Albusnegl (Patella sp.) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Archeogastropoda Familie: Patellidae (Albusnegler) Slekt: Patella (Albusnegl) Art (sp.): Patella sp. (Albusnegl)
| To arter fins i norske farvann, men en art (Patella vulgata) er mest vanlig. Den andre arten (P. aspera) er kjent fra sterkt eksponerte steder i fjæresonen langs kysten fra Haugesund til Trøndelag mens P. vulgata er kjent langs hele kysten bortsett fra Hamningberg i Finnmark og østover til Russland. P. vulgata kan tåle saltholdighet ned til 25 promille og er vanligst fra øvre til midtre deler av fjæra. |
Blåskjell (Mytilus edulis) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Mytilidae (Blåskjellfamilien) Slekt: Mytilus Art: Mytilus edulis (Blåskjell)
| Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.
Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen. |
Brunalgar (Phaeophyta) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
| |
Grønnalger (Chlorophyta) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)
| Grønnalgene er den største og mest varierte gruppen av planktonalger som en finner i ferskvann. 90% av alle grønnalger finnes i ferskvann og bare 10% i sjøvann. I sjøvann er de fleste grønnalger bentiske (fastsittende). I ferskvann er de fleste grønnalgene planktoniske, men det finnes også bentiske grønnalger som danner trådformet belegg på stein og kvister.
Det er beskrevet flere tusen arter av grønnalger, men systematikken er usikker og det må antas at flere av artene bare er ulike former av samme art. |
Purpursnegl (Nucella lapillus) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Neogastropoda Familie: Muricidae (Purpursnegler, piggsnegler) Slekt: Nucella Art: Nucella lapillus (Purpursnegl)
| Kjennetegn: Seglehuset blir over 4 centimeter høyt og hver vinding har flere langsgående riller. Utseende varierer etter næringstilgang. Kan ligne strandsnegl men bare purpursnegl har en renne i enden av skallet der åpningen er.
Utbredelse: Purpursnegl er vanlig langs heile kysten, men er ikke registrert i indre Oslofjord. Finnes i midtre deler av fjæra, oppå rurbeltet eller i sprekker (det siste særlig på steder som er utsatt for bølger).
Næring: Purpursneglene er rovdyr på muslinger, rankeføttinger og børstemark, og borer hull i skjellet på byttet før den suger ut innholdet av dyrene.
Trusler: Tributyltinn, et stoff tidligere mye brukt som bunnstoffet til båter, likner mye på et av purpursneglens kjønnshormoner. Undersøkelser har vist at selv lave konsentrasjoner av dette stoffet i sjøvann kan føre til utvikling av hannlige kjønnsorganer hos hunn-sneglene. Dette medfører formerings-vanskeligheter og er en trussel for purpursnegl populasjoner langs kysten vår. |
Reker, tanglopper o.a krepsdyr (Crustacea Samlegruppe) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Samlegruppe: Crustacea Samlegruppe (Reker, tanglopper o.a krepsdyr)
| |
Rødalger (Rhodophyta) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger)
| |
Sauetang (Pelvetia canaliculata) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Pelvetia Art: Pelvetia canaliculata (Sauetang)
| Kjennetegn: Denne algen kan du finne i verna vikar, øvst oppe i fjøra over alle andre tangartar. Han har ikkje blærer, men “puter” i enden av greinene store delar av året, som kan minne om saueklover. Sauetang er mellom dei minste tangartane og er vanlegvis 7 – 12 cm lang.
Arten er ikkje funnen på Sørlandet og innover i Oslofjorden, men finst langs resten av kysten. |
Strandsnegler (Littorina sp.) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Mesogastropoda Familie: Littorinidae (Strandsneglefamilien) Slekt: Littorina (Strandsnegler) Art (sp.): Littorina sp. (Strandsnegler)
| Fem strandsnigelarter er kjent i Norge. Fire artar som finst langs heile kysten, er:
vanlig strandsnegl (= kattesnigel, stor strandsnegl) (L. littorea), butt strandsnegl (= grisetangsnigel) (L. obtusata, = L. littoralis), butt strandsnigel (L. mariae = L. fabalis), spiss strandsnigel (= steinsnigel) (L. saxatilis). De to butte strandsneglene skiller seg ut ved at spiret er sammentrykt. Mens L. obtusata hovedsaklig finnes på grisetang og blæretang, lever L. mariae litt dypere, oppå sagtang. De to artene kan skilles på formen på sneglehusopningen. L. littorea og L saxatilis er også relativt like, men kan skilles på leppenes vinkel i forhold til spiret. L. Saxatilis lever som regel i den øvre halvdelen av fjæra og L. littorea i den nedre halvdelen. |
Ålegras (Zostera marina) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Klasse: Liliopsida (Enfrøblader) Familie: Zosteraceae (Ålegrasfamilien) Slekt: Zostera (Ålegrasslekta) Art: Zostera marina (Ålegras)
| Ålegras ser ut som vanleg, 1/2 – 1 m høgt gras som veks på sand-muddarbotn og har røter som vanlege planter. Fargen varierer frå gras-grøn til blass gulbrun. På 1930 – 1940 tallet blei ålegras nesten utrydda på grunn av ein soppsjukdom, men i dag veks ålegraset igjen på mange av dei gamle veksestadane. |
Balanus sp. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Thecostraca Underklasse: Cirripedia (Rankeføttinger) Orden: Thoracica Familie: Balanidae (Rur) Slekt: Balanus Art (sp.): Balanus sp.
| Marin art som er funnet i Sælenvannet av Fyllingsdalen videregående skole. Rur lever fastsittende på klipper, brygger, båter o.l., men har en frittsvømmende larve. Sælenvannet har innsig av sjøvann når det er flo, og larven til rur har derfor kommet inn i vannet. |
Brachyura indet. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Brachyura (Krabber) indet: Brachyura indet.
| Dataene i denne gruppen er registrert i Kystovervåknings programmet under krabber. |