Artsinformasjon

Kjennetegn: Hannen kan kjennes på sin blå og oransje strupe. Hunnen har en mer nøytral fjærdrakt. Begge har rødlig stjert.

Habitat: Blåstrupen hekker primært i fjellbjørkeskog og våtmarksnære vierkjerr. Den finnes i andre habitater som furu-/granskog og kan nordpå også hekke ved kysten.

Hekkebiologi: Reiret legges skjult på bakken og inneholder vanligvis 6-7 egg som ruges i to uker. Ungene mates i to uker.

Forflytninger: Norske blåstruper forlater hekkeområdene og trekker mot sørøst i august og september, og overvintrer blant annet i Pakistan og India. De kommer tilbake til hekkeplassene igjen i mai.

Utbredelse: Dvergsnipa hekker fra Sibir og vestover. I Norge finner vi den kun i Finnmark, der den er en sparsom hekkefugl.

Leveområde: Den legger sine reir oftest i relativt tørre habitat, opp mot tregrensa. Næringssøket under hekketiden foregår i små grunne vannansamlinger. Her finner de insekter og bløtdyr.

Forflytning: Man kan se arten i relativt store antall på høsttrekket, mer fåtallig om våren. Som mange av sine slektninger foretrekker dvergsnipa sand-, og mudderstrender under trekket. Høsttrekket har sin topp i september, og om våren kan man se den i mai.

Kjennetegn: Voksne fugler har lysegrå overside, hvitt bryst og underside. Vingespissene er svarte med hvit tupper. Øynene har gul iris, nebbet er gult med en rød flekk på undersiden, og beina er rosa. Arten bruker 4-5 år på å utvikle helt voksen fjærdrakt, men blir gradvis mer voksenlik jo eldre den blir. Helt unge fugler er mer ensartet brunlige.

Utbredelse: Hekker langs hele norskekysten, men spredte funn i innlandet er også gjort. Man kan finne gråmåken som solitær hekkefugl og som koloniruger, med kolonier opp i tusenvis av par. De største koloniene finnes i Nord-Norge.

Næring: Som de fleste av de store måkeartene er gråmåken en alteter. Man kan finne store ansamlinger ved for eksempel søppelplasser, og ved fiskerimottak.

Forflytinger: Man antar at de fleste norske gråmåkene trekker ut av landet om høsten i perioden september til november, til kyststrekningen Danmark til Portugal. Man ser mye gråmåke om vinteren også, men dette er sannsynligvis nordlige og østlige fugler. De starter å hekke i april.

Kjennetegn: Løvsanger har en myk fløytende og melodisk sang.

Utbredelse: Løvsangeren er mest tallrik i løvskog men finnes over hele landet i ulike habitater fra kystøyer til vierbeltet på fjellet. Løvsangeren er trolig vår mest tallrike spurvefugl.

Forflytninger: Den ankommer hekkeplassen i slutten av april/i løpet av mai og trekker i august-september til tropisk Afrika.

Hekkebiologi: Løvsanger legger 6-7 egg i et kulerundt reir som regel plassert godt skjult på bakken. Etter klekking mates ungene i reiret 13-14 dager, og i 10-12 dager utenfor reiret. Løvsangeren kan ha to reir i løpet av sesongen.