Artsinformasjon

Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.

Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen.

Vanlig sandskjell lever nedgravd i sand og muddersand blandet med grus. De liker seg best på grunt vann ned til 20 meters dyp.

Består av slektane Cerastoderma, Laevicardium Acanthocardia og Parvicardium
Cerastoderma edule er den vanlegaste arten i fjøra og på grunna. Han ligg heilt eller delvis nedgraven i sand og toler saltinnhald > 20 o/oo. Arten er funnen i alle fylka. Cerastoderma glaucum er ein typisk brakkvassart som toler saltinnhald ned til 4 o/oo. Han er registrert nordover til Nord-Trøndelag.

Dataene i denne gruppen er registrert i Kystovervåknings programmet under krabber.

Her er det registrert funn av børstemark på Hovis programmet som ikke er bestemt opp videre.

Bitrichia kan være vanskelig å få øye på i en planktonprøve. Cellene lever alene uten å danne kolonier. Utenpå cellen er et ufarget hus med to eller tre utskudd. Den har heterotrof ernæring og mangler derfor kloroplaster.
Bitrichia anvendes som indikator på oligotroft vann.
Lengden på huset kan være 13 my og totallengden med utskuddene kan bli opp til 40 my. (1my=1/1000mm).

Her er det samlet funn av “sjøstjerner” på Hovis programmet.

I denne samlegruppen er det plassert reker fra Hovis programmet.