Artsinformasjon

Slekten Cyclops forekommer i svært
mangen innsjøer. Unge individer
(copepoditter) er imidlertid ofte
vanskelig å artsbestemme, og er
derfor lagt inn i databasen som
Cyclops sp.

Tidligere kun registrert på Østlandet. Arten er varmeelskende, og forekommer først når temperaturen i vannet overstiger 10° C. Finnes helst blandt frodig vegetasjon langs bredden av større vann.

Vanlig i hele landet. En av de største cyclopoidene. Overgangsformer til M. gigas opptrer ofte, så de to artene lar seg ikke alltid skille. Begge er nokså vanlige i de fleste vanntyper. De voksne er rovdyr som lever på bunnen nær stranden. Larvene kan derimot være pelagiske, og kan opptre om sommeren. Artene ser ut til å overvintre som voksne.

En merkelig og karakteristisk vannloppe. Buksiden av dyret er helt rett, og brukes til å henge på undersiden av vannets overflatehinne. Herfra filtrerer dyret små partikler fra vannet. Buksiden er også mørkt pigmentert, antakelig som en beskyttelse mot solens ultrafiolette stråler. Ofte samles dyrene i lune viker, og fanges like ofte i strandtrekk som i planktonprøver. Arten er vidt utbredt i Norge, og forekommer både i store vann og i små dammer. Den ser imidlertid ut til å mangle der hvor det er kaldt, dvs. i fjellet.

En lett kjennelig, nokså stor vannloppe som holder til i strandsonen blant vannplanter eller grovt bunnsubstrat. I nakken har den et særegent festeorgan som den bruker til å ‘parkere’ seg med mens den filtrerer småpartikler (alger) fra vannet. Ofte sitter det mange dyr på undersiden av vannliljeblader eller store steiner. Arten er utbredt over hele landet i de fleste vanntyper, fra sure, oligotrofe sjøer til mer næringsrike vann med mye vegetasjon. Den er funnet opp til 1200 moh på Hardangervidda. Siden den er så stor, spises den gjerne av fisk.

Relativt stor art med karakteristisk utseende, annerledes enn vannlopper ellers. Den er et rovdyr, og har gripeklør og et stort kompleksøye. Danner ofte store svermer langs strandkanten. Den er ganske vanlig over hele landet, opp til 1250 moh på Hardangervidda. Siden den er så stor og godt synlig, opptrer den ikke i høye tettheter der det er mye fisk.

Slekten Bosmina, fra ferskvann, kjennetegnes ved den lange snabelen og det store panneøyet.

Tre arter er funnet i Norge.