dyret er helt rett, og brukes til å henge på undersiden av vannets overflatehinne. Herfra filtrerer dyret små partikler fra vannet. Buksiden er også mørkt pigmentert, antakelig som en beskyttelse mot solens ultrafiolette stråler. Ofte samles dyrene i lune viker, og fanges like ofte i strandtrekk som i planktonprøver. Arten er vidt utbredt i Norge, og forekommer både i store vann og i små dammer. Den ser imidlertid ut til å mangle der hvor det er kaldt, dvs. i fjellet.

En lett kjennelig, nokså stor vannloppe som holder til i strandsonen blant vannplanter eller grovt bunnsubstrat. I nakken har den et særegent festeorgan som den bruker til å ‘parkere’ seg med mens den filtrerer småpartikler (alger) fra vannet. Ofte sitter det mange dyr på undersiden av vannliljeblader eller store steiner. Arten er utbredt over hele landet i de fleste vanntyper, fra sure, oligotrofe sjøer til mer næringsrike vann med mye vegetasjon. Den er funnet opp til 1200 moh på Hardangervidda. Siden den er så stor, spises den gjerne av fisk.

Relativt stor art med karakteristisk utseende, annerledes enn vannlopper ellers. Den er et rovdyr, og har gripeklør og et stort kompleksøye. Danner ofte store svermer langs strandkanten. Den er ganske vanlig over hele landet, opp til 1250 moh på Hardangervidda. Siden den er så stor og godt synlig, opptrer den ikke i høye tettheter der det er mye fisk.

Arten er vanlig nord til Troms. Larvene lever i stillestående vann, eller sakterennende elver med mudderbunn, hvor de kan finnes ned til 20 meters dyp. Flygetid er fra april til juni.

Kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den Imidletid funnet oppunder grensen til Finnmark. Arten lever i næringsfattige vann og sakterennende elver.

Arten er bare er funnet i det sørøstlige Norge. Den foretrekker middels næringsrike vann med pH > 6. Tåler også brakkvann.

Utbredt i hele Sør- Norge, og også funnet i Nord- Trøndelag, men utbredelsen i Norge er usikker, da den tidligere kan ha blitt forvekslet med S. scotti. Finnes både i middels næringsrike til næringsrike sjøer, elver og dammer.

Juvenile individer kan ikke artsbestemmes.

Unge individer kan ikke artsbestemmes.

Gruppen består av 3 arter i Norge. Artene kan foreløpig bare bestemmes som voksne.
C. hastulatum (Charpentier, 1825) er Norges vanligste vannymfe, og er utbredt over hele landet unntatt Finnmark. Den er euryøk, og finnes i de fleste ferskvannsmiljøer.
C. lunulatum (Charpentier 1840) er hovedsaklig en østlig art. Den er regnet som sårbar i Europa, og sjelden i Asia. I Norge regnes arten som truet. Den foretrekker mesotrofe og oligotrofe forhold, helst med flytende vegetasjon. Den er funnet i Østfold, Akershus og Hedmark, og i Finnmark.
C. armatum (Charpentier 1840) har også hovedsaklig østlig utbredelse. Den er utryddet/forsvunnet fra de Britiske Øyer og de nordlige deler av det kontinentale Europa. I Norge er den regnet som sårbar. Den er funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, og i N- og S.-Trøndelag. På kontinentet finnes arten for det meste i mesotrofe myrområder, mens i Norge er den hovedsaklig funnet i mer eller mindre eutrofe sjøer og dammer.

Slekten kan bare bestemmes til art på de siste larvestadiene, dvs de som har vingeanlegg som rekker til bakkanten av det tredje bakkropps-segmentet. Det finnes 5 arter i Norge.

Sjelden i Norge. Larven finnes blant vegetasjon i littoralsonen i innsjøer og temporære dammer hvor den spiser detritus. Flygetid juni – august.

Utbredt over hele landet i kildebekker og kaldt, klart vann med sterk strøm. Også i kalkholdige kilder. Flygetid april – juli.

Arten har nordgrense i Trøndelag/Nordland. Arten finnes i næringsfattige til middels næringsrike dammer eller vann med mye vegetasjon. I England også i næringsrike vann. Foretrekker pH > 6. Er også funnet i brakkvann.

Vanlig i Norge opp til Bodø, og er funnet i Finnmark. Nymfene foretrekker helst litt næringsrike vann eller dammer, og bruker to til fire år på utviklingen til voksne. Flygetid som regel fra sent i juli til midten av september.