Brunalgar (Phaeophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/32845/50cb27af78ea4/bl__retang_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
| |
Fingertare (Laminaria digitata) |
![Fingertare](/innsendt/bilder/vedlegg/22208/574446b8ce2ca/fingertare_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Laminariales (Tare) Familie: Laminariaceae Slekt: Laminaria (Tare) Art: Laminaria digitata (Fingertare)
| Kjennetegn: Fingertaren veks nedst i fjøra og nedover i sjøen på meir utsette stader. Han liknar på stortaren, men stilken har relativt glatt overflate og er svært bøyeleg (du kan slå knute på han). |
Finsveig (Dictyosiphon foeniculaceus) |
![Finsveig](/innsendt/bilder/vedlegg/22191/5284cae0460b1/dictyosiphon_foeniculaceus_280_1e0.jpg) Bilde: Per Arvid Åsen (1980) | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Dictyosiphonales Familie: Dictyosiphonaceae Slekt: Dictyosiphon Art: Dictyosiphon foeniculaceus (Finsveig)
| Arten kan bli inntil 50 cm, er forgreina og lysebrun. Den er lettast å bestemma når den veks på den mørke og kraftige strandtagl’en, som antakeleg er det vanlegaste substratet den veks på. |
Grisetang (Ascophyllum nodosum) |
![Grisetang](/innsendt/bilder/vedlegg/22189/5744487ef2358/grisetang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Ascophyllum Art: Ascophyllum nodosum (Grisetang)
| Kjennetegn: Grisetangen (0.3 – 2 m) er den andre tangarten med blærer. Han er lett å skilje frå blæretang, med sin lyse, gulbrune til olivengrønne farge og blærer som sit enkeltvis. Dessutan er grisetangen tjukkare, utan midtribbe og meir solid, ja nesten lêrliknande.
Leveområde: Veks ofte saman med blæretang og då som regel like nedanfor blæretangen i fjøra. Heller ikkje denne tangarten er å finne på bølgjeutsette stader.
Utbredelse: Grisetang finnst langs heile kysten.
Aldersbestemming: Det er mogleg å finne ut kor gammal grisetangen er. Dersom han ikkje har noka blære eller berre ei, er han inntil tre år gammal. For kvar ny blære oppover på “hovudstamma” har han vorte eitt år eldre. |
Grønnalger (Chlorophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/21425/50cb0ad786cc6/gr__nnalge_1200x900_2_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)
| Grønnalgene er den største og mest varierte gruppen av planktonalger som en finner i ferskvann. 90% av alle grønnalger finnes i ferskvann og bare 10% i sjøvann. I sjøvann er de fleste grønnalger bentiske (fastsittende). I ferskvann er de fleste grønnalgene planktoniske, men det finnes også bentiske grønnalger som danner trådformet belegg på stein og kvister.
Det er beskrevet flere tusen arter av grønnalger, men systematikken er usikker og det må antas at flere av artene bare er ulike former av samme art. |
Havsalat (Ulva lactuca) |
![Havsalat](/innsendt/bilder/vedlegg/22167/5745779dd4e41/havsalat_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Ulvales Familie: Ulvaceae Slekt: Ulva Art: Ulva lactuca (Havsalat)
| Havsalat er flat i forma, og med unntak av i vitskaplege samanhengar er det akseptabelt å kalle alle grøne bladforma algar i Noreg for havsalat. |
Krusflik (Chondrus crispus) |
![Krusflik](/innsendt/bilder/vedlegg/22177/574587d1814fe/krusflik_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Gigartinales Familie: Gigartinaceae Slekt: Chondrus Art: Chondrus crispus (Krusflik)
| Kjennetegn: Algen er flat og litt bruskliknande å ta i, 5 – 20 cm høg. Han kan likne på vorteflik når denne manglar “vortene”. Då kan du sjå på den nedre delen av planta om han er flat (krusflik) eller bogar litt (vorteflik). Arten er mørkeraud og veks ned til 15 m dyp langs heile kysten. |
Martaum (Chorda filum) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22202/581c5bd0d2f15/martaum_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Laminariales (Tare) Familie: Chordaceae Slekt: Chorda Art: Chorda filum (Martaum)
| Martaum kan bli fleire meter lang og er ein velkjend sommeralge i beskytta område langs heile kysten, med mange dialektnavn. Han består av 2 – 5 mm tjukke trådar, som er nokså sterke. Somme stader kan det vere så tett med martaum at han kan setje seg fast i propellen på småbåtar og bli eit mareritt for båtføraren. Den er vanlegast på beskytta stader. |
Rekekloslekta (Ceramium) |
![Rekeklo](/innsendt/bilder/vedlegg/20973/574576e293e37/rekeklo_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Ceramiales Familie: Ceramiaceae Slekt: Ceramium (Rekekloslekta)
| Greinene til denne slekta endar i ei kloliknande form. Algen kan bli opptil 20 cm lang, men i mange tilfelle er individa så små at du så vidt kan sjå klørne med berre auget. Rekeklo kan vekse på steinar og fjell, og på andre algar. |
Rødalger (Rhodophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/32846/50cb3a11aae32/r__dalge_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger)
| |
Sagtang (Fucus serratus) |
![Sagtang](/innsendt/bilder/vedlegg/22193/5745a6d422893/sagtang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus serratus (Sagtang)
| Kjennetegn: Sagtang (30 – 60 cm) manglar blærer og er lett å kjenne igjen ettersom han har ein sagtagga ytterkant. Han finst sjeldan i fjøra, men du kan ofte sjå han like nedanfor. På meir bølgjeutsette stader er sagtangen smalare og har ikkje så markante tenner som på verna stader. |
Skolmetang (Halidrys siliquosa) |
![Skolmetang](/innsendt/bilder/vedlegg/22205/5284d2655fbfd/halidrys_siliquosa_280_1e0.jpg) Bilde: Per Arvid Åsen (1980) | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Cystoseiraceae Slekt: Halidrys Art: Halidrys siliquosa (Skolmetang)
| Dette er den tredje arten med blærer, men han skil seg frå dei andre ved at blærene er avlange og alltid plasserte i enden av ei grein. Skolmetang (20 – 30 cm) kan finnast frå like nedanfor fjøra og vidare nedover i sjøen. |
Sukkertare (Saccharina latissima) |
![Sukkertare](/innsendt/bilder/vedlegg/22214/5745711ee4669/sukkertare_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Laminariales (Tare) Familie: Laminariaceae Slekt: Saccharina Art: Saccharina latissima (Sukkertare)
| På meir verna stader vil ein i staden for stortareskog finne sukkertareskog, jamvel om denne skogen vanlegvis ikkje er så tett som stortareskogen kan vere. Medan stortaren må leggje mykje energi i ein sterk stilk for å tole draget i sjøen, slepp sukkertaren lettare unna sidan han lever i rolegare vatn. Han bruker difor mykje av energien til å ha eit stort blad. Ulempa med stilt vatn er at tarebladet kan bli sterkt grodd, slik at det taper evna til å fotosyntetisere.
Kjennetegn: Bladet er mykje lengre enn det er breitt og så stort at det ofte legg seg utover botnen. Randen av bladet er noko bølgete. Det er også midtpartiet oppover langs bladet. Mangler midtribbe som skiller den frå butare. |
Tare-epifyttar (Phaeophyta Samlegruppe) |
| Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Samlegruppe: Phaeophyta Samlegruppe (Tare-epifyttar)
| Påvekstorganismar på stortare |
Vanlig grønndusk (Cladophora rupestris) |
![Grønndusk](/innsendt/bilder/vedlegg/22163/5745aa4d94bb8/gronndusk_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Cladophorales Familie: Cladophoraceae Slekt: Cladophora (Grønnduskslekta) Art: Cladophora rupestris (Vanlig grønndusk)
| Arten er ein av dei få som kan bestemmast overflatisk, spesielt på den kraftige mørkegrøne fargen. Den gjerne tett buskete, men kan òg finnast utstrekt på fjell, t.d.under Grisetang. Vanleg grøndusk er ein vanleg art som du kan vente å finne. |