Andre brunalgar (Phaeophyta Samlegruppe) |
| Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Samlegruppe: Phaeophyta Samlegruppe (Andre brunalgar)
| Innsamling med trekantskrape |
Blæretang (Fucus vesiculosus) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22195/574412347f701/blaretang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus vesiculosus (Blæretang)
| Kjennetegn: Er ein av fire tangartar som har blærer, typisk parvis. Bladet har ei tydeleg midtribbe. Blæretangen er svært variabel i forma og på stader med mykje bølgeslag kan han mangle blærer. Formeringsorgana som vert utvikla om våren og sommaren i enden av nokre av greinene er ovale og oppsvulma i moden tilstand men må ikkje forvekslast med blærer.
Leveområde: Likar ikkje for kraftige bølgjer, så du vil ikkje finne han på utsette stader. Ei lita vernande vik kan vere nok til at du likevel finn han på slikestader. |
Brunalgar (Phaeophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/32845/50cb27af78ea4/bl__retang_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
| |
Draugtare (Saccorhiza polyschides) |
| Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Laminariales (Tare) Familie: Phyllariaceae Slekt: Saccorhiza Art: Saccorhiza polyschides (Draugtare)
| |
Fingertare (Laminaria digitata) |
![Fingertare](/innsendt/bilder/vedlegg/22208/574446b8ce2ca/fingertare_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Laminariales (Tare) Familie: Laminariaceae Slekt: Laminaria (Tare) Art: Laminaria digitata (Fingertare)
| Kjennetegn: Fingertaren veks nedst i fjøra og nedover i sjøen på meir utsette stader. Han liknar på stortaren, men stilken har relativt glatt overflate og er svært bøyeleg (du kan slå knute på han). |
Grisetang (Ascophyllum nodosum) |
![Grisetang](/innsendt/bilder/vedlegg/22189/5744487ef2358/grisetang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Ascophyllum Art: Ascophyllum nodosum (Grisetang)
| Kjennetegn: Grisetangen (0.3 – 2 m) er den andre tangarten med blærer. Han er lett å skilje frå blæretang, med sin lyse, gulbrune til olivengrønne farge og blærer som sit enkeltvis. Dessutan er grisetangen tjukkare, utan midtribbe og meir solid, ja nesten lêrliknande.
Leveområde: Veks ofte saman med blæretang og då som regel like nedanfor blæretangen i fjøra. Heller ikkje denne tangarten er å finne på bølgjeutsette stader.
Utbredelse: Grisetang finnst langs heile kysten.
Aldersbestemming: Det er mogleg å finne ut kor gammal grisetangen er. Dersom han ikkje har noka blære eller berre ei, er han inntil tre år gammal. For kvar ny blære oppover på “hovudstamma” har han vorte eitt år eldre. |
Grønnalger (Chlorophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/21425/50cb0ad786cc6/gr__nnalge_1200x900_2_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)
| Grønnalgene er den største og mest varierte gruppen av planktonalger som en finner i ferskvann. 90% av alle grønnalger finnes i ferskvann og bare 10% i sjøvann. I sjøvann er de fleste grønnalger bentiske (fastsittende). I ferskvann er de fleste grønnalgene planktoniske, men det finnes også bentiske grønnalger som danner trådformet belegg på stein og kvister.
Det er beskrevet flere tusen arter av grønnalger, men systematikken er usikker og det må antas at flere av artene bare er ulike former av samme art. |
Havsalat (Ulva lactuca) |
![Havsalat](/innsendt/bilder/vedlegg/22167/5745779dd4e41/havsalat_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Ulvales Familie: Ulvaceae Slekt: Ulva Art: Ulva lactuca (Havsalat)
| Havsalat er flat i forma, og med unntak av i vitskaplege samanhengar er det akseptabelt å kalle alle grøne bladforma algar i Noreg for havsalat. |
Kjerringhår-slekta (Desmarestia) |
| Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Desmarestiales Familie: Desmarestiaceae Slekt: Desmarestia (Kjerringhår-slekta)
| Dei to mest vanlege artane i Noreg er Vanleg Kjerringhår (Desmarestia aculeata) og Mjukt kjerringhår (Desmarestia viridis). Dei er relativt lange algar. Vanleg kjerringhår har relativt harde greiner med tornaktige endeskot, mens mjukt kjerringhår er meir delikat og har i motsetning til fyrstnemnde parvis forgreining. Dei finst ikkje i fjøra, anna enn lausrevne individ, men finst frå 1 m og nedover. |
Martaum (Chorda filum) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22202/581c5bd0d2f15/martaum_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Laminariales (Tare) Familie: Chordaceae Slekt: Chorda Art: Chorda filum (Martaum)
| Martaum kan bli fleire meter lang og er ein velkjend sommeralge i beskytta område langs heile kysten, med mange dialektnavn. Han består av 2 – 5 mm tjukke trådar, som er nokså sterke. Somme stader kan det vere så tett med martaum at han kan setje seg fast i propellen på småbåtar og bli eit mareritt for båtføraren. Den er vanlegast på beskytta stader. |
Planteriket (Plantae) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/32843/5135ad8e63221/hvitveis_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket)
| Til planteriket regnes moser, karplanter og alger. I planteriket finner vi organismer som varierer mye i form og størrelse, fra mikroskopiske alger til kjempestore trær. Felles for alle planter er at de driver fotosyntese ved hjelp av det grønne fargestoffet klorofyll som finnes i plantecellene.
I fotosyntesen bruker plantene sollys, vann og karbondioksid og danner organiske forbindelser og oksygen. Planter og fotosyntetiserende bakterier er de eneste organismene som kan benytte solenergien på denne måten. De danner dermed livsgrunnlaget for andre organismer som trenger oksygen og mat i form av organiske forbindelser for å leve.
Planter kan ikke bevege seg slik som dyr kan, og de kan dermed ikke flytte seg rundt for å finne mat, vann eller ly og varme. Likevel finner vi planter nesten overalt i verden, fordi de ulike plantene er spesialtilpasset det området de lever i. |
Sagtang (Fucus serratus) |
![Sagtang](/innsendt/bilder/vedlegg/22193/5745a6d422893/sagtang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus serratus (Sagtang)
| Kjennetegn: Sagtang (30 – 60 cm) manglar blærer og er lett å kjenne igjen ettersom han har ein sagtagga ytterkant. Han finst sjeldan i fjøra, men du kan ofte sjå han like nedanfor. På meir bølgjeutsette stader er sagtangen smalare og har ikkje så markante tenner som på verna stader. |
Vanlig grønndusk (Cladophora rupestris) |
![Grønndusk](/innsendt/bilder/vedlegg/22163/5745aa4d94bb8/gronndusk_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Cladophorales Familie: Cladophoraceae Slekt: Cladophora (Grønnduskslekta) Art: Cladophora rupestris (Vanlig grønndusk)
| Arten er ein av dei få som kan bestemmast overflatisk, spesielt på den kraftige mørkegrøne fargen. Den gjerne tett buskete, men kan òg finnast utstrekt på fjell, t.d.under Grisetang. Vanleg grøndusk er ein vanleg art som du kan vente å finne. |