miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Bløtdyr (Mollusca)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)

Bløtdyrene blir også kalt mollusker, og omfatter bl. a. muslinger, snegl, blekksprut og sjøtenner. Selv om det ytre utseende varierer mye hos de forskjellige klassene av bløtdyr, er den fundamentale oppbygningen lik. Molluskene er den nest største gruppen av evertebrater.

Blåskjell (Mytilus edulis)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Bivalvia (Muslinger)
Underklasse: Pteriomorpha
Familie: Mytilidae (Blåskjellfamilien)
Slekt: Mytilus
Art: Mytilus edulis (Blåskjell)

Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.

Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen.

Brunalgar (Phaeophyta)
Bilde: Siri Skoglund
Rike: Chromista (Det gule riket)
Rekke: Ochrophyta
Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
 
Fjæremark (Arenicola marina)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Annelida (Leddormer)
Klasse: Polychaeta (Mangebørstemark)
Orden: Capitellida
Familie: Arenicolidae
Slekt: Arenicola
Art: Arenicola marina (Fjæremark)

Kjennetegn: Dersom vi ikke graver i sanden, kan vi vanligvis ikke se fjæremarken. Vi kan likevel observere fjæremarken indirekte gjennom ekskrementene som skyves ut av sandkanalene, og blir liggende som kveiler rundt åpningen. Marken blir oppptil 35 cm lang og er rød (gjerne med blåskjær), rosa, gul, grønn eller olivenfarget.

Leveområde: Fjæremarken trives både i rein og mudrete sand hvor den spiser detritus.

Utbredelse: Den finnes langs hele kysten både på eksponerte og ueksponerte steder.

Grønnalger (Chlorophyta)
Bilde: Siri Skoglund
Rike: Plantae (Planteriket)
Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)

Grønnalgene er den største og mest varierte gruppen av planktonalger som en finner i ferskvann. 90% av alle grønnalger finnes i ferskvann og bare 10% i sjøvann. I sjøvann er de fleste grønnalger bentiske (fastsittende). I ferskvann er de fleste grønnalgene planktoniske, men det finnes også bentiske grønnalger som danner trådformet belegg på stein og kvister.

Det er beskrevet flere tusen arter av grønnalger, men systematikken er usikker og det må antas at flere av artene bare er ulike former av samme art.

Reker, tanglopper o.a krepsdyr (Crustacea Samlegruppe)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Samlegruppe: Crustacea Samlegruppe (Reker, tanglopper o.a krepsdyr)
 
Sjøfugl (Aves Sjøfugl)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Aves (Fugler)
indet: Aves Sjøfugl (Sjøfugl)

Her ligger registreringer frå Kystprogrammet av ubestemte fugler i fjæra.

Stort kamskjell (Pecten maximus)
Bilde: Per-Otto Johansen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Bivalvia (Muslinger)
Underklasse: Pteriomorpha
Familie: Pectinidae (Kamskjell)
Slekt: Pecten
Art: Pecten maximus (Stort kamskjell)

De store kamskjellene er festet med byssustråder når de er små, men blir senere frittlevende og kan svømme over korte avstander for å slippe unna fiender, eller for å finne et gunstigere levested. De nytter vannjett-prinsippet og rører seg ved hjelp av en kraftig muskel som raskt åpner og lukker skjellet. Lever på sandbunn på 10 til ca.100 meters dyp. Der er likevel ikke uvanlog å finne skalldeler av døde skjell på grunnere vann.

Brachyura indet.
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Malacostraca (Storkreps)
Orden: Decapoda (Tifotkreps)
Underorden: Brachyura (Krabber)
indet: Brachyura indet.

Dataene i denne gruppen er registrert i Kystovervåknings programmet under krabber.